Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i arkeologi og anbefales tatt i 1. studieår. Det passer også som valgemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, norrøn filologi, geologi og biologi.

Kan ikke tas som enkeltemne.

Innhold

Emnet tar opp sentrale problemstillinger innen den kulturhistoriske utviklingen i fra steinalder og frem til historisk tid i Norden, med særlig henblikk på Nord-Norge og de tilstøtende områder i det nordlige Fennoskandia.

I løpet av kurset vil studenten få kunnskap om de endringer i økonomi, bosetting og sosiale forhold som finner sted. Emnet dekker utviklingen fra steinalderens jeger-samlersamfunn over jordbrukssamfunn og høvdingedømmer til de tidlige statssamfunn i vikingtid og mellomalder, og vil ta opp de ulike faktorer som har påvirket denne utviklingen. Det vil bli gitt innsikt i den regionale variasjon som finnes i Norden.

Kurset gir kjennskap både til gjenstandsmaterialet (gjennom materialkurs) og til de viktigste kulturminner (boplasstyper, graver, hellerisninger med mer) i perioden. Det gir videre en introduksjon til de for tiden mest sentrale arkeologiske problemstillinger knyttet til livet i nord i perioden.

ARK-1005 har en obligatorisk ekskursjon hvor man besøker ulike kulturminner og studerer deres landskapsmessige kontekst.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal ha:

Kunnskap om sentrale trekk i den kulturhistoriske utviklingen fra pionerbosetningen til etter-reformatorisk tid i Norden med særlig henblikk på nordre Fennoskandia og Nord-Norge

Forståelse av den økonomiske, bosettingsmessige og sosiopolitiske utvikling fra steinalder til etter reformatorisk tid

Innblikk i regional variasjon og de ulike faktorer som har preget den kulturhistoriske utviklinga

Basiskunnskaper om det arkeologiske gjenstandsmaterialet samt kulturminnetyper og tidsrom

Forståelse av hvordan arkeologer konstruerer kunnskap om fortiden på bakgrunn av arkeologisk materiale

Oversikt over hvordan skiftende forskningssyn og ulike samfunnsmodeller har prega beskrivelsen og forståelsen av utviklinga i nord, sett i sammenheng med omkringliggende områder

Basiskunnskap om nordisk kulturhistorie, som er et grunnlag til å gå videre med selvstendige studier i arkeologi

En oversikt over førhistorien som kan brukes i andre sammenhenger

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

Problematisere den kulturhistoriske beskrivelsen med referanse til forskningshistorie, modellbruk og ulike kildekategorier

Ha basisferdigheter når det gjelder å gjenkjenne det arkeologiske materialet (gjenstander/-kulturminnetyper) og kunne knytte det til en kulturhistorisk kontekst

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk

Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk rettes til instituttet.

Undervisning

Eksamen

Arbeidskrav

For å kunne fremstille seg til eksamen, må studenten ha innlevert alle fire mappeoppgavene. Oppgavene leveres til nærmere angitte frister i løpet av semesteret. For å kunne få en endelig eksamenskarakter må studenten ha deltatt på en obligatorisk ekskursjon ved slutten av semesteret.

Eksamen

Karaktergivende eksamen er en mappevurdering som består av 4 skriftlige innleveringer, hver på 4-5 sider (ca. 1500 ord) som leveres til nærmere oppgitte frister i løpet av semesteret. Studenten vil få tilbakemelding på oppgavene. Den samlede mappen på 4 oppgaver leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter settes etter innlevering av hele mappen med ev. reviderte oppgaver.

Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen

Dersom de 4 skriftlige besvarelsene samlet vurderes til F, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at hele mappa leveres inn på nytt. Studenten vil få en tilbakemelding på hvilke oppgaver som har ført til karakteren F. Disse skal bearbeides og suppleres før mappa leveres på nytt.

Pensum

Pensum er på om lag 1772 sider.

PENSUM VÅREN 2014

Bøker merket med * kjøpes på Akademisk kvarter eller lånes på UB

Pensum merket ** lastes ned fra nett

Pensum merket *** lastes ned fra Fronter

Øvrig litteratur i kompendier (kjøpes på Akademisk kvarter)

KLIMA OG LANDSKAP (16 s)

Hyvärinen, H. 1997: The Fennoscandian Ice Sheet and the Deglaciation History of Lapland. Helsinki Papers in Archaeology 10: s. 19-24. (6 s.)

