Kongekrabbeinvasjonen ga forvaltningen og forskningen store utfordringer siden kunnskapsnivået om artens effekter på økosystemet var svært lav. Hva vet vi nå om kongekrabbens effekter på andre arter?
I startfasen av invasjonen var forskerne på etterskudd, og manglet i stor grad gode data på bunndyr i Finnmark og Troms. I dag er kunnskapsnivået blitt mye større vi vet mere om kongekrabbens effekter på andre deler av økosystemet. Kongekrabben har vært en plagsom bifangst for fiskere i Øst-Finnmark, men er i dag også blitt en viktig inntektskilde for kystbefolkningen.
Det er reist en rekke spørsmål om kongekrabben:
-kan kongekrabbe omdanne og foredle «skitt» som havner på havbunnen til høyverdig godt betalt mat?
-vil kongekrabben spise opp bunndyrene og legge bunnen øde?
-vil kongekrabbe spise opp fiskeegg og yngel og rasere de andre fiskeriene?
-hvilke direkte og indirekte effekter har kongekrabben på andre arter i økosystemet?
Professor Torstein Pedersen ved Institutt for Arktisk og marinbiologi forteller om kongekrabbens effekter.