Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Høstemne.

Emnet er et obligatorisk påbygningsemne for studenter på bachelorprogrammet i arkeologi. Anbefales tatt i andre studieår.
Emnet kan tas som enkeltemne. Det passer også som støtteemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap.
Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk.

Emnet skal gi studenten ei innføring i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien i Skandinavia og internasjonalt. Kurset gir et grunnriss av skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra 1800-tallet og fram til i dag. Hovedvekten legges imidlertid på å presentere og problematisere teoretiske retninger som er anvendt i nyere arkeologisk forskning til forståelse av materiell kultur, samfunn og endringsprosesser. Kurset tar også opp forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan problemstillinger og tolkningsforslag er påvirket av arkeologens samtid.

Kunnskaper og forståelse
Studenten skal ha:

- Forståelse for sentrale posisjoner i den teoretiske debatten innen skandinavisk og internasjonal arkeologi.
- Et grunnriss av skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra 1800-tallet og fram til i dag, og se dette i sammenheng med den generelle vitenskapsteoretiske utviklinga.
- Kjennskap til og problematisering av teoretiske retninger som har vært anvendt i nyere arkeologisk forskning for å forstå materiell kultur, samfunn og endringsprosesser.
- Innsyn i forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan problemstillinger og tolkningsforslag påvirkes av arkeologens samtid.

Ferdigheter
Studenten skal kunne:

- Gjøre bruk av basisferdigheter når det gjelder å problematisere sammenhengen mellom teori og fagets utvikling og hvordan ulike teorier kan anvendes i arkeologisk forskning.

Kompetanse

Etter bestått emne vil studenten ha oversikt over ulike teorier som har vært anvendt i arkeologisk forskning. Studenten vil forstå sammenhengen mellom teori, fagets utvikling og den samfunnspolitiske kontekst. Dette vil gi et grunnlag for videre, selvstendig BA-studium i arkeologi.

Undervisningsspråket er norsk.
Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og / eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet

Undervisning består av forelesninger og seminar.
Det gis 12 dobbeltimer med forelesning, der fire av disse kombinerer forelesning og seminar.

Studentene skal delta i oppsatte seminarer og gruppearbeid (se arbeidskrav).

ARBEIDSKRAV
Det er obligatorisk oppmøte på 75 % av seminarene. For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha fulgt seminar og ha deltatt i innlevert gruppearbeidsoppgave.

EKSAMEN
Eksamen består av en hjemmeeksamen på 3500 ord (ca. 10 sider) over oppgitt tekst. Eksamen skrives over 10 dager.

Karakterer fra A- E for bestått og F for ikke bestått.

Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur er falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.

Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F, dersom det arrangeres utsatt prøve.

Hjemmeeksamen:

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.

Pensum er på om lag 700 sider. Pensum er å finne i bøker og spesielle kompendier som selges i Universitetsbokhandelen Akademisk Kvarter.

PENSUM HØSTEN 2010

* Kjøpes eller lånes på UB.

Øvrig pensum finnes i kompendier (fås kjøpt på Akademisk kvarter).

OVERSIKTSVERK / ARTIKLER
Brattli, T. & A. Svestad. 1991. Forskingshistoria og den arkeologiske praksisen. Viking, 54:105-112.
*Olsen, B. 1997. Fra ting til tekst. Teoretisk perspektiv i arkeologisk forskning. Universitetsforlaget, Oslo. S. 29-219.
Olsen, B. 2002. Divided we stand? Some opinions about trends and developments in Scandinavian archaeology 1970-2000. I P.F. Biehl, A.Gramsch & A.Marciniak (red.), Archäeologien Europas. Geschichte, Methoden und Theorien. Tübinger Archäologische Taschenbücher 4, Waxmann Münster. S. 213-20.
Malmer, M.P. 1995. Grunden till mitt arkeologiska liv. I: J. Nordbladh (red.) Arkeologiska liv. Om att leva arkeologisk. GOTARC Serie C: Arkeologiska Skrifter 10. S. 123-136.
*Trigger, B.G. 2005. A History of Archaeological Thought. 2. utgave. Cambridge University Press, Cambridge. Kap. 3, 4, 5, 7 og 8.

VITENSKAPSTEORI
Chalmers, A.F. 1999. What is this thing called Science? Open University Press, Buckingham. S. 1-18.

TRADISJONELL/EVOLUSJONISTISK ARKEOLOGI
Montelius, O. 1900. Typologien eller utvecklingsläran tillämpad på det mänskliga arbetet. Svenska Fornminnesföreningens Tidskrift, 10:237-68.
Müller, S. 1884. Mindre Bidrag til den forhistoriske Arkæologis Methode. II. Den archæologiske Sammenligning som Grundlag for Slutning og Hypothese. Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie, s. 183-203.