Hicks, S., & H. Hyvärinen 1997: The Vegetation History of Northern Finland. Helsinki Papers in Archaeology 10: s. 25-34.(10 s.)

JEGER-SAMLERE: ØKONOMI, BOSETNINGSMØNSTRE OG SOSIAL ORGANISASJON (9 s)

Zvelebil, M. 2003. Enculturation of Mesolithic Landscapes. I: Larsson, L., H. Kindgren, K. Knutsson, D. Loeffler & A. Åkerlund (red.): Mesolithic on the Move. Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000. Oxbow Books, Oxford, s. 65-73. (9 s.)

ELDRE STEINALDER OVERSIKT (74 s)

Bjerck, H. 2008. Norwegian Mesolithic Trends: A Review. I: G.Bailey & P. Spikins (red.): Mesolithic Europe. Cambridge University Press, s. 60-107. (48 s.)

Blankholm, H.P. 2008. Southern Scandinavia. I: G.Bailey & P. Spikins (red.): Mesolithic Europe. Cambridge University Press, s.107-132. (26 s.)

INNVANDRING OG PIONERBOSETNING (99 s)

Bang-Andersen, S. 2003: Southwest Norway at the Pleistocene/Holocene Transition: Landscape, Development, Colonization, Site Types, Settlement Patterns. Norwegian Archaeological Review 36 (1): s. 5-25. (21 s.)

Bergman, I., A. Olofsson, G. Hornberg, O. Zackrisson, & E. Hellberg 2004: Deglaciation and Colonization: Pioneer Settlements in Northern Fennoscandia. Journal of World Prehistory 18(2): s. 155-177. (23 s.)

Blankholm, H.P. 2008: Målsnes 1. An Early Post-Glacial Coastal Site in Northern Norway. Oxbow Books. Oxford, s. 11-13, 88-105. (21 s.)

***Kleppe, J.I. 2010: Klubbvik 1. Tidlig bosetning og klima i Varangerfjorden i lys av nye undersøkelser nær Mortensnes, Nesseby kommune. Varanger Årbok 2010, s. 71-78. (8 s.)

Møller, J. 1996: Issmelting og strandforskyvning. Ottar 212: s. 4-13. (10 s.)

**Rankama, T. & J. Kankaanpää 2008: Eastern Arrivals in Post-Glacial Lapland: The Sujala Site 10,000 cal BP. Antiquity 82: s. 884-899. (16 s.) E-tidsskrift - lastes via fra UB http://antiquity.ac.uk/Ant/082/0884/ant0820884.pdf

ELDRE STEINALDER: GEOGRAFISKE OG KRONOLOGISKE VARIASJONER (66 s)

Bjerck, H. 1990: Mesolithic Site Types and Settlement Patterns at Vega, Northern Norway. Acta Archaeologica 60: s. 1-32. (32 s.)

Boaz, J. 1998: Hunter-Gatherer, Site Variability: Changing patterns of site utilization in the interior of eastern Norway, between 8000 and 2500 BP. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter, Ny rekke Nr. 20, Oslo, s. 323-349. (27 s.)

Engelstad, E. 1989: Mesolithic House Sites in Arctic Norway. I: Bonsall. C. (red): The Mesolithic in Europe, John Donald Publishers, Edinburgh, s.331-337. (7 s.)

RÅSTOFF OG TYPOLOGI (42 s)

Bøe, P. 1999: Stein som råstoff. Ottar 225: s. 3-12. (10 s.)

***Helskog, K., S. Indrelid, & E. Mikkelsen 1976: Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter. Universitets Oldsaksamlings årbok 1972-1974: s. 9-40. (32 s.)

YNGRE STEINALDER I SØR-NORGE: ØKONOMI, BOSETNING OG SOSIAL ORGANISASJON (79 s)

Bergsvik, K. A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen 7. Kap 15: Sosiale og økonomiske implikasjoner for steinalder, s. 303-317. (15 s.)

Damm, C. 1991: The Danish Single Grave Culture ¿ Ethnic Migration or Social Construction? Journal of Danish Archaeology. Vol 10, s. 199-204. (6 s.)

Sjögren, K.-G. 2004: ¿Mångfalldige uhrminnes grafvar¿¿ Megalitgravar och samhälle i Västsverige. Gotarc series B no.27. Göteborgs universitet, s. 349-354. (6 s.)

