Hva forsker vi på?

I denne sjuende runden av Tromsøundersøkelsen er det mer enn 50 prosjekter som skal forske på forekomst, forebygging og behandling av folkehelseproblemer.
Noe av det vi forsker på er:

  • Hjerte- og karsykdommer
  • Kreft
  • Fysisk aktivitet
  • Risikofaktorer for sykdom
  • Lungesykdommer
  • Aldring og demenssykdom
  • Munn- og tannhelse
  • Diabetes
  • Antibiotikaresistens
  • Effekt og bivirkninger av legemiddelbruk
  • Psykisk helse
  • Kronisk smerte
  • Nyreproblemer
  • Inkontinens
  • Muskel- og skjelettplager
  • Øyehelse
  • Søvnplager
  • Hudproblemer
  • Infertilitet
  • Prostatakreft
  • Impotens
  • Rus
  • Kosthold
  • Tarmfloraens betydning for helsen
  • Ungdomshelse
  • Bruk av helsetjenester

Prosjekter i den sjuende runden av Tromsøundersøkelsen

Klinisk betydning av forhøyet kreatin kinase (CK) i befolkningen

Relasjonen mellom medisinsk tilstand og konsum av helsetjenester og selvhjelpsressurser

Sterk angst for tannbehandling og odontofobi: prevalens, sammenheng med overgrepserfaringer og psykisk helse, og mestringsstrategier

Tromsø Eye Study

Bruk av rusmidler i Tromsø befolkning

Tromsø Sleep Study - Middagslur og helserisiko

Miljøgifter i en nordnorsk befolkning

Hudsykdommer i Tromsøundersøkelsen: Psoriasis og verkebyll

Farmakoepidemiologiske prosjekter i Tromsøundersøkelsen

Bruddprediksjon. Nye variablers betydning for å estimere bruddrisiko

Den kardio-renale akse: betydning av renale og metabolske biomarkører som risikofaktorer for utvikling av hjerte- og nyresykdom

Ungdomskohorten-oppfølging av Fit Futures

Bruk av alternativ behandling og tradisjonell folkemedisin i Tromsø 7

Tilgjengelighet og forbruk av helsetjenester

Legemiddelbrukerens behov og tilfredshet med legemiddelinformasjon

Jod og reproduktiv helse i Nord-Norge: Jodstatus hos unge ikke-gravide kvinner

HPV infeksjon i befolkningen

Tromsø Sleep Study - Insomnia (søvnløshet)

Angst- og depresjonsmåling i Tromsøundersøkelsen (HADS

Effekt av vitamin D tilskudd på serumnivå av vitamin D

Støy, sårbarhet og helseeffekter av støy

Kardiovaskulær helse i Russland og Norge

Ultralyd av arteria carotis og relasjon til sykdom, kognitiv funksjon og død

Tromsø Sleep Study - Hypersomnia (økt søvntrang)

Spirometri, lungeauskultasjon og pulsoksymetri (lungeundersøkelser)

Måling av natrium og jod i urin i Tromsøundersøkelsen

Måling av fysisk aktivitet i Tromsø 7

Prevalens av urgency inkontinens i normalbefolkningen og sammenheng med andre plager

Erektil dysfunksjon hos menn i normalbefolkningen

Miljøfaktorer, oksidativt stress og epigenetiske endringer i relasjon til demens

Tromsø Pain Study

Kardiovaskulære og metabolske risikofaktorer

Diabetes i Tromsøundersøkelsen

Sosial ulikhet og helse - betydning av SES

Tannhelsen i den voksne befolkningen og dens forhold til generell helse

Hepatitt C og E i Nord-Norge

Biomarkører ved lunge-, prostata- og kolorektalkreft

Osteoporotiske brudd, overvekt og mental helse

Kognitiv funksjon i en generell befolkning

Hjertesvikt i en generell befolkning

Insidens og prediksjon av hjertesvikt i en generell befolkning

Hjertemarkører

Kosthold

Inkontinens og genitalt prolaps hos kvinner

Infertilitet og behandlingsbehov

Fysisk funksjonsevne og aldringsprosesser i Tromsøundersøkelsen

Normalfloraens rolle for helse og sykdom

Host-tumor interaction in relation to prostate, breast and colorectal cancer

Norsk sykdomsbyrdeprosjekt – risikofaktorer og sykelighet

Traumeerfaringer og somatiske og psykiske helseplager

Hjerte-CT

Effekt av bevegelsessensorer på fysisk aktivitetsnivå. En randomisert kontrollert studie (RCT)

Intrakranielle arteriestenoser og aneurysmer. Prevalens, risikofaktorer og prognose

Tromsø Sleep Study – Hypersomnia (økt søvntrang)

Vitamin D i Tromsøundersøkelsen

Klinisk betydning av forhøyet kreatin kinase (CK) i befolkningen

Symptomer fra skjelettmuskulaturen varierer mellom 11 % - 55 % i ulike populasjoner, men kun hos
et mindretall av disse vil utredning avdekke en underliggende muskelsykdom. I slike tilfeller vil som
oftest en klinisk undersøkelse med systematisk registrering av muskelsymptomer, lokalisering av
symptomene og kartlegging av mulige årsaker til plagene gi nyttig informasjon om hvorvidt det er
mistanke om alvorlig sykdom eller ikke. Blodprøven creatin kinase (CK) benyttes ofte som en
screeningprøve for å avklare dette nærmere. Nyere kunnskap om muskelsykdommer har vist at
dersom man foretar omfattende utredning av personer med symptomer på muskelsykdom, spesielt
genetisk kartlegging, vil man kunne diagnostisere muskelsykdom hos 76 % av pasientene.
Blodprøven CK er enkel og billig og utføre, og anses å være nyttig for å utrede årsaker til
muskelplager. En utfordring er at spesifisiteten er begrenset, dvs. at det eksisterer mange mulige
årsaker til forhøyet CK. Man har altså en situasjon der man på den ene siden har høy forekomst av
muskelsmerter i befolkningen, mens symptomene sjelden er uttrykk for primær muskelsykdom. Det
foreligger store begrensninger både i kunnskapen om diagnostikk av muskelsykdommer på den ene
side og årsaker til muskelsymptomer i befolkningen på den annen. Kunnskapen om hyppigheten av
forhøyet CK i den generelle befolkningen er begrenset.

Problemstillinger(er)

  1. Undersøke betydningen av å avstå fra fysisk aktivitet og unngåelse av muskulære traumer i inntil 7 dager før analyse av CK.
  2. Undersøke sammenhengen mellom CK og muskulære symptomer, både tilstedeværelse av symptomer og utbredelse av symptomer.
  3. Undersøke sammenhengen mellom CK og alkoholbruk.
  4. Undersøke sammenhengen mellom CK og statinbruk.

Hvilken informasjon skal samles inn
Blodprøve analyseres for CK som tas sammen med andre blodprøver, i tillegg til
spørreskjemaspørsmål om alkohol (inntak siste to dager), fysisk aktivitet og fatigue (utmattelse).


Relasjonen mellom medisinsk tilstand og konsum av helsetjenester
og selvhjelpsressurser

Vil vi i fremtiden ha nok hender tilgjengelig til å levere helsetjenester til den økende andelen eldre i
befolkningen? Bør vi da bruke helsetjenesteressurser på å informere pasienter som kan få sine
informasjonsbehov dekket ved å benytte alternativer? Er det de bekymrede, men friske, som bruker
helsetjenesteressurser på deres informasjonsbehov? Alternativt, er det pasientene som har en god
grunn til å være bekymret som trenger informasjon fra en pålitelig kilde, vår helsetjeneste?

Problemstilling(er)

  • Hvordan interagerer helsetilstander med bruk av online helseressurser, og hvordan påvirker det evnen til selvhjelp og helsetjenestekonsumet?
  • Hvilke online helseressurser bruker befolkningen til å ivareta sin helse og hvilke effekter av slik bruk rapporterer befolkningen?
  • Påvirker bruk av online helseressurser helsetjenestekonsumet?
  • Påvirker bruken av online helseressurser evnen til selvhjelp i den generelle befolkningen?

Hvilken informasjon skal samles inn
For å undersøke problemstillingene ovenfor vil vi kombinere data fra Q1 og Q2 spørreskjemaene med data fra fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ). Helsetjenestedataene vil samles inn på aggregert nivå fra fastlegenes EPJ.


Sterk angst for tannbehandling og odontofobi: prevalens, sammenheng med overgrepserfaringer og psykisk helse, og mestringsstrategier

Lav til moderat angst for tannbehandling er relativt vanlig blant voksne, og mellom 2-5 prosent av voksne personer lider av høy og fobisk tannbehandlingsangst (odontofobi). Odontofobi kan gi problemer i relasjon til behandler og behandlingssituasjonen, men viktigere store fysiske og psykososiale konsekvenser for pasienten. Selv om utvikling av odontofobi avhenger av flere forhold er det evidens for at utviklingen kan påvirkes av traumatiske opplevelser, som for eksempel fysiske eller seksuelle overgrep og tortur.

Problemstilling(er)
Vi ønsker å undersøke prevalens av odontofobi og sterk angst for tannbehandling blant den voksne befolkningen i Tromsø, samt å kartlegge en mulig sammenheng mellom erfaringer med overgrep (fysiske og seksuelle), tannhelse og angst for tannbehandling. I tillegg ønsker vi å undersøke om erfaringer av overgrep i kombinasjon med angst for tannbehandling fører til anvendelse av andre mestringsstrategier i tannbehandlingssituasjonen enn for pasienten med angst for tannbehandling som ikke har slike erfaringer.

Hvilken informasjon skal samles inn

Flere ulike spørreskjema benyttes for å besvare problemstillingene. Modified Dental Anxiety Scale (MDAS) benyttes for å måle angst for tannbehandling (5 spørsmål; svaralternativer 1-5). Dental Coping Styles Questionnaire (DCSQ) kartlegger mestringsstrategier ved tannlegebesøk (20 spørsmål; svaralternativer 0-6). To spørsmål om bruk av tannhelsetjenester (siste besøk – tid siden; og om man går til jevnlige besøk – ja/nei). Spørsmål som avdekker fysiske, seksuell og psykologiske overgrep; samt vurdering av alvorlighetsgrad samles inn av andre partnere i Tromsø 7.


Tromsø Eye Study

Diabetesretinopati og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er de to viktigste årsaker til irreversibelt nedsatt syn. Behandling av disse tilstandene krever store ressurser og kunnskap om årsaker kan gi oss muligheter til å forebygge disse sykdommene. Undersøkelse av netthinnens blodkarmorfologi og oksygenmetning kan gi kunnskap om generelle sykdomsprosesser for hjertekarsykdommer.

Problemstilling(er):
Prosjektet vil undersøke forekomst og risikofaktorer for diabetesretinopati og AMD i en generell befolkning samt undersøke hvordan netthinnens blodkarsmorfologi og oksygenmetning kan predikere sykdomsprosesser hjertekarsykdom og kognitiv funksjon.

Hvilken informasjon skal samles inn

Netthinnen avbildes med funduskamera og optisk koherens-tomografi (OCT). Bilder graderes etter validerte protokoller for diabetes retinopati, AMD og retinal kardiameter. Forut for bildetagning dilateres pupillene med tropikamid øyedråper. Tropikamid kan gi en svak svie og forbigående nedsatt syn. I svært sjeldne tilfeller kan akutt vinkelblokkglaukom utløses. I Tromsø 6 var det ett utløst slikt tilfelle av 6540 undersøkte individer, ingen andre negative hendelser ble rapportert. Deltagerne vil motta skriftlig og muntlig informasjon om kontaktperson dersom symptomer på vinkelblokk skulle inntreffe slik at rask behandling sikres. I tillegg planlegger vi å gjøre spektrofotometrisk retinal oxymetri, som er en non-invasiv metode for måling av oksygenmetning. Metoden er basert på bildetagning av netthinnen med filter for to forskjellige bølgelengder, der målingen av oksygenmetningen er basert på at oksygenert og deoksygenert hemoglobin har forskjellig farge. For den enkelte deltaker innebærer dette at det tas ett ekstra bilde med eget fotoutstyr (Oxymap T1, Reykjavik, Island).


Bruk av rusmidler i Tromsø befolkning

Formålet med dette prosjektet er å undersøke omfanget av bruk av rusmidler som alkohol og sammenhenger med psykiske og somatiske lidelser.

Problemstilling(er)
Hva er prevalensen av alkoholforbruket? En sammenligning av tidligere Tromsøundersøkelser og HUNT 3. Hvilke risikofaktorer er knyttet til skadelig alkoholforbruk? Hva er sammenhengen mellom alkoholforbruk og psykiske og somatiske helseplager?

Hvilken informasjon skal samles inn
Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT) som ligger delvis i Q1 (3 spørsmål) og Q2 (7 spørsmål). Kobling til andre spørreskjemaspørsmål.


