Om forskningsgruppen

Formålet til forskningsgruppen Helsepsykologi er:

Å frembringe økt kunnskap om ulike menneskers og gruppers måte å forholde seg til områder av livet med konsekvenser for egen helse er av betydelig samfunnsinteresse og er i tråd med Universitetets samfunnsoppdrag. Samfunnet har et ansvar for forskning og helsepolitikk basert på kunnskap om risiko- og beskyttende faktorer knyttet til helse, samt et ansvar for å fremskaffe kunnskapsbasert informasjon, intervensjoner og relevant opplæring/utdanning. Per i dag bedrives forskjellige forskningsprosjekter relatert til helsepsykologi innenfor ulike fagområder, men forskerne har begrenset samarbeid med hverandre. Forskningsgruppen kan ved Universitetet i Tromsø bli et forskningssenter i helsepsykologi og konsentrere kunnskapsproduksjonen på området slik at forskere og myndigheter kan nyttiggjøre seg bedre den eksisterende kunnskapsproduksjonen innen fagfeltet.

Strategi for forskningsgruppens fremtidige prosjekter

De fremtidige folkesykdommene i 2020 kommer i følge WHO til å bli psykiske lidelser i form av depresjoner, angst og rusmiddelmisbruk, fedme og fedme-relaterte sykdommer, diabetes, hjerte- og kar lidelser, samt kreftsykdommer. Utviklingen av disse helseproblemene og tilfriskningen i etterkant influeres i stor grad av enkeltindividets atferd og livsstil. Her spiller psykologiske faktorer en vesentlig rolle. Til tross for de store vinningene i biomedisinsk behandling, regnes en integrert biopsykososial tilnærming som avgjørende om disse sykdommene skal kunne forebygges, reduseres eller utsettes til senere i livet på en mer effektiv måte enn hva tilfellet er i dag. Dette gjelder særlig med tanke på antallet eldre mennesker som stadig øker.

Det er det longitudinelle forskningsdesignet som er best egnet til å fremskaffe god kunnskap om utviklingsforløp, risiko- og beskyttende faktorer, eller hvilke forklaringsmekanismer som gjelder. Universitetet i Tromsø har en lang tradisjon for forløpsundersøkelser gjennom Tromsø-undersøkelsene fra 1974. En tilsvarende undersøkelse som spesielt adresserer helsepsykologiske aspekter forbundet med helse er imidlertid ikke gjennomført i Nord-Norge.

I Samhandlingsreformen publisert av Norske helsemyndigheter i 2009 legges det stor vekt på å styrke det forebyggende arbeidet, fremfor å kun satse på behandlingsforskning. Norge bruker mest penger i verden på helse, men får ikke mest helse igjen sammenlignet med andre land. Reformen trekker videre frem viktigheten av helseforebyggende arbeid slik at den eldre befolkningen holder seg friske lengst mulig. Forskningsgruppens mål er å utvikle langsgående og større forløpsprosjekt som det kan søkes forskningsmidler om til doktorgradsstipend.

Problemstillingsområder

  • Søvn
  • Fedme
  • Fysisk aktivitet
  • Subjektive helseplager
  • Angst og depressive plager
  • Bruk av rusmidler
  • Helserelatert atferd, eks. spiseatferd.

Forskningstilnærminger

Virksomheten i forskningsgruppen har vært drevet som en serie enkeltprosjekter av de ulike medlemmene. Den vitenskapelige produksjonen til enkeltforskerne har vært god. Denne ordningen vil derfor fortsette. Men virksomheten vil fremover i tid organiseres mot etablering av ett eller flere fellesprosjekter som kan tilføre gruppen finansiering og knytte flere mastergrads-, profesjons- og doktorgradsstipendiater til gruppen.

 

Fellesprosjekter

Søvn og søvnrelaterte helseplager

Det er anslått av ca. 10-15 % av befolkningen til enhver tid lider av alvorlige eller langvarige søvnlidelser. Det er stor variasjon i omfang og hyppighet, likeså grunner til søvnvansker. Det er i hovedsak to forhold som influerer på søvn og søvnlengde. Dette er akkumulasjon av søvnbehov som styres av en homeostase-prosess. Søvnbehovet øker dess lengre tid en person er våken. Det andre er en biologisk døgnrytmestyrt prosess. Den biologiske døgnrytmen er imidlertid ca. 11 minutter lengre enn 24 timer og trenger derfor lysstimulering for å nullstille seg hver morgen. Det spesielle med Nord-Norge og Tromsø er at mengden lys om morgenen varierer betydelig over årstidene. I ca. to måneder (november-januar) mangler lysstimulering om morgenen fullstendig, noe som høyner risikoen for en faseforskyvning i leggetid og innsovning. Dette fører vanligvis til økt tretthet og redusert dagsfunksjon i mørketiden. Noen mennesker er også mer sårbare for disse årstidsendringene i lysstimulering, og utvikler såpass med søvn­problemer og affektive problemer (eks. depresjoner) at psykologisk/psykiatrisk behandling er påtrengt. På tross av Tromsøs unike posisjon som et naturlig laboratorium for å bedrive forskning på døgnrytmer og betydningen av dette for helse, kognitiv, sosial og arbeidsmessig funksjon, er det gjennomført overraskende få studier. Forskningsgruppens formål er derfor å etablere forløpsundersøkelser som kan belyse risiko- og beskyttende faktorer for helse og funksjonsmessige problemer knyttet til årstider og mørketid, samt å bidra med kunnskap om hvordan slik årstidsvariasjon best kan forebygges og behandles ved hjelp av psykologiske midler.

Kunnskapsoppsummeringer

Forskergruppen bedriver allerede fellesprosjekter knyttet til kunnskapsoppsummeringer, hovedsakelig ved bruk av metaanalyse metodikk for å oppsummere hva vi så langt vet om effekten av ulike forebyggings- og behandlingstiltak. Utover formålet om å identifisere den sanne størrelsen på effekter av intervensjoner og tiltak, kan slike studier også fremskaffe ny kunnskap om hva som predikerer variasjon i behandlingseffekter. Forskergruppen har derfor som mål å utvikle flere slike prosjekter eksempelvis knyttet til effekten av behandlings- og forebyggende tiltak ovenfor seksuelle overgrep, betydningen av forebyggende tiltak for eldre mennesker og opplevd livskvalitet eller subjektiv helse, behandlingseffekter av fedme­operasjoner i forhold til opprettholdelse av vekttap, eller behandlingseffekter av plastisk kirurgi for psykososiale variabler.

Analysemetoder i forskergruppen

Forskergruppen har god kompetanse i statistisk analyse av en rekke typer data, eksempelvis kvantitative forløpsdata og kvalitative analyser av intervjuedata

  • Regresjons- og variansanalyser, herunder repeterte variansanalyser og multivariate analyseformer (MANOVA).
  • Analyser av repeterte målinger hvor avhengig i data er et problem (eks. linear mixed modeling og GEE).
  • Latent vekstkurvemodellering
  • Eksplorative og konfirmatoriske faktoranalytiske tilnærminger
  • Strukturelle ligningsmodeller
  • ROC analyser (analyse av sensitivitet og spesifisitet, eks. ved diagnostiske tester)