Søborg, H. C. 1988: Knivskarpe grenser for skiferbruk i steinalderen. Arkeologiske Skrifter 4, Historisk museum, Bergen, s. 225¿241. (17 s.)

Østmo, E. 1988. Etableringen av jordbrukskulturen i Østfold i steinalderen. Universitetets Oldsaksamling skrifter. Ny rekke 10, s. 213-231. (35 s.)

INTRODUKSJON AV JORDBRUK OG HUSDYRHOLD (61 s)

Fischer, A. 2002: Food for Feasting? An evaluation of explanations of the neolithisation of Denmark and Southern Sweden. Fishcer, A. & K. Kristiansen (red.): The Neolithisation of Denmark. 150 years of debate. J.R.Collis Publications. Sheffield, s.343-393. (51 s.)

Persson, P. 1999: Neolitikums början. Göteborg. Kap. 8: Diskussion, s. 183-192. (10 s.)

YNGRE STEINALDER I NORD-NORGE: ØKONOMI, BOSETNING OG SOSIAL ORGANISASJON (176 s)

Engelstad, E. 1985: Diversity in Arctic Maritime Adaptations. Acta Borealia 1(2): s.3-24. (22 s.)

**Hodgetts, L. 2010: Subsistence diversity in the Younger Stone Age landscape of Varangerfjord, northern Norway. Antiquity 84: s. 41-54. (14 s.) E-tidsskrift - lastes via fra UB: http://antiquity.ac.uk/Ant/084/0041/ant0840041.pdf

Hood, B. & S. Helama 2010: Karlebotnbakken Reloaded: Shifting the chronological significance of an iconic Late Stone Age site in Varangerfjord, North Norway. Fennoscandia archaeologica XXVII: s. 35-44. (10 s.)

Johansen, O.S. 1982: Det eldste jordbruket i Nord-Norge. En arkeologisk oversikt. I: Sjøvold, T. (red.): Introduksjonen av jordbruk til Norden, Universitetetsforlag, Oslo, s. 195-208. (14 s)

Lundberg, Å. 1997: Vinterbyar, ett bandsamhälles territorier i Norrlands innland 4500-2500 f.kr. Studia Archaeologica Universitatis Umensis 8. Umeå. Kap. 6, s.125-172. (48 s)

Norberg, E. 2008: Boplatsvallar och samhälle, en syntes för ett långtidsperspektiv. I: Nordberg, E.: Boplatsvallen som bostad i Norrbottens kustland 5000 till 2000 före vår tideräkning. En studie av kontinuitet och förändringar, Studia Archaeologica Umenensis 23. Umeå Universitet, s. 161-181. (21 s.)

**Nunez, M. 2009 The Sea Givith, The Sea Taketh: The Role of Marine Resources in Northern Ostrobotnia, Finland, 4000-2000 B.C. Arctic Anthropology 46 (1-2): s. (9 s.) 167-175. E-tidsskrift - lastes ned fra UB: http://aa.uwpress.org/content/46/1-2/167.full.pdf+html

Schanche, K. 1995: Var det store landsbyboplasser i Finnmark i yngre steinalder? Debattinnlegg med utgangspunkt i bosetningsspor fra ca. 2000 f.Kr.? Arkeologiske skrifter 8, Arkeologisk Institutt Bergen Museum, s.174-186. (13 s.)

Skandfer, M. 2005: Early Northern Comb Ware in Finnmark: the Concept of Säräisniemi 1 Reconsidered. Fennoscandia Archaeologica 22: s.3-27. (25 s.)

BERGKUNST (111 s)

***Baudou, E. 1992: Nordlands forntid ¿ ett historiskt perspektiv Nämforsen, Ångermanland. Förlags AB Wikan, s. 80-89. (10 s.)

Bjerck, H. 1995: Malte menneskebilder i "Helvete": Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst, Nordland. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1993-1994: s. 121-150. (30 s.)

**Engelstad, E. 2001: Desire and body maps: all the women are pregnant, all the men er virile, but.... I: K. Helskog (red.): Theoretical Perspectives in Rock Art Research,. Instiuttet for sammenlignende kulturforskning, Serie B, Skrifter, Vol. CVI. Novus forlag, Oslo. s. 263-289. Lastes ned: http://www.upf.edu/materials/fhuma/age/index2.html (27 s.)