Tromsø Sleep Study - Middagslur og helserisiko

Prosjektet er en del av paraplyprosjekt “The Tromsø Sleep Study”, som inkluderer BRAT “Middagslur”, HOPS “Insomni” og MATH3 “Hypersomni”. Nyere søvnforskning fremhever behovet for å undersøke søvn i et 24 timers perspektiv. Det mangler epidemiologiske data fra større studier på prevalens av middagslur (daytime napping) med mulighet for å undersøke assosiasjoner med sykelighet og dødelighet. Sentralt i dette står middagshvilen og om den er bra for helsa, eller symptom/markør for uhelse. Forskjeller i hyppighet og lengde på ”daytime napping” kan være assosiert med blant annet hjerte/karlidelser, Alzheimer, overvekt, eller søvnlidelser som insomni, søvnapne, hypersomni eller angst/depresjon. Studier viser også positiv helseeffekt av middagslur, både på kort og lang sikt.

Problemstilling(er)

I Tromsø 7 ønsker vi i første omgang å undersøke prevalens av middagslur; frekvens og varighet. Disse data ønsker vi å koble opp mot andre helsevariabler som vekt, bruk av medisiner, hjerte/karlidelser, angst, depresjon, tretthet, søvnproblemer, rusproblematikk, røyking, fysisk aktivitet, arbeid, med mer.

Hvilken informasjon skal samles inn
Spørsmål fra Basic Nordic Sleep Questionnare (BSNQ), et grundig evaluert og internasjonalt velbrukt spørreskjema, legges til Q2. Spørsmålene er knyttet til middagslur (2 spørsmål), leggetid, innsovningstid, oppvåkningstid (med underspørsmål for hverdag og fridag), og skiftarbeid (formulering som i Tromsø 1 og Tromsø 2).


Miljøgifter i en nordnorsk befolkning

Som kjent akkumuleres miljøgifter i næringskjeden, hvor mennesket sammen med andre predatorer er på topp. Mange miljøgifter er fettløselige slik at de akkumuleres og lagres i animalsk vev, inklusive mennesket. Miljøgiftene i våre områder har sannsynlig, i det vesentligste, sin opprinnelse fra kilder i Vest-Europa og Russland, og er transportert hit via hav- og luftstrømmer. Det påvist betydelig høyere konsentrasjon av miljøgifter i nordområdene enn i sør, eksempelvis sør-Skandinavia, dette gjelder først og fremst forekomsten i marine dyr, fugler og fisk i polare/arktiske områder. Forekomsten av disse stoffene i vår befolkning for en stor del ukjent, noe som skyldes manglende befolkningsundersøkelser. Der er påvist persisterende nivåer av miljøgifter i en kohorte av menn i Tromsøundersøkelsen (1979-2007), men antallet deltagere er ikke stort nok til å kunne påvise assosiasjoner mellom eventuell sykdom og miljøgifter. Man har også i den senere tid påvist miljøgifter i blod, som relaterer seg til bruk av kroppspleieprodukter og der er også gjort flere undersøkelser som gjelder mor og/eller barn, eller morsmelk. Antallet deltagere i disse undersøkelsene er begrenset slik at man vanskelig kan finne entydige assosiasjoner mellom eventuell sykdom og miljøgifter. Befolkningsundersøkelser er antagelig nødvendig for å framskaffe godt nok datagrunnlag for slike vurderinger.

Hvilken informasjon skal samles inn

Vår avdeling har nå tatt i bruk ny analytisk teknologi (massespektrometri) som vil kunne gi presis informasjon om forekomst av ulike miljøgifter i serum hos mennesket, også i svært lave konsentrasjoner. I utgangspunktet ønsker vi å måle miljøgiftnivåer relatert til:

  • kjønn
  • alder
  • geografi (Tromsø, Arkhangelsk, Finnmark, o.a.)
  • hjerte- og kar risikoprofil (lipider og ”total”-profil) og etter hvert ”cases”
  • kreft (ulike typer) ”risikoprofil” og etter hvert ”cases”
  • kosthold
  • hormoner
  • allergi
  • astma
  • infertilitet
  • venøs trombose
  • genetiske faktorer/ reguleringsmekanismer
  • demensutvikling

Hudsykdommer i Tromsøundersøkelsen: Psoriasis og verkebyll

Psoriasis og hidradenitis suppurativa (kalt verkebyll) er kroniske inflammatoriske hudsykdommer som er forbundet med høy sykelighet og redusert livskvalitet. Kartlegginger i blant annet Tromsøundersøkelsen viser at forekomsten av psoriasis er økende. Psoriasis og verkebyll er assosiert med overvekt, metabolsk syndrom og hjertekar-sykdom, og det trengs longitudinelle data for å studere årsakssammenhenger. Mindre studier har antydet sammenheng mellom sammensetning av bakteriefloraen i huden, luftveiene og tarmen og utvikling av kronisk inflammatorisk sykdom som psoriasis. Det er behov for bedre kunnskap om hvordan livsstil og miljøfaktorer påvirker risiko for psoriasis og verkebyll. Dette vil bidra til utvikling av nye forebyggende tiltak.

Problemstillinger

Prospektive studier av insidens og risikofaktorer for kroniske inflammatoriske hudlidelser (psoriasis, verkebyll) inkludert studier av vert-mikrobe samspillet i en generell befolkning.
Prospektive studier av psoriasis og hidradenitis suppurativa i relasjon til metabolske forstyrrelser og hjerte-karsykdom, samt livskvalitet og mental helse. Oppfølgende molekylærgenetiske studier av immunologiske faktorer i hud for å studere om immunologisk profil er assosiert med psoriasis og verkebyll.

Hvilken informasjon skal samles inn
Forskningen vil benytte data om livsstil, helse og sykdom fra spørreskjema, samt bruke laboratorie-prøver for å se på spesifikke markører for bakterieflora, metabolske forstyrrelser, inflammasjon og aterosklerose/hjertekar-sykdom. Personer med aktiv psoriasis eller verkebyll samt referansepersoner kan bli innkalt for oppfølgingsstudier.


Farmakoepidemiologiske prosjekter i Tromsøundersøkelsen

Ved innsamling av opplysninger om legemiddelbruk i en generell befolkning, øker en kunnskapen om brukergrupper av legemidler. Dette er gjort systematisk siden Tromsø 3, og med innhenting av enkeltpreparater fra Tromsø 4. I motsetning til det meste av legemiddelforskning vil en ha mulighet til å studere både brukere og ikke-brukere av legemidler og studere eventuelle effekter i naturlig miljø. Fordelen med å bruke Tromsøundersøkelsen er at det blir innhentet informasjon om både reseptbelagte og reseptfrie legemidler, og man får et selvrapportert øyeblikksbilde av legemiddelbruken. I tillegg er det mulig å koble inn informasjon fra Tromsøundersøkelsen med informasjon fra Reseptregisteret, som gir mulighet for gode oppfølgingsstudier av legemiddelbruk.

Problemstilling(er)
Effekt av bruk:

  • Langvarig bruk av smertestillende midler. Studier av langvarig bruk og endring over tid, interaksjoner og bivirkninger.
  • Effekt av medikamentell behandling av diabetes (antidiabetika, blodtrykksbehandling, statiner). Effekt av bruk og kvalitet av behandling.
  • Brukermønster. Syrehemmende medisiner. Nye brukermønster, gastroøsofageal refluksplager og risikofaktorer
  • Brukermønster. Bruk av sovemidler, søvnproblemer og risikofaktorer.
  • Brukermønster. Bruk av migrenemidler, migreneproblemer og risikofaktorer.
  • Bruk av legemidler og sosial ulikhet (brukermønster, effekt av behandling)

Forebygging:

  • Effekt av legemidler på kreft (Antiinflammatoriske midler)
  • Forebygging av hjerte-karsykdom og effekter på risikofaktornivået og sykelighet (statiner, blodtrykksenkende midler, nitrater diuretika m flere)

Bivirkninger:

  • Medisiner som kan virke inn på kognitive evner og fysisk funksjon (smertestillende, psykofarmaka, diuretika, blodtrykksenkende)
  • Hormonbehandling av overgangsalderen (østrogen, gestagener)

Hvilken informasjon skal samles inn
Informasjon fra Q1 og Q2: Selvrapportert sykdom og plager, livsstil og sosiale forhold. Dyspepsi og mageplager. Søvn. Migrene.
Register: For eksempel Kreft. Dødsårsaker. Hjerte-kar og diabetesregisteret.
Blodprøver: For eksempel HbA1c, lipider, CRP, glukose.
Målinger: For eksempel blodtrykk, puls, høyde, vekt, hofte-livomkrets.
Kliniske undersøkelser: For eksempel informasjon om kognitiv funksjon og fysisk funksjon, smertefølsomhet, ultralyd carotis, spirometri.


Bruddprediksjon. Nye variablers betydning for å estimere bruddrisiko

Osteoporose og brudd utgjør et stort folkehelseproblem. Osteoporose og bruddrisiko har vært et sentralt tema og satsningsområde i Tromsøundersøkelsen siden 1994-95 med gjentatte målinger av beinmasse i underarm i 1994/95 (T4), 2001 (T5) og 2008 (T6), og i hofter og helkropp og “kroppssammensetning” i T5 og T6. Det nye i T6 var bruk av billeddiagnostikk for å identifisere personer med et eller flere ryggbrudd. Parallelt med deltakelse i T4, 5 og 6 er alle brudd, unntatt ryggbrudd, registret på kohorten fra T4 til og med 2009, og denne registreringen vil bli utvidet. Data som er generert fra disse undersøkelsene har resultert i flere doktorgrader. I T7 ønsker vi primært å gjenta undersøkelsene som er gjort tidligere, i en større del av kohorten fra T4: Beinmassemålinger i hofter og helkropp, samt videreføring av ryggbrudds-undersøkelsene


Problemstilling(er)
Hensikten med studien er å øke kunnskap om bruddrisiko. Vi vil i samarbeide med flere av de andre prosjektene i T7 ved å fokusere på følgende forskningsspørsmål:

  1. I hvilken grad er identifiserte ryggbrudd i T6 bestemmende for risiko for nye brudd i tidsperioden T6-T7?
  2. Hvilken sammenheng er det mellom forholdet fett og muskel, samt beintetthet, og balanse og funksjon hos eldre? Hva betyr dette for bruddrisiko?
  3. Hvilken sammenheng er det mellom forholdet fett og muskel, samt beintetthet, og nyrefunksjon hos eldre?
  4. Hvilken sammenheng er det mellom mental helse og bruddrisiko, og er det slik at brudd og osteoporose påvirker den mentale helsen hos eldre?

Hvilken informasjon skal samles inn
Beinmassemålinger i hofter og helkropp samt ryggbruddundersøkelse, ved hjelp av DEXA i del 2.


Den kardio-renale akse: betydning av renale og metabolske biomarkører som risikofaktorer for utvikling av hjerte- og nyresykdom

Kronisk nyresykdom er hyppig forekommende i befolkningen og en kjent risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, død og nyresvikt. Sammenhengene mellom renal dysfunksjon (redusert glomerulær filtrasjonsrate, økt ekskresjon av albumin, orosomucoid og N-acetyl-β-D-glucosaminidase, økt serumkonsentrasjon av urinsyre og cystatin C, endret konsentrasjon av metabolitter i purinnedbrytningen i blod/urin) og tradisjonelle kardiovaskulære risikofaktorer, metabolsk syndrom, inflammasjon og sykdom i hjerte, kar og nyrer er komplekse og ufullstendig kartlagt. Videre mangler kunnskap om endring over tid i disse parameterne samt om endringens betydning for klinisk sykdom. Det er behov for mer viten om den potensielle nytten av å benytte mer enn én av biomarkørene som diagnostisk og prognostisk faktor. Prosjektet er først og fremst en oppfølgingsstudie av tilsvarende målinger i Tromsø 4, 5 og 6 fase 2.

Problemstilling(er)
Gjennom konkrete delprosjekter å kartlegge assosiasjonen mellom de ulike markørene på renal dysfunksjon og endring i disse over tid, tradisjonelle kardiovaskulære risikofaktorer, metabolsk syndrom og klinisk sykdom (hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt) og mortalitet.

Hvilken informasjon skal samles inn

Fra spørreskjemaene benyttes informasjon om kardiovaskulære risikofaktorer (alder, kjønn, røyking, fysisk aktivitet, alkoholbruk, kost), tidligere sykdom og bruk av medikamenter som påvirker hjerte, nyrer og kar. Blodtrykk, antropometriske målinger, blodprøver (lipider, blodsukker, hsCRP, kreatinin, cystatin C, urinsyre, HbA1c, insulin og proinsulin), urinprøver (albumin, kreatinin, orosomucoid, N-acetyl-β-D-glucosaminidase, Na og K) benyttes som endepunkter, hovedprediktorer og justeringsvariabler. Kliniske endepunkter (hjerteinfarkt, hjerneslag) innhentes gjennom samarbeid med Tromsøundersøkelsens Sykdomsregisterutvalg Hjerte- og kar og diabetes.

Ungdomskohorten-oppfølging av Fit Futures

Ungdomstida kjennetegnes av store endringer knyttet til pubertet, utdanningsløp, økt frihet og selvstendighet med utvidet sosialt nettverk og nye levevaner. Per i dag har vi likevel mangelfull kunnskap om hvordan livsstil og helse i denne endringsfasen påvirker risiko for skolefrafall, sykdom og uførhet seinere i livet.

