Betydning av velferdsteknologi for mestring av hverdagslivet for yngre personer med demens og deres nærmeste

Prosjektet setter søkelys på håndtering og betydning av teknologiske hjelpemidler for hverdagslivet til yngre personer med demens (YPD). Forskning viser at tidlig fase av sykdommen oppleves svært utfordrende både for YPD og deres nærmeste. Mange har vansker med å opprettholde etablerte aktivitetsmønstre, ledsaget av sosial isolasjon og usikkerhet knyttet til fremtiden. I Norge er hjelpetilbudet ennå lite utbygd.

Hensikten med dette prosjektet er å undersøke betydningen av teknologiske hjelpemidler for denne brukergruppen. De to ledende forskningsspørsmålene er: På hvilken måte kan slike hjelpemidler bidra til at YPD får større handlingskompetanse i hverdagslivet? Hvordan preges hverdagslivet ved at YPD og deres nærmeste å få tilgang til slike hjelpemidler? Forskningen er praksisnær og det blir brukt intervju og observasjon som metode. 12 ny diagnostiserte YPS og deres nærmeste er rekruttert fra hukommelsesklinikker over hele landet og fulgt opp med jevnlige møter i 3-18 måneder.  For å forstå hvordan YPD lærer, mester og samhandler med nye teknologiske hjelpemidler knytter vi an til aktivitetsteori. Sentralt her er at menneskelig aktivitet er meningsfull, målrettet og må forstås i relasjon til sosiale og materielle omgivelsene de inngår i.

Dette prosjektet frembringer kunnskap om forholdet mellom YPD og nye teknologiske hjelpemidler. For å kunne tilrettelegge og støtte slike brukergrupper i deres hverdagsliv, må helsepersonell ha kunnskap om utfordringer, muligheter og konsekvenser av å introdusere teknologiske hjelpemidler for brukergruppen. Dette prosjektet frembringer slik kunnskap og knytter med dette prosjektet an til tre av forskningsgruppens tema: 1) Kunnskapsgrunnlaget for profesjonsutøvelse 2) innhold og form i terapeutiske prosesser og relasjoner 3) forholdet mellom praksis og teknologi.