**Helskog, K. 1999: The Shore Connection. Cognitive Landscape and Communication with Rock Carvings in Northernmost Europe. Norwegian Archaeological Review 32(2): s. 73-94. (22 s.) E-tidsskrift - lastes ned fra UB: http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00293659950136174

Helskog, K. 2000: Changing Rock Carvings- Changing Societies? Adoranten 2000: s. 5-16. (12 s.)

**Helskog, K. 2010: Reindeer Corrals 4700-42BC: Myth or reality? Quaternary International 238 (1-2): s. 25-34. (10 s.) E-tidsskrift - lastes ned fra UB. http://www.sciencedirect.com/science?_ob=MiamiImageURL&_cid=271860&_user=596705&_pii=S104061821000385X&_check=y&_origin=browse&_coverDate=01-Jun-2011&view=c&wchp=dGLzVlt-zSkWb&md5=031c9c17d1f8dbb402bdfd48120eb8db/1-s2.0-S104061821000385X-main.pdf

TIDLIG METALLTID I NORDLIGE FENNOSKANDIA (153 s)

Bergman, I. 2008: Vessels and Kettles. Socio-economic Implications of the Cessation of Asbestos Pottery in Northern Sweden. Arkeologi i Norr 10: s. 1-16. (16 s.)

***Blankholm, H.P. (2011) Plugging the Gap: Early Metal Age in the Ostu Mountain Pass, Troms, Northern Norway. (ca 15 s.)

*Hansen, L.I. & Olsen, B. 2004. Samenes historie. Cappelen Akademisk forlag

Kap. 2: Skiftende syn på samenes opprinnelse, s. 18-51.

Kap. 3.1. Bakgrunn, s. 52-56 (39 s.)

Hood, B. & B. Olsen 1988: Virdnejavri 112. A Late Stone Age-Early Metal Period Site from Interior Finnmark, North Norway. Acta Archaeologica 58: s.105-125. (21 s.)

Jørgensen, R., 1986: The Early Metal Age in Nordland and Troms. Acta Borealia 3(2): s. 61-87. (27 s.)

**Jørgensen, R. 2010: Production or trade? The supply of iron to North Norway during the Iron Age. Dr.-Philos avhandling. Institutt for arkeologi og sosialantropologi. Universitetet i Tromsø. Kapittel 8, s.173-205. Lastes ned fra UB: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2487 (33 s.)

BRONSEALDER (187 s)

Jensen, J. 2002: Danmarks Oldtid.

Bronzealder 2.000-500f.Kr. Bronzealderen begynner (2000-1700f.kr) s. 9-49 Slutningen av en epoke (750-500f.Kr.) s.495-537. (84 s)

Hvass, S. & B. Storgaard 1993: Da klinger i muld. 25 års arkæologi i Danmark.

Bronzealder s. 132-165:

            Jensen, J. Bronzealder s. 132-135               

            Rasmussen, M. & C. Adamsen. Bebyggelsen s. 136-144

          Vandkilde, H. Det første metalhåndværk. S. 145-151

         Jensen, J. Metaldeponeringer. S. 152-158

          Kaul, F. Kulthuset ved Sandergård. S. 159

          Thrane, H. Gravene. S 160-162

          Thrane, H. Lusehøj på Fyn. S. 163

          Randsborg, K. Egekister og bronzealderens kronologi. S 164-165 (34 s.)

Hårdh, B. 1993: Grunddragen i  Nordens förhistoria. Bronsålder s. 63-90. (28 s.)

Kaul, F. 1998: Ships on Bronzes. Kap. 6. A Chronology of the Ship-Renderings. S. 87-112. (26 s)

Løken, T. 1998: Hustyper og social struktur gjennom bronsealder på Forsandmoen, Rogaland, Sørvest -Norge. Bronsealder i Norden ¿ regioner og interaksjon. Ams Varia 33, Stavanger. S. 107-121. (15 s.)

JERNALDER (386 s)

* Hansen, L.I. & Olsen, B. 2004. Samenes historie. Cappelen Akademisk forlag

Kap. 3: Økonomisk spesialisering og etnisk konsolidering: fangstsamfunn i jernalder og tidlig middelalder, s. 56 ¿ 149

Kap. 4: Kolonisering, kulturmøter og samfunnsendringer ca. 1200-1550, s. 150 - 233. (100 s.)