Ungdomskohorten utgjør basis for oppfølgende studier over livsløpsløpet og har som målsetting å gi ny kunnskap til utvikling av bedre sykdomsforebyggende tiltak tidlig i livet. Forskningsområdene for forskerne i ungdomskohorten er stort sett sammenfallende med den eldre befolkningen, men ungdommene vil svare på litt andre spørsmål enn kohorten 40 år og over.

Hvilken informasjon skal samles inn
Kartlegging av livsstil og sykdom i spørreskjema. Ungdommene får et eget ungdomsskjema i tillegg utvalgte deler av hovedskjemaene. De skal gjennomgå et utvalg av de kliniske undersøkelser og målinger som hovedkohorten skal gjennomføre, i tillegg til noen egne undersøkelser: høyde, vekt, hoftevidde, livvidde, blodtrykk, puls, blodprøver, spyttprøve, mikrobiologiske prøver (nese, hals, hud, avføring), smertefølsomhetstester, kroppsscan (DEXA), spirometri og NO-måling, eksemstatus, kliniske foto av tenner, og objektiv måling av fysisk aktivitet (Actigraph eller tilsvarende).


Bruk av alternativ behandling og tradisjonell folkemedisin i Tromsø 7

Bruk av alternativ behandling er utbredt både i Norge og i resten av verden både som behandling og forebygging av sykdom og for velvære og stressreduksjon. Bruk av alternativ behandling har vært kartlagt gjennom Tromsøundersøkelsen siden Tromsø 3. Denne studien vil bli en oppfølgingsstudie der vi ser på utviklingen i utbredelsen av alternativ behandling både generelt og i spesifikke sykdomsgrupper.

Problemstilling(er)
Å beskrive bruk og brukere av alternativ behandling og tradisjonell folkemedisin i hele Tromsø 7 populasjonen og sammenligne ulike undergrupper basert på sosiodemografiske variabler, kjønn, etnisitet og sykdom.

Hvilken informasjon skal samles inn
Tre svaralternativer i helsetjenestespørsmålet i Q1 (akupunktør, alternativ behandler og tradisjonell behandler), to spørsmål i Q2 som kartlegger bruk av naturlegemidler og selvhjelpsteknikker, samt et eget nivå 3 spørreskjema der det kartlegges hvilke behandlingsmetode som er brukt, mot hvilke plager, hvorfor alternativ behandling er brukt og oppnådd effekt. Et lite antall informanter vil bli dybdeintervjuet om sin bruk av alternativ/tradisjonell behandler for bedre å forstå mekanismene rundt slik bruk.


Tilgjengelighet og forbruk av helsetjenester

Internasjonalt er det et sterkt fokus på «portnerfunksjonen» i de landene der denne er en basis for behovsprøving. Pasientautonomi og fastlegesystemet utfordrer denne funksjonen, og tallet på henvisninger øker i flere land, ikke minst her i landet, der poliklinikk og røntgen er de tjenestene som øker mest. Tilsvarende er kontinuitet i primærhelsetjenesten i fokus og i hvilken grad langvarige og stabile fastlege-pasientforhold påvirker forbruket av annenlinjetjenester

Problemstilling(er)
I hvor stor grad blir ønsket om henvisning til annenlinjetjenesten avvist i primærhelsetjenesten. I hvilken grad opplever pasientene at dette har helsemessige konsekvenser. Hvordan påvirker det å ha et langvarig fastlegeforhold folks bruk av annenlinjetjenesten. Analysene gjøres stratifisert eller justert for demografi, sosioøkonomisk status, sykelighet, helseatferd selvvurdert helse, sykdomsangst osv.

Hvilken informasjon skal samles inn
Spørsmål som kartlegger omfang av forbruk av ulike helsetjenester, splittet på nivå og tilbyder. Utnytter også bakgrunnsinformasjon som rutinemessig har blitt samlet inn ved Tromsøundersøkelsene. Særlig vil bakgrunnsinformasjon relatert til helse og sykdom, familieforhold osv, gjøre analysene mer relevante og raffinerte. Informasjonen hentes både fra Q1 og Q2.


Legemiddelbrukerens behov og tilfredshet med legemiddelinformasjon

Legemidler er en av de mest brukte behandlingsformer i helsevesenet. Likevel er våre kunnskaper når det gjelder hvilke behov brukerne selv har begrenset. Samtidig har vi få instrumenter som kan identifisere brukere som trenger mer hjelp i forbindelse med sine medisiner.

Problemstilling(er)
Hvordan brukes apotek som helsetjeneste?
Hvilken legemiddelinformasjon mottas på apotek og hos fastlege?
I hvilken grad er man tilfreds med legemiddelinformasjon som mottas?
Hvilket behov finnes for legemiddelinformasjon og hjelp med håndtering av legemidler?
Er det noen korrelasjon mellom behov for legemiddelinformasjon og faktisk legemiddelbruk?

Hvilken informasjon skal samles inn
Fra alle:
Bruk av apotek for kjøp/råd om medisiner/behandling i løpet av de siste 12 månedene
Fra de som har brukt legemidler regelmessig de 4 siste ukene:
Hvilken legemiddelinformasjon mottas fra fastleger og apotek
Hvorvidt respondentene trenger mer informasjon om sine legemidler
Hvorvidt respondentene har eller trenger hjelp med sine legemidler
Hvor viktig respondentene mener at legemidlene er for dem
Hvilke bekymringer respondentene har i forbindelse med bruk av sine legemidler
Hvorvidt respondentene glemmer eller aktivt utelater å ta sine legemidler, og eventuelt hvor ofte
Fra de som har brukt 4 eller flere legemidler regelmessig de siste 4 ukene:

Hvilket legemiddel respondentene mener er mest og minst viktig for helsa si og hvor tilfreds de er med informasjonen de mottar om disse

Fremtidig studie:
Med bakgrunn i analysene av innsamlet data vil vi følge opp selekterte grupper for å undersøke nærmere hvordan vi best kan målrette legemiddelinformasjon. Det er også ønskelig å identifisere mulige barrierer som eksisterer for å lykkes med dette, både relatert til pasienten og helsevesenet som sådan.


Jod og reproduktiv helse i Nord-Norge: Jodstatus hos unge ikke-gravide kvinner

Jodmangel er et betydelig globalt helseproblem, og det er nå flere indikasjoner på lave nivåer hos gravide i Norge inkludert Nord Norge. Jod som tilføres kroppen via kostholdet, er nødvendig for produksjon av stoffskiftehormoner og for hjerneutvikling. Graviditet og tidlig barndom er kritiske perioder fordi jodmangel kan gi nedsatt mental utvikling hos fosteret og barnet.

Problemstillinger
Studien har til hensikt å kartlegge jodnivåer hos unge ikke-gravide kvinner med tanke på at jodstatus før svangerskapet er avgjørende for svangerskapsutfallet. Spørsmålet er om ungen kvinner i fertil alder også har jodmangel. En kartlegging av nivåer før svangerskapet vil gi viktig informasjon om jodstatus knyttet til reproduksjon.

Hvilken informasjon skal samles inn
Innsamling av spoturin fra jentene i ungdomskohorten. Spørreskjema med vekt på kosthold. Nivået av jod måles i urin, og jodinntak beregnes gjennom kosten. Nivåer og inntak vil sammenlignes og sammenhenger mellom jod og stoffskiftehormoner vil utforskes. Studien vil inngå i et større prosjekt i MISA studien (Miljøgifter i svangerskapet og i ammeperioden) som omhandler jod og reproduktiv helse i Nord-Norge.


HPV infeksjon i befolkningen

Humant papillomavirus (HPV) er den vanligst seksuelt overførbare infeksjonen hos både kvinner og menn. Insidens av HPV-assosiert kreft i munnsvelget (oropharynx) øker med epidemiske proporsjoner i den vestlige verden. Prognoser basert på tall fra USA tilsier at forekomsten av HPV-indusert orofaryngeal kreft vil overgå forekomsten av kreft i livmorhalsen innen 2020.. Tall fra Kreftregisteret viser en tilnærmet fordobling i antall nye tilfeller av kreft i svelget de siste 10 årene.. I en nylig svensk studie var 85% av orofaryngeale karsinomer positive for HPV. Imidlertid er lite fortsatt kjent om utbredelse, årsaker og smitteveier til HPV-infeksjon i munnhulen. En studie fra USA fant en prevalens av HPV-infeksjon i munnhulen på 7% hos menn og kvinner 14-69 år. Kjønn, alder, røyking og seksualvaner var risikofaktorer for infeksjon. Blant unge jenter som oppsøkte en ungdomsklinikk i Stockholm, var prevalensen 10 %, mens den var kun 2% i en generell ungdomspopulasjon fra samme område. Det mangler populasjonsbaserte studier i Norge.

Problemstilling(er)
Kartlegge HPV-virus i munnhule av alle deltakere i Tromsø 7, og studere risikofaktorer for HPV-infeksjon. Hva er prevalens av oral HPV-infeksjon i en generell populasjon og hvordan avhenger prevalens av kjønn, alder og fødselskohort? Hvilke miljø- og livsstilsfaktorer er assosiert med HPV-infeksjon? Kartleggingen kan danne grunnlag for utvikling av nye forebyggende tiltak mot infeksjon og kreft i fremtiden.

Hvilken informasjon skal samles inn
Spyttprøve: HPV-infeksjon i munnhule vil bli kartlagt i hele T7-utvalget med en enkelt spyttprøve tatt ved undersøkelsen. Hver deltaker vil bli bedt om å gurgle 10 ml Scope munnvask (eller saltvann dersom deltaker foretrekker det) og spytte ekspektoratet i en steril oppsamlingskopp med lokk.
Spørsmål om seksualvaner i spørreskjema hentet fra andre befolkningsstudier (Gillison et. al Prevalence of Oral HPV Infection in the United States, 2009. JAMA 2012; 307: 693-703 og
Kreimer et al: Incidence and clearance of oral human papillomavirus in men: the HIM cohort study. Lancet 2013; 9895 877-87).


Tromsø Sleep Study - Insomnia (søvnløshet)

Søvnplager er utbredt i befolkningen og assosiert med både kortsiktige og langsiktige effekter på velvære, sykdom og dødelighet. Prosjektet er en del av paraplyprosjekt “The Tromsø Sleep Study” bestående av prosjektene “Søvnløshet” (HOPS), “Middagslur” (BRAT) og “Hypersomni” (MATH3). HOPS vil også bruke søvndata fra biosensor i prosjektet “Fysisk aktivitet” (MORS). Det forventes at søvnvariablene vil inngå i ulike studier som prediktor, justeringsfaktor og endepunkt.

Problemstilling(er)
Epidemiologiske mål på søvnløshet, konkrete delprosjekter knyttet til relasjoner mellom søvn og fysisk aktivitet, støy, alkoholbruk, halsbrann, med flere.

Hvilken informasjon skal samles inn
Kartlegging av søvnplager (søvnløshet) utføres med 7 spørreskjemaspørsmål fra det validerte verktøyet Bergen Insomnia Scale (BIS). De 6 første spørsmålene om søvnplager har svaralternativ antall dager i uken (fra 0 til 7) for hver plage, siste spørsmål om varighet har svaralternativ antall måneder og år (fra 0 og oppover). Samtlige spørsmål gis til totalutvalget i Q2.


Angst- og depresjonsmåling i Tromsøundersøkelsen

Det er ønskelig å legge til et forbedret scoringsinstrument for angst og depresjon i Tromsøundersøkelsen. Tidligere har dette vært målt ved 10 spørsmål i HSCL-10 (Hopkins Symptom Check List). Ved å legge til HADS (Hospital Anxiety and Depression Scale) vil vi få et bedre scoringsverktøy for angst og depresjon. Det vil også være muligheter for sammenligning med data fra HUNT, som bruker HADS. Både HSCL-10 og HADS vil legges inn i spørreskjema i Tromsø 7, der HSCL-10 vil gis til alle (i Q1), mens HADS vil gis til et utvalg (som tillegg til Q2).

Problemstilling(er)
Verktøyene HSCL-10 og HADS vil bli sammenlignet.
Hvilken informasjon skal samles inn
Informasjon fra HSCL-10 og HADS.


Effekt av vitamin D tilskudd på serumnivå av vitamin D

Vi får vitamin D enten fra kosten (fet fisk, tran) eller via produksjon i huden etter soleksponering. Lave nivå av vitamin D er assosiert med en rekke sykdommer, så som kreft, diabetes og hjerte-kar sykdom. Vitamin D omdannes første i levra og deretter i nyrene før en får den aktive substansen av vitamin D. Vitamin D status vurderes tradisjonelt med bestemmelse av metabolitten 25-hydroxyvitamin D (25OHD).

Problemstilling(er)
Etter tilskudd av vitamin D stiger nivået av 25OHD ulikt avhengig av blant annet kroppsmasse, utgangsnivå og genetikk. Vi ønsker å studere dette nærmere i en undergruppe av de som kommer til Tromsøundersøkelsen. Vi vil også undersøke om 25OHD er den metabolitten som er mest egnet for å vurdere vitamin D status. I sirkulasjonen er 25OHD bundet til bindeproteiner og det er usikkert om det er den frie eller totale delen av 25OHD en bør måle. Vi vil derfor korrelere ulike mål på vitamin D status (totalt 25OHD, fritt 25OHD, albuminbundet 25OHD) til kjente vitamin D effekter så som nivå av parathyroidea hormon og beintetthet.