NORMTATIV/KULTURHISTORISK ARKEOLOGI
Childe, V.G. [1936]2003. Man Makes Himself. Spokesman, London. S. 1-14.
Gjessing, G. 1951. Arkeologi og entografi. Viking,15:115-36.
Hawkes, C. 1954. Archaeological Theory and Method: Some Suggestions from the Old World. American Anthropologist, 56:155-68.
Tallgren, A.M. 1937. The Method of Prehistoric Archaeology. Antiquity, 11:152-61.

PROSESUELL ARKEOLOGI / NEW ARCHAEOLOGY
Binford, L.R. 1962. Archaeology as Anthropology, i L.R.Binford: New Perspectives in Archaeology, Academic Press, New York. S. 20-32
Hill, J.N. 1972. A Prehistoric Community in Eastern Arizona. I Mark P. Leone (red.): Contemporary Archaeology. A Guide to Theory and Contributions. Southern Illinois University Press, London. S. 320-32.
Myhre, B. 1991. Theory in Scandinavian archaeology since 1969: a view from Norway. Hodder, I. (ed) Archaeological Theory in Europe. Routledge, London. S. 161-86.

POSTPROSESUELL ARKEOLOGI
Engelstad, E. 1991: Images of power and contradiction: feminist theory and post-processual archaeology. Antiquity 65:502-14.
Hodder, I. 1992. Archaeology in 1984. I Hodder (red.) 1992: Theory and Practice in Archaeology, Routledge, London. S. 122-35.
Leone, M.P. 1982. Some opinions about recovering mind. American Antiquity, 47/4:742-60.
Shanks, M. & C. Tilley; m.fl. 1989. Norwegian Archaeological Review, 22/1:1-54.

FORTOLKNING OG STRUKTURALISME
Hesjedal, A. 1992. Veideristninger i Nord-Norge, datering og tolkningsproblematikk. Viking vol? 27-53.
Jones, S. [1996] 2000. Discourses of Identity in the Interpretation of the Past. Thomas, J. (ed) Interpretive Archaeology. A reader. Leicester University Press. London. S. 445-57.
McGee, R. 1977. Ivory for the Sea Woman: The Symbolic Attributes of a Prehistoric Technology. Canadian Journal of Archaeology, No. 1, s. 141-49.

MARXISME, IDEOLOGI OG AKTØRPERSPEKTIV
Bender, B. 1978. Gatherer-hunter to farmer: a social perspective. World Archaeology, 10/2:204-222.
Damm, C. 1998 Forhistoriske ritualer. En diskussion omkring mening og handling. Christensen, L. Bredholt & Sveen, S.B. (red) Religion og materiel kultur. Aarhus Universitetsforlag. S. 44-65.
Hodder, I. 1992. The Domestication of Europe. Theory and Practice in Arcaheology. Routledge, London and New York. S. 241-253.
Kristiansen, K. 1984. Ideology and material culture: an archaeological perspective. I M.Spriggs (red.): Marxist perspectives in archaeology. New Directions in Archaeology. Cambridge University Press, London. S. 72-100.

FENOMENOLOGI OG MATERIALITETSTEORI
Olsen, B. 2006a. Ting-mennesker-samfunn. Introduksjon til en symmetrisk arkeologi. Arkæologisk Forum nr. 14, s. 13-18.
Thomas, J. 2006. Phenomenology and Material Culture. I C.Tilley et al.: Handbook of Material Culture. Sage Publications, London. S. 43-59.

FORSLAG TIL EKSTRA LESING (IKKE PENSUM)
Johnson, M. 1999. Archaeological Theory. An introduction. Blackwell, Oxford.
Hodder, I. 1999. The archaeological process. An introduction. Blackwell, Oxford.
Falch, T. 2003. Polluted Places: Harbours and Hybridity in Archaeology. Norwegian Archaeological Review, 36/2:105-18.
Johnsen, H. & B. Olsen. 2000. Hermeneutics and archaeology: on the philosophy of contextual archaeology. I J.Thomas (red.): Interpretive Archaeology. Leicester University Press, London. S. 97-117.
Olsen, B. 2006b. Scenes from a troubled engagement. Post-Structuralism and Material Culture Studies. Tilley, C., W. Keane, S.Küchler, M.Rowlands & P.Spyer (eds) Handbook of material culture. Sage. London. S. 85-103.