– Kanskje kan vi bidra med en brikke for å behandle kreft?

Er 6 millioner kroner fra Kreftforeningen det som skal til for å finne ut hvordan vi skal gå til krig mot kreftcellene? Det er ikke hver dag man blir tildelt millioner av kroner, men i skarp konkurranse om midlene har forskningsgruppa ledet av Terje Johansen lykkes i å nå opp. 
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 22.11.17 10:45 Oppdatert: 22.11.17 09:44
Tromsø

På vegne av forskningsgruppa kunne Terje Johansen ta imot hele 6 millioner kroner fra Kreftforeningen. Foto: Kreftforeningen

Nå er det klart at forskningsgruppa han leder, Molekylær kreftforskningsgruppe, får hele 6 millioner kroner av midlene Kreftforeningen deler ut i år, som støtte til sitt nye forskningsprosjekt. Totalt sett deler Kreftforeningen ut 170 millioner kroner dette året.

 – Når man skriver en søknad håper man jo alltid at den går inn, men helt sikker kan man aldri være. Vi var forberedt på at det kunne bli en nedtur, men kom oss gjennom nåløyet. Faktisk fikk vi nesten den summen vi hadde søkt om, så dette er vi veldig glade for, sier prosjektleder Terje Johansen.

Utvikle nye behandlingsmetoder

Autofagi er en renovasjonsprosess i cellene våre der skadde og giftige komponenter blir brutt ned og byggesteiner resirkulert. Stress, som mangel på oksygen og næring, øker autofagien. Forskningsgruppa fra UiT har vist at autofagi kan være en målrettet, selektiv prosess.

Prosjektet deres skal undersøke faktorer som regulerer responser på manglende oksygen i kreftceller, og som brytes ned ved autofagi.  Studien har som målsetting å utvikle nye behandlingsmetoder mot aggressive kreftceller som er motstandsdyktige mot dagens behandling. 

Kan bidra med en brikke

Bare 13 % av årets søkerne fikk innvilget støtte fra Kreftforeningen, og blant dem er det kun 7 prosjekter som driver med grunnforskning. Nå er forskningsgruppa sikret drift i fire nye år, og planene for disse årene er klare:

– Vi har ikke først og fremst som mål å kurere kreft, det overlater vi til mange andre forskere, men kanskje kan vi bidra med en brikke som fører til utvikling av en ny og bedre behandling, forteller Johansen.

Utspekulerte celler

Aggressive kreftceller er motstandsdyktige mot mange av dagens behandlingsformer, og det er stadig behov for å forske seg fram til nye behandlingsformer.

I normale celler hemmer autofagi kreftutvikling, men i en svulst utnytter kreftcellene autofagi for å overleve sult og oksygenmangel. Dette skjer når en kreftsvulst vokser uten nok blodforsyning og når kreften sprer seg.

– De er utspekulerte, disse kreftcellene, så de utnytter autofagi for å overleve sult og oksygenmangel, forteller Johansen.

– Denne utspekulertheten er noe vi må bruke mot dem, sånn at vi klarer å lure kreftcellene. Angripe med moderne verktøy, fortsetter han.

Stor forpliktelse

Midlene består av penger Kreftforeningen har fått av støttespillere, medlemmer og givere som vil bidra til mer kunnskap, bedre diagnosering og mer effektiv behandling av kreft.

– Å motta innsamlede midler forplikter veldig, men vi kan ikke garantere at vi finner ting, forteller Johansen.

– Ting skjer jo ofte veldig raskt innen forskningen, men når det gjelder grunnforskning må vi smøre oss med mer tålmodighet. Man kan gjerne forvente 10 til 20 år før oppdagelsene våre fører til utvikling på feltet, avslutter han.

Les også: Forskergruppe fikk 25 millioner kroner!

Les også: Autofagi og kreft: Et tveegget sverd

Les også: Kan finne en av-bryter til kreft

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 22.11.17 10:45 Oppdatert: 22.11.17 09:44
Tromsø
Vi anbefaler