Hvilken informasjon skal samles inn
Kostholdsinformasjon og opplysninger om soleksponering fra spørreskjema. Blodprøver med måling av 25OHD, albumin, parathyroidea hormon, vitamin D bindeprotein og kalsium.


Støy, sårbarhet og helseeffekter av støy

Miljøstøy kan ha en rekke effekter på helse og trivsel, og er en av de potensielt helseskadelige miljøfaktorene flest er berørt av. Prosjektet vil undersøke sammenhengen mellom støy og ulike helseutfall, inkludert arbeidshelse, trivsel og kognitiv fungering. Det er et formål å identifisere sårbarhetsfaktorer og virkningsmekanismer. Prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med flere forskergrupper ved Folkehelseinstituttet (tinnitus, smerte, kognitiv fungering), Universitetet i Tromsø (søvn, kognitiv fungering, kardiovaskulær helse), Universitetssykehuset Nord-Norge (støy og arbeidshelse), samt Tromsø kommune (støyberegninger).

Problemstilling(er)
Epidemiologiske mål på støyplage/psykisk stress, søvnløshet, hjerte-karsykdom og kognitiv fungering. I tillegg mål på støysensitivitet, tinnitus og kronisk smerte for å studere mulig underliggende overfølsomhet for sansestimuli. Delprosjekter i forhold til de ulike helseutfallene knyttet opp mot samarbeidspartnerne og deres prosjekter i Tromsøundersøkelsen, som beskrevet ovenfor.

Hvilken informasjon skal samles inn
Prosjektet vil i hovedsak baseres på data fra spørreskjema rettet til totalutvalget i Tromsøundersøkelsen. Det planlegges også å bruke biomarkører for stress/sykdom, samt data fra utfallsregisteret til Tromsøundersøkelsen. Støyeksponering for hjemmeadressene til deltakerne vil bli beregnet og koblet til dataene fra Tromsøundersøkelsen. I tillegg er det planlagt å søke om koblinger til annen registerbasert informasjon, som data fra reseptregisteret og fra SSB (sosiodemografi), samt å innhente data på luftforurensning i Tromsø fra NILU.


Kardiovaskulær helse i Russland og Norge

Det skal i 2015-2017 gjennomføres en internasjonalt finansiert studie for å belyse den høye hjertekar dødeligheten i Russland og spesielt betydningen av alkoholbruk. Denne skal gjennomføres i to byer i Russland med 2750 deltagere fra hvert sted og Tromsø 7 skal være en sammenligningsstudie. I Russland er det vist at alkoholbruken representerer en sterk risiko for død og sammenheng mellom alkoholbruk og hjertekarsykdom er en sentral del av studiene.

Problemstilling(er)
Karakteristika ved hjertekar funksjon og kjente risikofaktorer skal sammenlignes i de russiske og den norske populasjonen. Det gjøres en omfattende samordning av de prosedyrer som benyttes. Flere av de selvstendige delprosjektene i Tromsø 7 skal inngå i den norsk-russiske sammenligningen.

Hvilken informasjon skal samles inn

Store deler av spørreskjemainformasjonen vil inngå og spørsmålene om alkoholbruk er spesielt utformet for dette formålet. Ellers er prosedyrene for å kartlegge hjerte-struktur og funksjon samt halspulsåreundersøkelsen sentrale. Prosjektet om bakteriefloraen inngår også.
Det meste av standard laboratorieanalyser i Tromsø 7 er av interesse og det planlegges også prøvetaking til omfattende metabolittanalyser med NMR-teknikk som gjøres i Oulu.


Ultralyd av arteria carotis og relasjon til sykdom, kognitiv funksjon og død

Ultralydundersøkelse av arteria carotis (halspulsårene) er velegnet til å kartlegge utviklingen av aterosklerose (“åreforkalkning”) fra tidlig subklinisk stadium til manifest klinisk sykdom. I Tromsøundersøkelsen er det gjort repeterte målinger av aterosklerose i arteria carotis i den 4., 5. og 6. undersøkelsen. I denne studien ønsker vi å gjøre ultralyd av carotis på et randomisert utvalg på 3000 menn og kvinner i alderen 40-79 år. For å få repetert målinger over 20 år på personer som har deltatt fra den 4. undersøkelsen, kan utvalget bli supplert med om lag 500 tidligere deltakere som ikke omfattes av det randomiserte uttrekket.

Problemstilling(er)
Målene for prosjektet er å 1) identifisere hvilke faktorer som initierer den aterosklerotiske prosessen, hvilke som fører til progresjon, og hva som forhindrer utvikling av aterosklerose, 2) undersøke relasjon til karforandinger ellers i kroppen (netthinnekar, det intrakranielle forløpet av hjernearteriene, hjertets kransarterier), og 3) studere sammenhengen mellom aterosklerose i carotis og kliniske endepunkter som hjerneslag, kognitiv svikt, hjerteinfarkt, diabetes, og død.

Hvilken informasjon skal samles inn
Risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (spørreskjemadata, fysiologiske målinger, blodprøver), måledata fra spesialundersøkelsen (kognitiv testing, ekkokardiografi, øyebunnfotografering), CT angiografi av hjertets kransårer og MR angiografi av intrakranielle kar.


Tromsø Sleep Study - Hypersomnia (økt søvntrang)

Hypersomni (økt søvn) og økt søvnighet på dagtid (excessive daytime sleepiness; EDS) antas hovedsakelig å være et resultat av redusert søvnkvalitet om natta. Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSA) er sannsynligvis den viktigste årsaken til redusert søvnkvalitet. OSA er karakterisert av hyppige, gjentatte episoder med pustestopp (apné) eller partiell øvre luftveis obstruksjon (hypopné). Snorking og søvnforstyrrelse, oftest i form av EDS, men også insomni, er de viktigste symptomene på OSA. Diagnosen stilles ved bruk av nattlig registrering av søvn (polysomnografi). Kriteriet for diagnosen er ≥5 episoder med apné/hypopné pr søvntime. Det mangler epidemiologiske data fra Norge på prevalens av EDS og OSA. OSA er forbundet med økt morbiditet og mortalitet av kardiovaskulær sykdom. Tromsøundersøkelsen er med sitt longitudinelle design og fokus på kardiovaskulær sykdom velegnet til denne typen studier.

Problemstilling(er)
1) å undersøke prevalensen av hypersomni, EDS og snorking i en norsk befolkning, samt å undersøke eventuelle assosiasjoner mellom hypersomni, EDS og snorking og kardiovaskulære risikofaktorer og kardiovaskulær sykdom, i tverrsnitt og i longitudinelt design.
2) Oppfølgingsstudie av personer med mulig OAS. Personer med høy score på EDS og som snorker vil bli forespurt om å delta i undersøkelse på Nevrofysiologisk laboratorium, UNN for nærmere kartlegging av mulig søvnforstyrrelse. Det vil bli sendt egen REK-søknad for denne delen.

Hvilken informasjon skal samles inn
Spørreskjemadata (Q2) om søvn og snorking (Epworth Sleep Scale, Bergen Insomnia Scale og utvalgte spørsmål fra Basic Nordic Sleep Questionnaire). Kardiovaskulære risikofaktorer og sykdom (spørreskjemadata, fysiologiske målinger, blodprøver, måledata fra spesialundersøkelsen).


Spirometri, lungeauskultasjon og pulsoksymetri (lungeundersøkelser)

Som i Tromsø 5 og Tromsø 6 vil lungefunksjon og surstoffmetning i blodet bli målt i fase 2. Nytt i Tromsø 7 er at det skal gjøres lydopptak av lungelyder fra 6 steder på brystkassa. Det vil også bli tatt opp hjertelyder. Med dette ønsker vi å finne ut hvordan unormale lyder er assosiert med nedsatt lungefunksjon (for eksempel KOLS) og med hjertesvikt

Hvilken informasjon skal samles inn
Lungefunksjon måles med et spirometer der deltakerne, etter å ha pustet dypt inn, blåser luften ut gjennom et rør. Surstoffmetningen måles med et pulsoksymeter som festes som en klype på en fingertupp. Det vil også bli tatt opp lydopptak av lungelyder og hjertelyder. Deltakere med alvorlig nedsatt lungefunksjon eller surstoffmetning vil få tilbud om en undersøkelse hos lungelege på UNN. Ved en mer moderat reduksjon vil deltakerne, dersom de ønsker det, få en kortfattet skriftlig informasjon om prøveresultatene.


Måling av natrium og jod i urin i Tromsøundersøkelsen

Vi trenger bedre kunnskap om inntaket av salt (natrium) og jod i befolkningen. Måling av utskillelse av natrium og jod i urin er her en internasjonalt anbefalt metode. Vi planlegger å gjøre dette som en del av den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7). Høyt inntak av salt (natriumklorid) øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Flere beregninger viser at reduksjon i saltinntaket kan gi store helsegevinster og være meget kostnadseffektivt. Da 70-80 prosent av saltinntaket kommer fra industribearbeidede matvarer vil reduksjon i tilsetningen av salt, særlig til basismatvarer, gi helsegevinster i de fleste lag av befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet ønsker at arbeidet med å senke befolkningens saltinntak skal styrkes.Vi har meget mangelfull kunnskap om inntaket av natrium i den norske befolkningen. Måling av natriuminntaket i kostholdsundersøkelser er en svært unøyaktig metode. Måling av utskillelsen av natrium i døgnurin er en internasjonalt akseptert og anbefalt metode for å få et mål på inntaket av natrium. WHO anbefaler at man i tillegg til natrium analyserer konsentrasjonen av kalium, jod og kreatinin i urinen, og at man i tillegg måler vekt, høyde, blodtrykk, puls og bruk av blodtrykksmedikamenter. Vi har også mangelfull kunnskap om jodstatus og jodutskillelse i befolkningen. Derfor ønsker vi også at det gjøres en bestemmelse av jod gjøres i de innsamlede urinprøvene.

Hvilken informasjon skal samles inn
Tromsø 7 som skal gjennomføres i 2015 vil være svært godt egnet til å gjøre en slik ekstraundersøkelse med innsamling av 24 timers urin. Andre relevante faktorer som vekt, høyde, blodtrykk, puls og bruk av blodtrykksmedikamenter er allerede inkludert i Tromsø 7. Vi ønsker å inkludere om lag 500 av deltakerne i Tromsøundersøkelsen i forskjellige aldersgrupper og hos begge kjønn. Det eneste studiedeltakerne trenger å gjøre i tillegg er innsamlingen av 24 timers urin.


Måling av fysisk aktivitet i Tromsø 7

Fysisk aktivitet er en sentral livsstilsfaktor og vil inngå i en rekke studier basert på Tromsø 7, både som prediktor, endepunkt og justeringsvariabel. Dette delprosjektet omfatter måling av fysisk aktivitet i Tromsø 7 ved hjelp av 1) spørreskjema og 2) bevegelsessensor (akselerometer) og 3) pulsmåler.


Problemstilling(er)
Målinger av fysisk aktivitetsnivå vil danne grunnlag for ulike typer studier:
a) Deskriptive studier av fysisk aktivitet som fenomen (prevalens, aktivitetsmønstre, valideringsstudier)
b) Studier av prediktorer for fysisk aktivitet
c) Studier av sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse (fysisk aktivitet som prediktor)
d) Data på fysisk aktivitet antas også å bli benyttet i stor grad som justeringsvariabel i studier med annet hovedformål
e) Intervensjonsstudier (Tromsø 7, del 3 GRIM)

Hvilken informasjon skal samles inn
Spørsmål om fysisk aktivitet i spørreskjema vil være aktuelt på hele utvalget. De mest sentrale spørsmål som er brukt i tidligere Tromsøundersøkelser vil bli videreført, blant annet for å kunne se på endringer i fysisk aktivitet. Akselerometermålinger, evt. i kombinasjon med pulsmålinger, gir data på fysisk aktivitet, søvn, energiforbruk og stillesitting. Innføring av mer objektive data på fysisk aktivitet fra akselerometermålinger vil være en styrke for Tromsøundersøkelsen. Måling av fysisk aktivitet, stillesitting og søvn ved hjelp av akselerometer og pulsmåler vil være aktuelt på et utvalg og må sees i sammenheng med andre Tromsø 7-prosjekter (GRIM; HOPS; SKEI).


Prevalens av urgency inkontinens i normalbefolkningen og sammenheng med andre plager

Urininkontinens rammer både kvinner og menn i alle aldre. Inkontinens reduserer livskvaliteten til den som rammes og er forbundet med ubehag, skam og tap av selvbilde.
Inkontinens kan ledsages av andre symptomer fra nedre urinveier som hyppig vannlating, imperiøs vannlatingstrang/urgency, smerter eller nokturi. Disse symptomene har fellesbetegnelsen LUTS (Lower Urinary Tract Symptoms).

Prosjektet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom de urologiske avdelingene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og Akershus Universitetssykehus. Det andre delprosjektet tar for seg erektil dysfunksjon og LUTS.

