Karriereintervju

Ble sin egen sjef

Tilfeldigheter? Kanskje litt, dét også!
– Under studiene kom jeg sammen med en som studerte informatikk. Jeg syntes det så interessant ut og begynte å utvikle og designe hjemmesider på fritiden. Dette var lenge før «alle» hadde sin egen blogg, så nettsiden inneholdt ganske mye forskjellig – dikt jeg likte fra studiet og Photoshop-eksperimenter, blant annet. Men det var veldig artig, og etter hvert ble trangen til å skape digitale ting større – og jeg måtte finne ut hvordan jeg kunne lære mer av det, forteller hun.

Fundament under studietiden
Veldig mange går rundt med en drøm om å kunne starte opp egen virksomhet, og mulighetene for å leve for den ideen man lever av. Dette var ikke tilfelle for henne.
– Nei, tvert imot egentlig. Jeg var fast bestemt på å ikke starte egen virksomhet. Jeg vokste opp med ei mor som drev egen klesbutikk. På nært hold fikk jeg se at det å drive egen virksomhet er veldig tøft, og jeg bestemte meg tidlig for at denne belastningen ikke var noe jeg selv ønsket å påta meg. Men så ble det slik likevel, forteller hun.
Med språkstudier som et akademisk fundament gikk hun videre på utdanningsløpet på IT-akademiet, og uten at det egentlig lå en klar tanke eller strategi bak, ble mange kunderelasjoner skapt allerede i studietiden.
– Vi var tre jenter som startet Gnist Design, og vi jobbet med prosjekter under studiene som gjorde at vi kom i kontakt med markedet – med kunder som vi senere har gjort oppdrag for. Dette var vår viktigste starthjelp – for den gangen kan jeg ikke si at vi fikk så mye økonomisk støtte til etablering fra de kanalene vi håpet kunne bidra med sånt, forteller hun.

Det store taktskiftet
Veien fra oppstarten til at virksomheten ble solid nok til å kunne leve av, var lang. De tre jentene som startet det hele, ble til to, og veksten lot vente på seg. Dels var dette et resultat av frivillig valgt nøkternhet, men også på grunn av særegenhetene i bransjen. Alle kjente noen som kunne «lage en hjemmeside». Gnist Design så dagens lys på et tidspunkt da «dot-com-bobla» hadde sprukket, og forsiktighet var helt nødvendig for at IT-bedrifter skulle oppnå tillit i markedet.
– Det var absolutt ikke fett i starten, det skal jeg ærlig innrømme. Men vi hadde jo troen på ideen vår, selv om vi bevegde oss langsomt. Sannsynligvis er det helt nødvendig med en solid porsjon naivitet og pågangsmot dersom man skal lykkes, og ikke minst tålmodighet. Sett i ettertid er det naturligvis lett å si at vi burde gjort ting annerledes i begynnelsen, men vi klarte å styre unna de største tabbene, forklarer hun.
– Hva var det som ble avgjørende for dere?
– Den store endringen skjedde jo etter at vi tok steget ut og valgte å bli AS. Vi knyttet til oss eksterne styremedlemmer som jobbet dynamisk, og vi fikk ansatt en daglig leder som ikke hadde noen tilknytning til Gnist design fra før av. Dette har gjort at hver enkelt av oss har fått konsentrere oss om det vi er god på, sier hun.

Hvorfor engelsk ved UIT?
Det var kjærligheten som brakte meg til Tromsø, og møtet med en kjekk nordmann mens jeg var på ferie. Jeg var jo i en situasjon der jeg var tvunget til å flytte på meg uansett for å kunne ta høyere utdanning, og da var det ikke så dramatisk å flytte sammen med ham nordover til Tromsø. Studier i engelsk og etter hvert fransk passet med det jeg den gang så for meg som et fremtidig yrke – som tolk.

Beste minne fra selve studiet:
Det jeg husker aller best fra innholdet i studiene, er selvsagt det som har fått betydning og nytte i senere arbeidsliv, og det er det faktisk en del av – selv om yrkesplanene mine var temmelig annerledes da jeg valgte studium. Store deler av studiet handlet om litteraturanalyse, og evnen til å se ting fra ulike vinkler. Å argumentere for sine valg er ofte avgjørende for å lykkes med å løse problemer, også når det dreier seg om brukervennlighet på en nettside. Dessuten kommer vi heller ikke bort ifra at språkkunnskap er svært nyttig uansett bransje eller yrke.

Min karrierevei
Emma Johansson

Øyeblikket som definerte karriereveien:
Gjennom oppveksten hadde jeg dragning mot både realfagene og humaniora – det rent logiske og det kunstneriske – og da er det kanskje ikke så rart at jeg som yrkesaktiv jobber med både design og utvikling. Det enkeltøyeblikket jeg husker best, og som kanskje ble definerende for meg, var da jeg for aller første gang logget meg på internett, på slutten av nittitallet. Erfaringen med de grenseløse mulighetene ble overveldende; jeg var ikke lenger bare i Sverige, men var tatt helt til USA ved hjelp av tastetrykk!