*Solberg, Bergljot 2000. Jernalderen i Norge. Cappelen Akademisk forlag, Oslo. S. 33-320. (288 s.)

HISTORISK TID (313 s)

**Acta Brorealia Vol 22. Issue 1 2005.

Jørgensen, R. Archaeology on Svalbard: Past, Present and Future (s 49-61)

Hultgren, T. The Chronology of the Russian Hunting Stations on Svalbard: A Reconsideration (s 79-91) (26 s.). E-tidsskrift - lastes ned fra UB: http://www.tandfonline.com/toc/sabo20/22/1

Amundsen, C., J. Henriksen, E. Myrvoll, B. Olsen & P. Urbánczyk 2003: Crossing borders: Multi-room houses and inter-ethnic contacts in Europe¿s extreme north. Fennoscandia Archaeologica XX, s. 79-100. (22 s.)

Andrén, A. 1989: State and towns in the Middle Ages. The Scandinavian experience. Theory and Society 18, s. 585-609. (25 s.)

Bertelsen, R. 1992. Vágar, et sentrum i bevegelse i tid, i landskapet, i menneskenes forestilling. Ottar nr 257, s 4-10. (7 s.)

Bertelsen, R. 2011: Tilkomsten av fiskevær, med særlig blikk på kysten mellom Vestfjorden og Lopphavet . I: Hansen L.I., R. Holt & S. Imsen (red.): Nordens plass i middelalderens nye Europa. Speculum Boreale nr 16, s. 78-88. (11 s.)

Ingesmann, P. 1999. Middelalderen ¿ en introduktion. I: Ingesmann E. A. (red.): Middelalderens Danmark. København. s 8-15. (8 s.)

Lunde, Ø. 1987: Klosteranleggene. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Årbok. s. 85-128. (44 s.)

O¿Keeffe, T. 2007: Religious Buildings. I: J.Graham-Cambell & M. Valor (red.): The Archaeology of Medieval Europe. Aarhus University Press, Aarhus. S. 398-419. (22 s.)

Roesdahl. E. 1999: Vikingetid og trosskifte (800-1050). I: Ingesmann, E. A. (red.) Middelalderens Danmark. København. s 16-27. (12 s.)

Solli, B. 1995: Fra hedendom til kristendom. Religionsskiftet i Norge i arkeologisk belysning. Viking, bd. LXVII, s. 23-48. (26 s.)

**Øye, I. (red) 1992: Våre første byer. Onsdagskvelder i Bryggens Museum ¿ VII. Bergen Museum.

Helle, K. Tidlig byutvikling i Vestnorge s. 7-30

Schia, E. Den første urbaniseringen i Oslofjord-regionen s. 31-58

Christophersen, A. ¿For der lå landets makt og styrke...¿ Trondheims byoppkomst i regionalt og maktpolitisk perspektiv s. 59-83

Bertelsen, R. Vågan - Nordnorges første by? S. 84-101

Ersgård, L. Tidig urbanisering i Danmark och Sverige - en översikt s. 102-116

http://www.uib.no/bmu/publ/onsdagskvelder/bind7/ (110 s.)

***************************************************************************

SIDER TIL SAMMEN (inkl illustrasjoner og litteraturlister): 1772

KLIMA OG LANDSKAP (16 s)

JEGER-SAMLERE: ØKONOMI, BOSETNINGSMØNSTRE OG SOSIAL ORGANISASJON (9 s)

ELDRE STEINALDER OVERSIKT (74 s)

INNVANDRING OG PIONERBOSETNING (99 s)

ELDRE STEINALDER: GEOGRAFISKE OG KRONOLOGISKE VARIASJONER (66 s)

RÅSTOFF OG TYPOLOGI (42 s)

YNGRE STEINALDER I SØR-NORGE: ØKONOMI, BOSETNING OG SOSIAL ORGANISASJON (79 s)

INTRODUKSJON AV JORDBRUK OG HUSDYRHOLD (61 s)

YNGRE STEINALDER I NORD-NORGE: ØKONOMI, BOSETNING OG SOSIAL ORGANISASJON (176 s)

BERGKUNST (111 s)

TIDLIG METALLTID I NORDLIGE FENNOSKANDIA (153 s)

BRONSEALDER (187 s)

JERNALDER (386 s)

HISTORISK TID (313 s)