Problemstilling(er)

Kartlegging av forekomsten av stress- og urgencyinkontinens i norsk normalbefolkning; spesielt forekomsten hos menn. Videre hvordan overvekt, metabolsk syndrom, røyking og drikkemønster påvirker LUTS/inkontinens hos kvinner og menn.

Hvilken informasjon skal samles inn

Alle deltakere i Q2 vil få spørsmål om de har inkontinens og LUTS. Kartlegging av inkontinens vil gjøres ved hjelp av ICIQ-UI-SF som er et validert spørreskjema for klassifisering og kvantifisering av urininkontinens. Data om urinlekkasje i Tromsø 7 vil evt senere bli koblet mot historiske data fra Tromsø 4-5. LUTS-plager kartlegges med IPSS (International Prostate Symptom Score). Dette skjemaet er validert for å kartlegge og kvantifisere LUTS-besvær hos både kvinner og menn.
Data om urinlekkasje/LUTS vil bli koblet mot resultater fra klinisk undersøkelse som BMI, midjeomkrets og blodtrykk, laboratorieverdier og livsstilsfaktorer som røyking og drikkemønster. Data fra klinisk undersøkelse, laboratorieundersøkelse og livsstil i Tromsø 7 vil evt bli koblet mot historiske data fra Tromsø 4-6.


Erektil dysfunksjon hos menn i normalbefolkningen

Erektil dysfunksjon (ED) eller ereksjonssvikt rammer menn i økende grad med alderen. Forekomsten av erektil dysfunksjon angis i befolkningsundersøkelser svært forskjellig. Enkelte risikofaktorer som alder og hjerte/karsykdommer er identifisert men det finnes lite data med validerte spørreskjema og det finnes ingen data fra norske menn. Erektil dysfunksjon er assosiert med en økt risiko for kardiovaskulære hendelser og kan være første tegn på potensiell livstruende hjertesykdom. Det er derfor viktig å undersøke denne sammenhengen blant norske menn. Det er påvist en sterk assosiasjon mellom ED og vannlatingsplager som hyppig vannlating, imperiøs vannlatingstrang/urgency eller nattlig vannlatning. Disse symptomene har fellesbetegnelsen LUTS (Lower Urinary Tract Symptoms).
Prosjektet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom de urologiske avdelingene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og Akershus Universitetssykehus.

Problemstilling(er)
Kartlegging av forekomsten av erektil dysfunksjon og LUTS i norsk normalbefolkning. Videre hvordan overvekt, metabolsk syndrom, røyking og andre risikofaktorer for hjerte/karsykdom påvirker ED/LUTS hos menn.

Hvilken informasjon skal samles inn
Alle deltakere i Q2 vil få spørsmål om de har problemer med ereksjonsevnen og LUTS. Kartlegging av erektil funksjon vil gjøres ved hjelp av IIEF-5 som er et validert spørreskjema for kvantifisering av erektil dysfunksjon. Data om erektil dysfunksjon i Tromsø 7 vil evt senere bli koblet mot historiske data fra Tromsø 4-6. LUTS-plager kartlegges med IPSS.
Data om ED/LUTS vil bli koblet mot resultater fra klinisk undersøkelse som BMI, midjeomkrets og blodtrykk, laboratorieverdier og livsstilsfaktorer som røyking og andre risikofaktorer for hjerte/karsykdommer. Data fra klinisk undersøkelse, laboratorieundersøkelse og livsstil i Tromsø 7 vil evt bli koblet mot historiske data fra Tromsø 4-6.


Miljøfaktorer, oksidativt stress og epigenetiske endringer i relasjon til demens

Forekomsten av demens øker i takt med andel eldre i Norge. Det finnes pr i dag ingen behandling for de vanligste årsaker til demenssykdommer som Alzheimers sykdom, hjerneslag og Parkinsons sykdom. Identifisering av risikofaktorer for demenssykdom tidlig i livet for å kunne sette i gang forebyggende tiltak vil være avgjørende for å sikre en god helse for de eldre. Det er funnet arvelig risiko knyttet til utvikling særlig av Alzheimers sykdom, men sannsynligvis er det et samspill mellom miljøfaktorer og (epi)genetikk. Demenssykdommer utvikles over mange år og risikofaktorer som røyking, lav utdannelse, overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og fysisk inaktivitet er påvist. Nylig er også sammensetningen av kosthold og miljøgifter assosiert med endrede epigenetiske prosesser som igjen kan påvirke sykdom. Påvirkning av miljøgifter på epigenetiske prosesser i befolkningen har vært lite undersøkt, og betydningen av dette for kognitiv funksjon er ukjent.

Problemstilling(er)
Hvordan påvirker miljøgifter kognitiv funksjon over tid og kan dette skyldes epigenetiske prosesser? Vil tidlige epigenetiske biomarkører i blod bidra til å identifisere risikofaktorer for å forebygge demens? Påvirker ”sunt levesett” epigenetiske prosesser og videre eldres helse?

Hvilken informasjon skal samles inn
Kognitiv funksjonstester av alle 7-8000 tilfeldig inviterte til andre besøk. Kartlegging av blant annet selvopplevd hukommelsesproblem og problemer med dagliglivets funksjoner, livsstil, kost og alkoholkonsum skjer ved spørreskjema. Gentesting og måling av epigenetiske endringer samt miljøgifter gjøres i blod både i Tromsø 6 og 7.


Tromsø Pain Study

Langvarig smerte er blant våre største helseproblemer med betydelig konsekvenser for livskvalitet, søvn, psykisk helse, arbeidsevne og levealder. Selv om langvarig smerte kan være en konsekvens av mange forskjellige sykdommer og skader, tyder forskning på at smertens styrke kun i begrenset grad forklares av den lidelsen som gir opphav til smerten. Dette henger trolig sammen med stor individuell variasjon i smertefølsomhet og med modulerende mekanismer i sentralnervesystemet som bidrar til å undertrykke (hemme) eller øke (fasilitere) smerte.

Problemstilling(er)
Data fra den 7. Tromsøundersøkelsen og fra de tidligere Tromsøundersøkelsene vil bli brukt i en rekke forskningsprosjekter. I tillegg til data fra trykk og kuldetester gjelder dette for eksempel data fra spørreskjemaene, medisinske undersøkelser og biologiske prøver. Her skisseres et utvalg av noen overordnete problemstillinger:

  • Utvikles økt smertefølsomhet før eller etter langvarig smerte? Med andre ord: kan vi sannsynliggjøre om økt smertefølsomhet er en årsak til eller en konsekvens av langvarig smerte?
  • I hvilken grad er langvarig smerte assosiert med økt fasilitering og redusert hemming av smerte?
  • Kan kjønnsforskjeller i smertefølsomhet forklare kjønnsforskjeller i klinisk smerte?
  • I hvilken grad er økt dødelighet ved langvarig smerte forbundet med endringer i smertefølsomhet?
  • Er gener som påvirker smertefølsomhet og smerteregulering overlappende med de som påvirker kliniske smerte.
  • Inflammasjon er viktig ved mange kliniske smertetilstander. Kan man også påvise en sammenheng med smerteregulerende mekanismer i sentralnervesystemet?

Hvilken informasjon skal samles inn
Smertefølsomhet ble målt hos deltakere i den 6. Tromsøundersøkelsen, med blant annet kuldestimulering. I den 7. Tromsøundersøkelsen vil denne testen bli gjentatt og det vil også bli gjort måling av trykksmerte. Gjennom rekkefølge på testene og måten de administreres på vil undersøkelsen også gi informasjon om smertemodulerende mekanismer. I tillegg vil det gjennom spørreskjema bli foretatt en grundig kartlegging av klinisk smerte.


Kardiovaskulære og metabolske risikofaktorer

Tromsøundersøkelsen startet på 1970-tallet på bakgrunn av svært høy hjerte- og kar-dødelighet i Nord-Norge. Siden den gang har dødeligheten gått dramatisk ned. Tobakksrøyking, høyt blod-kolesterolnivå og høyt blodtrykk er de viktigste årsaksfaktorene for hjerte-/karsykdom. De tidligere Tromsøundersøkelsene har vist en gledelig nedgang i de kjente risikofaktorene i befolkningen. Men nå ser man at ungdommen bruker tobakk i nye former (snus). I våre naboland øker blodkolesterolnivået i befolkningen. Sammen med en dramatisk og rask vektøkning i alle aldersgrupper og økt forekomst av diabetes, kan slike ugunstige endringer i risikofaktorer på nytt medføre økning i sykdomsforekomsten. Det er svært viktig å følge utviklingen i befolkningen med tanke på forebyggende tiltak på individ- og befolkningsnivå. Hensikten er å kartlegge risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos menn og kvinner i alderen 40-79 år bosatt i Tromsø. Deltakerne vil få tilbakemelding om sine egne verdier. Dersom det påvises svært høy risiko for sykdom, vil personen oppfordres til å søke egen fastlege eller få tilbud om undersøkelse. Kardiovaskulære risikofaktorer vil være viktige justeringsvariabler i mange vitenskapelige analyser fra Tromsø 7.

Problemstilling(er)
1)Tidstrender (1974- 2016) og aldersutvikling for kardiovaskulære risikofaktorer hos kvinner og menn, 2) Kjønnsforskjeller i aldersrelatert utvikling av fettstoffer og andre biomarkører i blodet 3) Kjønns- og aldersforskjeller i betydningen av fettstoffer og andre biomarkører, blodtrykk og røyking for utvikling av hjerte- og karsykdom, og 4) gi forskere i Tromsøundersøkelsen tilgang til viktige justeringsvariabler ved vitenskapelige analyser.


Hvilken informasjon skal samles inn
Spørreskjema data om livsstil og røykevaner, sykehistorie, familiær forekomst av sykdom, blodprøver (bl.a. lipider, HbA1C, CRP, Troponin, genetiske faktorer), høyde, vekt, blodtrykk. Blod vil bli lagret for senere analyse av nye biomarkører.


Diabetes i Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen startet på 1970-tallet på bakgrunn av svært høy hjerte- og kar-dødelighet i Nord-Norge. De tidligere Tromsøundersøkelsene har vist nedgang i de viktigste risikofaktorene for hjertekarsykdom i befolkningen; røyking, høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk. I kontrast til denne gledelige utviklingen har det i samme tidsperiode vært en dramatisk og rask vektøkning i alle aldersgrupper og økt forekomst av diabetes. Det er svært viktig å følge utviklingen i befolkningen med tanke på forebyggende tiltak på individ- og befolkningsnivå. Tromsøundersøkelsen har også bygget opp et diabetesregister diabetes, hvor det til nå er registert 1591 deltakere med diabetes type 2 (oppdatert t.o.m.2010)

Problemstilling(er)
1)Tidstrender (1974- 2016) og aldersutvikling for prevalens av diabetes og HbA1c hos kvinner og menn, 2) screening av diabetes i befolkningen ved hjelp av HbA1c, 3) skaffe data for studier av fedme, fysisk aktivitet, øyesykdom, nyresykdom og andre diabetesrelaterte tilstander i Tromsø 7, og 4) gi forskere i Tromsøundersøkelsen tilgang til viktige stratifiserings- og justeringsvariabler (diabetes, HbA1c) ved vitenskapelige analyser.

Hvilken informasjon skal samles inn
Spørreskjema data om livsstil og sykehistorie, familiær forekomst av sykdom, blodprøver (HbA1C, genetiske faktorer), høyde og vekt. Blod vil bli lagret for senere analyse av nye biomarkører.


Sosial ulikhet og helse - betydning av SES

Det er en økende helsepolitisk bekymring for at selv i et relativt egalitært samfunn som det norske, vedvarer sosiale ulikheter i helse. Et bedre kunnskapsgrunnlag er nødvendig om sammenhengene mellom sosio-demografiske forhold over livsløpet, helserelatert atferd og sentrale helseindikatorer.

Problemstilling(er)
Kartlegge hvordan sosial posisjon (utdanning, inntekt, yrke, selvvurdert status for eget yrke) kan bidra til å forklare variasjoner langs viktige helseindikatorer, dvs. generiske HRQoL samt sykdomsspesifikke indikatorer. Videre vil dette prosjektet bidra til økt kunnskap om i hvilken grad disse sosiale miljøvariabler påvirker helserelaterte livsstil (røyking, fysisk aktivitet, BMI). SES variablene vil også være aktuelle ved analyser av forskjeller i befolkningens bruk av helsetjenester og tilgang til behandling.

Hvilken informasjon skal samles inn
Innhenting av variabler via spørreskjema om deltakernes yrke, inntekt, selvrapportert sosial status for eget yrke, livstilfredshet, og helserelatert livskvalitet (HRQoL). Informasjonen skal også kunne brukes til å fastsette en STYRK-kode av SSB.


Tannhelsen i den voksne befolkningen og dens forhold til generell helse

Vår kunnskap når det gjelder de voksnes tannhelse i Norge er mangelfull. Dette bidrar til vanskeligheter når det gjelder dimensjonering og planlegging av tannhelsetjenesten. Det innebærer også at hver enkelte innbyggere risikerer at tannhelsetjenesten ikke svarer opp til den enkeltes behov når det gjelder sykdomsforebygging, behandling, vedlikeholdsbehandling, spesialistressurser etc. Munnhulen har lenge vært isolert fra den øvrige kroppen delvis på grunn av økonomiske- og refusjonsgrunner. Dette har sannsynligvis på et negativt måte påvirket hvordan de begge disiplinene (allmennmedisin og odontologi/tannhelse) arbeidet sammen når det gjelder kartlegging av felles risikofaktorer og hvordan tann- og munnhelse og allmennhelse kan påvirke hverandre.


