Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

- Kjennskap til sentrale trekk ved den vestlige tradisjon innenfor dramatisk diktning.

- Kunnskap om de forskjellige sjangere innenfor den dramatiske diktningen.

- Kjennskap til sentrale teoridannelser i forhold til dramasjangeren.

- Oversikt over litteraturhistoriske epoker.

Ferdigheter:

- Levere selvstendige analyser av dramatekster.

- Presentere et resonnement som svarer på gitte problemstillinger innenfor faget.

- Gjenkjenne sentrale kjennetrekk ved litteraturhistoriske epoker.

- Bruke kontekstuell kunnskap i analysen av den enkelte dramatekst.

Arbeidskrav:

For å kunne gå opp til eksamen, må studenten holde en muntlig presentasjon på om lag 15 minutter som skal godkjennes av faglærer, eller levere en skriftlig presentasjon etter avtale med faglærer. Arbeidskravet vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Eksamen:

Semesteroppgave over oppgitt emne som skrives over hele semesteret med veiledning. Besvarelsen skal være på 10-12 sider.

Eksamensspråk er norsk. Emnet vurderes med bokstavkarakter A - F, hvor F er "ikke bestått". Ved karakteren F/ikke bestått til ordinær eksamen, har studenten anledning til å kontinuere. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamener i høstsemesteret og 15. august for eksamener i vårsemesteret.

Sofokles, Kong Oidipus (norsk versjon)

Aristofanes, Lysistrata (norsk versjon)

Euripides, Hippolytos (norsk versjon)

Anon. Et spill om Adam (norsk versjon)

William Shakespeare, Hamlet (engelsk versjon)

Calderón de la Barca, Livet er drøm (norsk versjon)

Jean-Baptiste Moliére, Misantropen (norsk versjon)

Johann Wolfgang von Goethe, Faust I (norsk versjon)

Henrik Ibsen, Gengangere (norsk versjon)

August Strindberg, Ett drömspel (svensk versjon)

Bertholt Brecht: Tolvskillingsoperaen (norsk versjon)

Samuel Beckett, Endgame (engelsk versjon)

Harold Pinter, The Birthday Party (engelsk versjon)

I tillegg anbefales det at studentene leser et litteraturhistorisk innføringsverk (f. eks. Jon Haarberg, Tone Selboe og Hans Erik Aarseth: Verdens litteraturhistorie. Den vestlige tradisjon.) og en innføringsbok i analyse av drama (f.eks. Frode Helland og Lisbeth pettersen Wærp: Å lese drama. Innføring i teori og analyse). Studentene vil også ha nytte av et litteraturvitenskapelig leksikon (f.eks. Jakob Lothe, Christian Refsum og Unni Solberg: Litteraturvitenskapelig leksikon.)