Problemstilling(er)
Kartlegging av status for tannhelsen (karies og periodontitt). Delprosjekter: hvordan de enkelte individene opplever sin munn- og tannhelse; hvis det er mulig å identifisere individer som har økt risiko og mottakelighet for periodontitt og identifisere genetiske og inflammatoriske markører som kan være relatert til sykdommen; samarbeid mellom allmennmedisin og odontologisk fagmiljø å studere samband mellom periodontitt og osteoporose (beinskjørhet), samt hjerte- og karsykdommer.

Hvilken informasjon skal samles inn

  1. Klinisk screening av samtlige som møter opp til Tromsø 7. For samtlige tas først en Panoramarøntgenbilde (OPG) av kjevene som gir meget informasjon til veldig litt stråledose. Klinisk undersøkelse består deretter av registrering av karies (hull i tenner) og periodontitt (periodontitt er en betennelsessykdom som rammer tennenes feste i kjevebeinet og gir økt risiko for tap av tenner)med registrering av lommedybde i tannkjøtt kring åtte indekstenner. I tillegg tas en spyttprøve for å studere kariesbakterier, men også til bruk for videre analyse av genetiske markører koplet til karies. Spyttprøve innsamles ved at deltakeren tygger på en liten parafintablett en liten stund for å produsere spytt som samles opp i et prøverør/beholder. Totalt 15-20 minutter per hvert individ.
  2. Spørreskjema. 20 spørsmål (Q1: to generelle spørsmål om forhold til tannhelse og Q2: tolv spørsmål kartlegger individers munnhelserelaterte livskvalitet og åtte for måling av bruk av tannhelsetjenesten).
  3. Utvalg fra screeningundersøkelse med fullstendig klinisk undersøkelse inklusive et fullstendig periodontal status (måling av samtlige tenner og lommer, blødning, plakk-belegninger, beinfestetap) av de som oppviser tegn på periodontitt og som deretter sammenlignes med en periodontalt frisk kontrollgruppe.

Hepatitt C og E i Nord-Norge

Kronisk infeksjon med hepatitt C virus (HCV) affiserer ca. 150 millioner mennesker i verden. Forekomsten av smittede i Nord-Norge og i Sør-Norge antas å være henholdsvis 0,2 og 0,5 %. HCV smitter via blod og både infeksjon og en påfølgende kronisk leverbetennelse gir vanligvis ingen symptomer. Ubehandlet kan kronisk HCV infeksjon lede til skrumplever, leversvikt og leverkreft. Det finnes behandling men den er mest effektiv når diagnosen stilles tidlig. Hepatitt E virus (HEV) har siden 1980-tallet vært kjent for å gi epidemier med akutt hepatitt i Asia og Afrika, med smitter også folk i Europa, sannsynligvis pga. kontakt med gris, inntak av dårlig varmet kjøtt eller ved blodoverføring. For gravide og immunsupprimerte vil en HEV-infeksjon kunne føre til kronisk leverinfeksjon med hurtig utvikling av leversvikt. HEV-sykdom kan behandles men er sannsynligvis underdiagnostisert i vesten og det finnes ingen tall for forekomst i Norge.

Problemstilling(er)
Kartlegge forekomst av HCV og HEV infeksjon i presumptiv frisk befolkning (HCV- eller HEV-antistoff). En oppfølgende prøve hos de med antistoff kan avdekke en eventuell kronisk hepatitt og personen kan få tilbud om behandling. Vi ønsker å undersøke forekomst av antistoff for HCV hos alle fremmøtte og for HEV hos 2 000 tilfeldig valgte personer i aldersgruppen 40-69 år.

Hvilken informasjon skal samles inn
Basisparametere fra spørreskjemaet (kjønn, alder) + blodprøve til analyse av hepatitt C og E antistoff.


Biomarkører ved lunge-, prostata- og kolorektalkreft

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge, og antall tilfeller økte med 768 (18 %) i 2011 sammenliknet med 2010. I 2011 fikk 4978 menn diagnosen prostatakreft. Forekomsten og utbredelsen av prostatakreft i Norge har vært økende over mange år, som i alle andre land i den vestlige verden. Faktorer som alder, miljø, livsstil og hormoner ser ut til å være av betydning for utviklingen av prostatakreft. Hormoner spiller en betydelig rolle i prostata. Steroidhormoner, peptidhormoner og vekstfaktorer er viktig for utviklingen og differensieringen, i tillegg til opprettholdelse av de funksjonene som prostatakjertelen har. Flertallet av prostatakreft er sporadiske, mens bare 5 til 15 % av tilfellene er antatt arvelig/familiær, men det er pr i dag ikke mulig å skille mellom disse to gruppene på histologisk eller molekylært nivå. Det finnes heller ikke gode diagnostiske markører for å skille pasienter med lav-risikokreft fra de med aggressiv kreft.

Problemstilling(er)
Hovedmålet i denne studien er å undersøke betydningen av kjente og nye kreftbiomarkører ved å sammenlikne tradisjonelle kjente klinisk-patologiske mekanismer som er av betydning for kreftutvikling, progresjon av kreft, prognostisk stratifisering og overlevelse av prostatakreft.

Hvilken informasjon skal samles inn
Dette vil bli gjort ved å bruke etablerte og mer moderne metoder innen patologi og molekylære teknikker som er basert på undersøkelse av blod, serum og plasma. I tillegg vil konkrete spørsmål angående prostatarelaterte plager bli ivaretatt gjennom spørreskjemaer.


Osteoporotiske brudd, overvekt og mental helse

Tidligere forskning viser at depresjon er både en risikofaktor og en komplikasjon ved brudd. En annen risikofaktor er benmassetetthet og overvekt. Både depresjon og overvekt er tilstander som innvirker mye på helsetilstanden i en befolkning og sistnevnte er dessuten økende. Angsttilstander er komorbide med depresjon, og spesielt bekymringsangst er ofte en følge av brudd. Vi vet lite om interaksjonen mellom angst og depresjon og hvilken rolle grad av fedme påvirker denne interaksjonen. En annen faktor som kan påvirke interaksjonen er psykologisk motstandsdyktighet (resiliens).

Problemstilling(er)
Studien henter data fra Tromsø-4-6 som grunnlag for datainnsamlingen i Tromsø 7. Dermed er det mulig å lage et longitudinelt design med følgende overordnede problemstillinger: Hva er langtidskonsekvensene av brudd med hensyn til depresjon, bekymringsangst og grad av overvekt? I hvilken grad kan resiliens fungere som en beskyttende faktor?

Hvilken informasjon skal samles inn
Mål på hhv bentetthet, brudd, Penn State Worry Questionnaire (bekymringsangst), Hopkins Symptom Check List (angst og depresjon) og The Resilience Scale for Adults (psykologisk motstandsyktighet (resiliens)). Utover dette benyttes standard demografiske opplysninger i Tromsø 7.


Kognitiv funksjon i en generell befolkning

Forekomsten av demens øker i takt med økende livslengde og andel eldre. Det finnes pr i dag ingen behandling for de vanligste årsaker til demens som Alzheimer, Hjerneslag og Parkinson, men mye tyder på at disse tilstandene kan forebygges. Det er en sterk arvelig risiko knyttet til utvikling særlig av Alzheimers sykdom, men ingen enkeltgen er påvist som årsak. Sykdommen utvikles langsomt over mange år og mange risikofaktorer av betydning tidlig i livet er påvist som røyking, lav utdannelse, overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og fysisk aktivitet, men risikoen knyttet til disse avtar med alderen. Disse risikofaktorene påvirker hvordan genene uttrykkes (epigenetikk). Miljøgifter har vært vanskelig å måle og betydningen av disse for epigenetikk og utvikling av kognitiv svikt er derfor usikker.

Problemstilling(er)
Hvordan påvirker miljøgifter kognitiv funksjon over tid og i hvilken grad skyldes dette epigenetikk? Er ”sunt levesett” beskyttende både for utvikling av Demens i seg selv og for skadelig påvirkning av miljøgifter? Hva betyr utdannelse og opprinnelig hjernekapasitet (IQ) for sårbarhet for usunn livsførsel og miljøgifter? Faller aldersspesifikk forekomst kognitiv funksjon i takt med reduksjon i risikofaktornivå

Hvilken informasjon skal samles inn

Kognitiv funksjonstester av alle 7-8000 tilfeldig inviterte til andre besøk. Kartlegging av fysisk aktivitet, selvopplevd hukommelsesproblem og problemer med dagliglivets funksjoner, livsstil, kost og alkoholkonsum skjer ved spørreskjema. Fysisk funksjon måles objektivt. Måling av miljøgifter gjøres i blod både i Tromsø 6 og 7 i tillegg til gentesting for kjente risikogen og for epigenetisk påvirkning.


Hjertesvikt i en generell befolkning

I Norge er hovedårsak til hjertesvikts hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. Begge disse tilstandene avtar i befolkningen, men andre årsaker som klaffefeil, KOLS, diabetes og behandling med stråling og cellegift mot kreft øker. Hjertesvikt diagnostiseres hos pasienter med tung pust ved anstrengelse og ekkokardiografiske mål på enten nedsatt pumpefunksjon eller øket stivhet og nedsatt fyllingsevne. Ekkokardiografi har vært utført i Tromsøundersøkelsen siden 1994. I dyr kan endringer i kost mot mer fettrik kost eller høyt alkoholkonsum gi hjertesvikt i løpet av noen måneder.

Problemstilling(er)
Hvor ofte er hjertesvikt årsak til plager med tung pust i befolkningen? Endrer årsakene til hjertesvikt seg og øker andel med hjertesvikt i takt med øket livslengde i Tromsø på samme måte som i andre land? Kan hjertesvikt påvises eller utelukkes ved hjelp av enkle spørsmål, blodprøver, klinisk undersøkelse med auskultasjon og EKG? Hvor godt ekkokardiografiske mål samsvarer med klinisk hjertesvikt. Hva betyr sammensetningen av fett i kosten og inntak av alkohol for hjertefunksjonen? Er stumme hjerteinfarkt en vanlig årsak til hjertesvikt?

Hvilken informasjon skal samles inn
Ekkokardiografisk undersøkelsesdata med auskultasjon av hjerteklaffer og lunger for evt tegn til hjertesvikt og klaffefeil gjort på et tilfeldig utvalg på 3500 invitert til andre besøk. EKG for deteksjon av rytmeforstyrrelser som venstre grenblokk, atrieflimmer og tegn til gjennomgått hjerteinfarkt eller fortykkelse av hjertemuskulaturen. Kartlegging av kost og alkoholinntak samt symptomer på tung pust skjer med spørreskjema Q2. Fra blodprøver er særlig proBNP og Troponin av interesse.


Insidens og prediksjon av hjertesvikt i en generell befolkning

Hjertesvikt krever i tillegg til objektive mål på nedsatt pumpefunksjon eller fylling av hjertet ved for eksempel ekkokardiografi og så kliniske symptomer. Klinisk hjertesvikt har betydelig høyere risiko for død og sykehusinnleggelser en ekkokardiografisk påvist hjertesvikt uten symptomer.
Hos de som møter til en befolkningsundersøkelse er de alvorlig syke som for eksempel hjertesvikt pasientene underrepresentert. Hjertesvikt kan også være forbigående som fore eksempel ved nyoppstått rask atrieflimmer. Det er derfor behov for kartlegging av hjertesvikt ved innleggelse på sykehus i tillegg til i befolkningsundersøkelsene.

Problemstilling(er)
-Kartlegge forekomst av klinisk hjertesvikt hos personer som tidligere har møtt til Tromsøundersøkelsen og hva som skiller dem ved undersøkelse før hjertesvikten har blitt symptomatisk. Kunne hjertesvikten vært unngått?

Hvilken informasjon skal samles inn
Sammenkobling av ekkokardiogafisk undersøkelse i Tromsøundersøkelsen fra 1994, 2001, 2008 og 2015 samt EKG funn, genanalyser, miRNA, symptomer, livsstil, kransåresykdom, klaffefeil, atrieflimmer, proBNP nivå med klinisk behandlingskrevende hjertesvikt. Dette skjer både ved gjennomgang av Sykehusarkivet med tanke på innleggelser med diagnostisert hjertesvikt (ICD 10 koder), proBNP målinger og deteksjon av hjertesvikt på rtg Thorax og innhenting av hjertesviktdiagnoser fra allmenpraksis.


Hjertemarkører

Troponin og proBNP brukes i stor utstrekning til screening for henholdsvis akutt koronarsyndrom og hjertesvikt. Troponin er et hjertespesifikt protein som settes fri ved myokardskade uavhengig av årsak. Nivå påvirkes av alder, kjønn og nyrefunksjon, men norske normalverdier fra en større normalbefolkning justert for dette mangler. Hvordan Troponin forholder seg til asymptomatisk stabil versus symptomatisk koronarsykdom er også ukjent.


ProBNP er et peptid som frisettes ved strekk særlig i hjertets forkamre og fører til økt utskillelse av væske gjennom nyrene, dvs kroppens eget vanndrivende. Her stiger nivået med alder og påvirkes i stor grad av nyrefunksjon. Da mange eldre har hjertesvikt som ikke er diagnostisert er det behov for normalverdier fra en frisk befolkning undersøkt med ekkokardiografi.

Problemstilling(er)

  • Hva er kjønns og aldersspesifikke nivåer av Troponin og proBNP hos friske personer over 40 år uten påvisbar hjertesvikt ved ekkokardiografi eller veggforandringer i kransårearterier undersøkt med Computer Tomografisk (CT) kontrastundersøkelse. Til dette kreves ca 100 personer i hver 10 års aldersgruppe (til sammen ca 800 personer tilfeldig utvalgt uten kjent sykdom eller symptomer på hjertesykdom).
  • Kan hypersensitiv Troponin identifisere dem med kransåresykdom detektert med CT angiografi og er nivåene forskjell for er symptomatisk versus asymptomatisk eller non-obstruerende versus obstruerende aterosklerose.

Hvilken informasjon skal samles inn
Måling av Troponin og proBNP i serum sett i relasjon til selvrapporterte brystsmerter eller tung pust ved anstrengelse, kjønn, alder, nyrefunksjon estimert ved kreatininmåling i serum og data fra ekkokardiografisk og CT angiografisk kontrastundersøkelse.


Kosthold

Det globale sjukdomsbyrdeprosjektet har estimert at kosthaldsfaktorane er dei riskofaktorane som fører til flest tidlege dødsfall og år levd med sjukdom og funksjonsnedsetjing i Noreg. Tromsøstudien har ikkje hatt grundige kostholdsopplysningar før. Desse opplysningane kan brukast både sjølvstendig til tverrsnittsstudiar av kva folk i ulike grupper et, men også i samanheng med andre risikofaktorar. Dei vil vera av interesse for prosjekt om kreftoverlevarar, nyre, tarmhelse, tannhelse, hjarte-karsjukdom, fysisk aktivitet, miljøgifter og så vidare. Guri Skeie ved Institutt for samfunnsmedisin er prosjektleiar.

Problemstilling(er)

  • Korleis er kosthaldet blant tromsøværingar jamført med resultat frå nasjonale kosthaldsundersøkingar? Er det sosiodemografiske skilnader i kosten?
  • Assosiasjonar mellom kosthald og
  • vekt/antropometriske mål
  • tannstatus
  • biomarkørar som til dømes glukoserespons, blodlipidar, inflammasjonsmarkørar, metabolsk syndrom
  • Samvariasjon mellom helsevanar (kosthald, fysisk aktivitet, røyking, alkohol)

Hvilken informasjon skal samles inn
Kartleggjing av kosthald ved hjelp av digitalt spørjeskjema frå Universitetet i Oslo. Mengd og frekvens gir grunnlag for att rekna ut næringsstoffinntak. Spørsmåla går til eit tilfeldig utval på ca 1/3 av totalutvalet.


Inkontinens og genitalt prolaps hos kvinner

Lekkasje av urin og vaginalt prolaps (fremfall) er fortsatt kvinnelige tabusykdommer som det snakkes lite om, og som er sosialt hemmende og stigmatiserende. Årlig opereres 200 kvinner for disse tilstandene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Inkontinensvariablene inngår også som endepunkter i andre delprosjekter i den syvende Tromsøundersøkelsen. Prosjektet utgår fra Forskningsgruppe for kvinnehelse og perinatologi, Institutt for klinisk medisin, med professor Finn Egil Skjeldestad som prosjektleder.


Problemstilling(er)
Epidemiologiske mål for kvinnelig urininkontinens og genitalt prolaps med konkrete delstudier knyttet til risikofaktorer i eksisterende og tidligere Tromsøundersøkelser.


Hvilken informasjon skal samles inn
Kartlegging av kvinnelig urininkontinens gjennomføres med 6 validerte spørreskjemaspørsmål fra International Consultation on Incontinence Questionnaire – Short-Form (ICIQ-SF) og for genitalt prolaps med 8 utvalgte spørreskjemaspørsmål fra Prolapse-Quality of Life (P-QOL). Begge spørreskjemaene brukes til å stille diagnose, vurdere forekomst og alvorlighetsgrad, behandlingseffekt og livskvalitet av tilstandene. Gjennom å kombinere data fra tidligere Tromsøundersøkelser, Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret, og et midlertidig behandlingsregister ved UNN, vil delstudiene om urininkontinens og genitalt prolaps hos kvinner i den syvende Tromsøundersøkelsen gi mange muligheter for å framskaffe ny innsikt i forekomst, hvem som søker behandling, behandlingseffekt og hvordan det er å leve med tilstandene.


Infertilitet og behandlingsbehov

Ikke alle par som ønsker egne barn lykkes spontant med å bli gravid. Noen par søker medisinsk behandling for underliggende fertilitetsproblemer. Behandlingsalternativene er mange, og 60-70% av par som starter behandling, lykkes med å bli foreldre. Til tross for at basal kunnskapen i reproduksjonsbiologi har eksplodert de siste 20 årene, vet vi fortsatt lite om prevalens av infertilitet i befolkningen, utvikling over tid, hvem som søker medisinsk behandling blant par som har fertilitetsproblemer både i Norge og på verdensbasis. Infertilitetsvariablene i den syvende Tromsøundersøkelsen inngår også som endepunkter i studier omhandlende miljøgifter. Prosjektet utgår fra Forskningsgruppe for kvinnehelse og perinatologi, Institutt for klinisk medisin, med professor Finn Egil Skjeldestad som prosjektleder.

Problemstilling(er)
Studere prevalens av primær og sekundær infertilitet, hvem og hvor mange som søker behandling blant par som har opplevd infertiltetsproblemer, og utviklingstrekk for tilstandene.


Hvilken informasjon skal samles inn
Problemstillingene kartlegges gjennom tre spørreskjemaspørsmål. Definisjon av infertilitet er i henhold til WHO sine kriterier. Gjennom å kombinere data fra tidligere Tromsøundersøkelser, Medisinsk fødselsregister, og et midlertidig behandlingsregister ved UNN, vil delstudien om infertilitet i den syvende Tromsøundersøkelsen gi mange muligheter for å framskaffe ny innsikt i infertilitets-epidemiologi i Norge og internasjonalt.


Fysisk funksjonsevne og aldringsprosesser i Tromsøundersøkelsen

Enkle objektive tester på fysisk funksjonsevne, slik som gripestyrke og balanse, gir en indikasjon på biologisk alder og brukes mer og mer som markører for suksessfull aldring. Funksjonsmålene har vist seg å ha sammenheng med overlevelse og sykehjeminnleggelse. De kan være uttrykk for underliggende sykdom, aldring, og uheldige eksponeringer gjennom livsløpet.

Problemstilling(er)
Tromsøundersøkelsen har inkludert fysisk funksjonsevne i tre runder, og med inkludering nå kan vi studere utvikling i funksjonsnivå over tid, samt faktorer som påvirker funksjonsevne, samt nedgang i funksjon og uførhet. Kognitiv funksjon er også kartlagt i Tromsøundersøkelsen, og vi har mulighet til å studere kognitiv og fysisk funksjon i sammenheng. For eksempel kan vi studere om fysisk funksjonsevne er bestemmende for kognitiv svikt, samt at vi kan se på dette i sammenheng med demens. Vi kan også se på betydningen av oppnådd utdannelse, livsstil og risikofaktornivå gjennom et livsløp for utviklingen av fysisk funksjonsnivå.

Hvilken informasjon skal samles inn
Vi vil undersøke 60+ åringer i Tromsøundersøkelsen. Deltakerne vil bli testet med tre enkle tester av balanse, gangtest og stol-test, som inngår i batteriet Short Physical Performance Battery (SPPB). Testen tar 5-7 minutter å gjennomføre per deltaker. I tillegg vil vi ha en litt mer utfordrende balansetest (kryss armene over brystet, og balansere på ett bein med øynene lukket, ta tid hvor lenge man klarer å balansere før man setter ned foten.), samt gripestyrke og «Timed up & Go» (tid det tar for å reise seg fra stol, gå tre meter og sette seg ned igjen).


Normalfloraens rolle for helse og sykdom

Hver enkelt av oss lever sammen med vår egen spesialtilpassede horde av mikroorganismer kalt mikrobiomet. Forskning har vist at mikrobiomet påvirker immunforsvaret vårt, og det tillegges derfor stadig større betydning både for opprettholdelse av helse og for utvikling av sykdom. Mikrober som vanligvis lever i fredelig sameksistens med oss, eksempelvis gule stafylokokker, kan også være årsak til alvorlige infeksjoner. Infeksjonstrusselen øker internasjonalt med spredning av resistente mikrober og resistensgener. Videre er det holdepunkter for at mikrober som er del av normalfloraen vår, kan trigge kroniske inflammasjonstilstander. En stor del av kreftbyrden i befolkningen kan ikke forklares av kjente risikofaktorer – kartlegging av mikrobiomet åpner for ny forskning omkring infeksjon-inflammasjon-kreft.

Problemstilling(er)
Det trengs befolkningsbaserte studier for å skaffe kunnskap om vert-mikrobesamspillet og mikrobiomets rolle i utvikling av kronisk inflammasjon og kreft. Prosjektet inkluderer forskere fra de kliniske fagområdene mikrobiologi, infeksjon, dermatologi og øre-nese-hals, i tillegg til farmakologi og epidemiologi. Hovedområder for forskningen er mikrobiomet i tarm, nese, hals og hud: Hva er bestemmende for tilstedeværelse av enkeltmikrober (gule stafylokokker og humant papillomavirus HPV), og sammensetning av mikrobiomet? Hvordan er mikrobiomet relatert til risiko for infeksjoner og kroniske sykdommer (eksempelvis mage-tarmsykdom, psoriasis og kreft)? Hva er forekomst av antibiotikaresistens i tarmbakterier fra en generell befolkning?

Hvilken informasjon skal samles inn
Forskningen vil benytte data om livsstil, helse og sykdom fra spørreskjema med vekt på hudsykdommer, i tillegg til kliniske målinger og blodprøver. For analyse av mikrobiomet, vil alle deltakere bli bedt om å levere avføringsprøve og spyttprøve, mens prøver fra nese, hals og hud tas i utvalg.


Host-tumor interaction in relation to prostate, breast and colorectal cancer

Mer en en av tre av oss får en eller annen kreftsykdom i løpet av livet, og en av tre dør av kreft. Det er derfor naturlig og spesiellt viktig at prospektive befolkningsstudier som Tromsø undersøkelsen inkludere studier om kreftsykdommer. Prostatakreft, brystkreft og tykktarmskreft er kreftsykdommer som øker i befolkningen. Prostatakreft er nå den vanligste kreftsykdommen hos menn og brystkreft den vanligste kteftsykdommen hos kvinner, mens colorectalkreft er samlet den vanligste kreftsykdommen for menn og kvinner samlet. Samlet utgjorde disse tre kreftsykdommene 11 000 nye krefttilfeller i 2011, og dette var i 35 % av alle nye krefttilfeller i Norge i 2011. En av tre nordmenn kan forvente å få en kreftsykdom før de er fylt 75 år: 13,2 % prostatakreft, 8% brystkreft og 3 % tykktarmskreft (menn) viser nye tall fra kreftregisteret. Prosjektet er utvidet videre fra et allerede pågående prosjekt knyttet til brystkreft og et samarbeidsprosjekt mellom
Tromsø undersøkelsen vil ha når Tromsø 7 er fullført ha 7 repeterte målinger på menn og 6 repeterte målinger på kvinner over en periode på 40 års hvorav 40 000 personer har deltatt i minst en av studiene, men 6000 personer har deltatt 3 ganger. Dette er helt unike data.
TREC forskningsgruppe V/ISM/OUS: Thune/Furberg, Nordøy/Knudsen UNN, Mortensen og kollegaer v/Patologisk avd, UNN

Kartlegging av ”Host factors”: egenskaper i populasjonen: (høyde/vekt/lipider/ mediakamentbruk, mikrobiomet (Q1 og Q2)
Kartlegging av tumor: histologiske kliniske data, brystkreft

Kartlegging av kliniske data: kirurgi/onkologisk behandling (søkes spesiellt og data innsamles i etterkant risikofaktorer gjøres via det generelle spørreskjemaet, samt spørsmål gis til totalutvalget i (Q2) spørsmål relatert til brystkreft, mediakamentforbruk

Problemstilling
Å studere langtidseffekter av overvekt, lavgradig inflammasjon/infeksjon og hormoner prediagnostisk og postdiagnostisk relatert til risko og prognose av prostata-, bryst- og tykktarms-kreft.

Hvilken informasjon skal brukes fra datainnsamlingen
Kartlegging av ”Host factors”: egenskaper i populasjonen: (høyde/vekt/lipider/ mediakamentbruk, mikrobiomet (Q1 og Q2)


Norsk sykdomsbyrdeprosjekt – risikofaktorer og sykelighet

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) etablerte høsten 2013 et norsk sykdomsbyrdeprosjekt (SYBY) med formål å kartlegge den norske befolkningens dødelighet, sykelighet, og risikofaktorer som påvirker disse utfallene. Prosjektet ledes av professor Stein Emil Vollset (Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen). SYBY vil samarbeide nært med det internasjonale Global Burden of Disease (GBD) prosjektet. GBD har identifisert en rekke ikke-smittsomme sykdommer og risikofaktorer som bidrar til sykelighet og dødelighet i den norske befolkningen, og det er ønskelig at så mange som mulig av disse inkluderes i Tromsø7. Tromsø7 vil med det bidra til oppdaterte oversikter over forekomst, fordeling og betydning av sykdommer og risikofaktorer i den norske befolkningen, som videre kan benyttes i det internasjonale GBD prosjektet for å modellere og estimere betydningen av disse i land med svakere data.

Problemstilling(er)
Sykdomsbyrdeprosjektet ønsker å bruke data fra Tromsø7 for å belyse følgende problemstillinger:
i) Kartlegging av sentrale risikofaktorer for sykdomsbyrde i den norske befolkningen
ii) Kartlegging av funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet forbundet med ikke-fatale sykdommer

Hvilken informasjon skal samles inn
Risikofaktorene kroppsmasse-indeks (høyde og vekt), blodtrykk, plasma glukose og kolesterol kartlagt via undersøkelser og blodprøver ved oppmøte til Tromsø7. De resterende risikofaktorene (kosthold, røyking, fysisk aktivitet, alkoholbruk, arbeidsrelatert risiko for ryggsmerter) kan kartlegges via spørreskjemaer. Forekomst av muskel-skjelett lidelser, diabetes, migrene, kols og astma vil kartlegges via selvrapport, mens funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet måles med EQ-VAS og EQ-5D. Kartlegging av nevnte informasjon ønskes gjort blant alle deltakere i Tromsø7, med muligheter for kobling til nasjonale helseregistre.


Traumeerfaringer og somatiske og psykiske helseplager

Traumeerfaringer som f eks ulykker, vold og seksuelle overgrep er utbredt i befolkningen og forbundet med somatiske og psykiske helseplager. Målet er å kartlegge forekomsten av traumatiske livshendelser i en normalpopulasjon av voksne 40 + og unge mennesker i begynnelsen av 20-årene hvor det foreligger retrospektive (tidligere Tromsøundersøkelser og Fit Futures 1 & 2), samtidige (tverrsnitt; Tromsøundersøkelsen 7), og planlegges prospektive (oppfølgingsundersøkelser av delutvalg og/eller fremtidige Tromsøundersøkelser) helsedata. Gjennom studien vil vi få økt kunnskap om sammenhenger mellom traumatiserende livshendelser og helse i en yngre og i en eldre voksenpopulasjon.

Problemstilling(er)
Studien skal undersøke a) hvordan traumatiske livshendelser er relatert til angst, depresjon, alkohol- og tobakksbruk, søvnvansker, smerter, tannhelse, overvekt, diabetes, luftveis-, hud- og kardiovaskulære sykdommer, fødselskomplikasjoner, kognitiv funksjon, skolefrafall, samt bruk av reseptbelagte legemidler, helsetjenester og dødelighet; b) modererende faktorer som f eks personlighet, sosial støtte, resiliens og fysisk aktivitet; c) medierende faktorer som f.eks. metabolske (glukose, blodtrykk) og nevroendokrine risikofaktorer (f eks cortisol i serum), og d) genetisk risiko for utvikling av psykopatologi, interaksjoner mellom gener og miljø, og eventuelt epigenetiske mekanismer som ligger til grunn for disse.


Hvilken informasjon skal samles inn
Kartlegging av traumatiske livshendelser utføres med 5 spørsmål. For 4 av spørsmålene spørres det om når hendelsen skjedde, og for 2 om hvor hendelsen skjedde. Det stilles 1 spørsmål om hvor mye respondenten tenker på det som skjedde, og 1 spørsmål om deltagelse på oppfølgingsundersøkelse. Samtlige spørsmål gis til totalutvalget i Q2.


Hjerte-CT

Aterosklerotiske avleiringer («plakk») i hjertets kranspulsårer er viktigste årsak til hjerteinfarkt. Plakk som inneholder mye fettstoff og betennelsesceller (bløte plakk) gir høyere risiko for hjerteinfarkt enn plakk som inneholder mye kalk (harde plakk). Vi har begrenset kunnskap om hvorfor noen personer er mer tilbøyelig enn andre til å utvikle farlige, bløte plakk, og vi vet ikke om det er kjønnsforskjeller. Med moderne hjerte-CT (computed tomograhy) maskiner kan man nå foreta noninvasiv bildeundersøkelse av hjertets kranspulsårer og klassifisere aterosklerotiske plakk som bløte, blandet, eller forkalket (plakkmorfologi). Undersøkelsen er ufarlig og medfører liten strålebelastning. Personer med kontrastallergi eller svekket nyrefunksjon vil bli identifisert ved spørreskjema, intervju, og blodprøve og vil ikke få tilbud om å delta. Undersøkelse med hjerte-CT er tidligere ikke utført i en større, godt karakterisert befolkningsstudie. Hensikten er å undersøke et tilfeldig utvalg (n=3000 - 6000) menn og kvinner i alderen 40-79 år bosatt i Tromsø kommune. Dersom hjerte-CT påviser behandlingstrengende sykdom, vil personen få tilbud om nærmere undersøkelse. Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom radiologisk og hjertemedisinsk avdling, UNN, og ISM, UiT.

Problemstillinger
Prevalens av koronar aterosklerose og ulike typer plakk i relasjon til kjønn og alder. Prediktorer for plakkmorfologi (tverrsnitt, prospektivt). Plakkmorfologi som prediktor for fremtidig kardiovaskulær sykdom. Relasjon mellom koronar aterosklerose og symptomer på koronarsykdom.


Hvilken informasjon skal brukes fra datainnsamlingen
Grad av koronar aterosklerose og plakkmorfologi bedømt ved hjerte CT. Funn ved hjerte-CT ønskes sammenholdt med resultat av blodprøver (lipider, HbA1C, CRP, Troponin), høyde, vekt, blodtrykk, røykevaner, livsstil, sykehistorie etc.


Effekt av bevegelsessensorer på fysisk aktivitetsnivå. En randomisert kontrollert studie (RCT)

Fysisk inaktivitet og overvekt er et økende helseproblem både i Norge og internasjonalt. I Tromsøundersøkelsen har fysisk inaktivitet (arbeidstid) og overvekt har økt siden 1979-80, og dette øker risikoen for hjerte-karsykdom og sukkersyke. Personlig helseovervåkning med bruk av sensorer som gir tilbakemeldinger til bruker i sanntid om f. eks. fysisk aktivitetsnivå øker. Effekt på helse og sykdomsrisiko er lite undersøkt.

Problemstilling(er)
Undersøke om bruk av sensorer øker fysisk aktivitet til nasjonalt anbefalt nivå hos personer med risiko for hjerte-karsykdom i en RCT. Deltakere rekrutteres fra Tromsø 7 og fordeles tilfeldig (randomiseres) til en av tre grupper: 1) Sensor + oppfølging av helsepersonell, 2) Sensor, 3) Kontroll. Primært endepunkt: Endring i fysisk aktivitetsnivå etter 1 år, oppfølging i år 2 etter randomisering.

Hvilken informasjon skal brukes fra datainnsamlingen
Kardiovaskulær risikoprofil: (høyde, vekt, blodtrykk, blodlipider, fysisk aktivitetsnivå oa.)


Intrakranielle arteriestenoser og aneurysmer. Prevalens, risikofaktorer og prognose

Stenose (innsnevring) og aneurysme (utposning) i hjernearterier (pulsårer) er blant de viktigste årsakene til hjerneslag. Intrakraniell arteriestenose (IAS) er en dominerende årsak til hjerneinfarkt i asiatiske befolkninger. Kliniske studier taler for at IAS er en underkjent årsak til hjerneinfarkt i vestlige befolkningsgrupper. IAS kan også forårsake forandringer i hvit substans, hypoperfusjon, leukoaraiose og utvikling av demens. Det mangler studier av forekomst, risikofaktorer og prognose ved IAS i normalbefolkningen.

Intrakranielle arterieaneurysmer (IAA) forårsaker 85% av subaraknoidalblødninger (SAH, hjernehinneblødning). Økt bruk av ikke-invasive bildeframstillingsteknikker har ført til økt deteksjon av ikke-rumperte aneurysmer. IAA utvikles i løpet av livet, men kjønnsspesifikk prevalens i ulike aldersgrupper er ikke kjent. Blødning fra IAA kan forhindres ved kirurgisk eller endovaskulært inngrep, men kunnskap om individuell blødningsrisiko og riktig tidspunkt for intervensjon er mangelfull.

Problemstilling (er)
I denne studien ønsker vi å gjøre bildeframstilling av hjernens blodårer med magnetisk resonans angiografi (MRA) av et randomisert utvalg på 3000 menn og kvinner deltakere i den 7. Tromsøundersøkelsen (besøk 1 og 2). Hensikten med studien er å undersøke forekomst, risikofaktorer, relasjon til andre manifestasjoner av hjerte-karsykdom og prognose ved IAS og IAA i normalbefolkningen.

Hvilken informasjon skal brukes fra datainnsamlingen
Risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (spørreskjemadata, fysiologiske målinger, blodprøver), måledata fra spesialundersøkelsen (kognitiv testing, ultralyd av carotis, ekkokardiografi, øyebunnsfotografering), CT angiografi av hjertets kransårer.
Det vil bli sendt egen søknad om godkjenning til REK. Personer med IAS og IAA vil få tilbud om klinisk oppfølging på UNN.


Tromsø Sleep Study – Hypersomnia (økt søvntrang)

Hypersomni (økt søvn) og økt søvnighet på dagtid (excessive daytime sleepiness; EDS) antas hovedsakelig å være et resultat av redusert søvnkvalitet om natta. Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSA) er sannsynligvis den viktigste årsaken til redusert søvnkvalitet. OSA er karakterisert av hyppige, gjentatte episoder med pustestopp (apné) eller partiell øvre luftveis obstruksjon (hypopné). Snorking og søvnforstyrrelse, oftest i form av EDS, men også insomni, er de viktigste symptomene på OSA. Diagnosen stilles ved bruk av nattlig registrering av søvn (polysomnografi). Kriteriet for diagnosen er ≥5 episoder med apné/hypopné pr søvntime.


Det mangler epidemiologiske data fra Norge på prevalens av EDS og OSA. OSA er forbundet med økt morbiditet og mortalitet av kardiovaskulær sykdom. Tromsøundersøkelsen er med sitt longitudinelle design og fokus på kardiovaskulær sykdom velegnet til denne typen studier.

Problemstilling(er)
1) å undersøke prevalensen av hypersomni, EDS og snorking i en norsk befolkning, samt å undersøke eventuelle assosiasjoner mellom hypersomni, EDS og snorking og kardiovaskulære risikofaktorer og kardiovaskulær sykdom, i tverrsnitt og i longitudinelt design.
2) Oppfølgingsstudie av personer med mulig OAS. Personer med høy score på EDS og som snorker vil bli forespurt om å delta i undersøkelse på Nevrofysiologisk laboratorium, UNN for nærmere kartlegging av mulig søvnforstyrrelse. Det vil bli sendt egen REK-søknad for denne delen.

Hvilken informasjon skal brukes fra datainnsamlingen
Spørreskjemadata (Q2) om søvn og snorking (Epworth Sleep Scale, utvalgte spørsmål fra Basic Nordic Sleep Questionnaireog Bergen Insomnia Scale). Kardiovaskulære risikofaktorer og sykdom (spørreskjemadata, fysiologiske målinger, blodprøver, måledata fra spesialundersøkelsen).


Vitamin D i Tromsøundersøkelsen

Vi får vitamin D enten fra kosten (fet fisk, tran) eller via produksjon i huden etter soleksponering. Lave nivå av vitamin D er assosiert med en rekke sykdommer, så som kreft, diabetes og hjerte-kar sykdom. Det er imidlertid usikkert om der er en kausal sammenheng mellom vitamin D mangel og disse sykdommene

Problemstilling (er)
Vi ønsker å se i hvilken grad 25-hydroxyvitamin D (25OHD) (som er den metabolitt en bruker for å vurdere vitamin D status) er assosiert med sykdom og risikofaktorer for sykdom (lipidverdier, blodtrykk, HbA1c) i tverrsnittsdata. Da vi også har 25OHD målinger fra Tromsøundersøkelsene i 1994 og 2001 vil vi også vurdere dette prospektivt. Personer med lave nivå av 25OHD vil bli invitert til en 4 måneders intervensjonsstudie med vitamin D tilskudd versus placebo for å vurdere effekt av vitamin D på risikofaktorer for sykdom.

Hvilken informasjon skal brukes fra datainnsamlingen
Kostholdsinformasjon og opplysninger om soleksponering fra spørreskjema. Blodprøver med måling av 25OHD.