C - Hverdagsliv og minoriteter i nord: Sammenligning og perisentrisme
Flere av delprosjektene i denne arbeidspakken vil ta utgangspunkt i et komparativt perspektiv på den tyske okkupasjonen og dens virkninger på Nord-Norge, Nordvest-Russland og Nord-Finland, med et særskilt blikk på hverdagsliv og livssituasjonen til minoriteter. Ved å undersøke de særegne trekkene ved sosialhistorien på nordfronten, samt befolknings- og minoritetspolitikken i dette området, vil arbeidspakken tilføre et perisentrisk blikk som vil tilføre ny kunnskap til dette allerede enorme og intenst debattert internasjonale forskningsfeltet.
C1: "Opplevelsen av tvungen samboerskap"
Dr. Ruth Sindt (Universitetsbiblioteket i Christian-Albrechts-Universität zu Kiel)
Dette delprosjektet skal redegjøre for hvordan det store antallet tyske tjenestemenn i Norge påvirket kjønnsrelasjoner, og hvordan asymmetri mellom okkupasjonsmakten og den lokale befolkningen påvirket sosiale relasjoner i nord. Den formidable tyske tilstedeværelsen i Norge gjør det fruktbart å studere okkupasjonen fra et kjønnsperspektiv. For å etablere en "tykk beskrivelse" av den sosiale historien om norske kvinner og tyske soldater, er det nødvendig å inkludere kilder fra etterkrigsperioden. Dette vil inkludere rettsdokumenter fra oppgjøret etter krigen og fra andre rettssaker, for eksempel i forbindelse med skilsmisser. Disse kildene vil utfylle dokumentene knyttet til Lebensborn-programmet, som vil utgjøre selve utgangspunktet for det empiriske arbeidet. Studien vil bli finansiert av prosjektet, for å resultere i to fagfellevurderte artikler.
C2: "Nazi-Tyskland og minoriteter i nord"
Dr. Jukka Nyyssönen (UiT)
I de senere årene har forskningen kastet nytt lys over den nasjonalsosialistiske rasepolitikken i Norge og konsekvensene denne fikk for romanifolket og den jødiske minoriteten. Men, nesten ingen forskning finnes om historien til de nordlige minoritetene, samer og kvener. Dette delprosjekter utforsker Nazi-Tysklands planer og retningslinjer for disse minoritetsgruppene. Slik vil prosjektet gi verdifull innsikt i hvordan Nazi-Tyskland vurderte og behandlet etniske grupper som verken ble ansett som "nordiske" og heller ikke ble tildelt en fremtredende plass i den nedre enden av den nazistiske rasehierarkiet. Delprosjektet tar også sikte på å analysere effekten av okkupasjonen på hverdagen til samene og kvenene. Det har blitt hevdet at okkupasjonen faktisk lettet trykket på disse gruppene ved å stanse den pågående fornorskningsprosessen som hadde blitt forfulgt av norske myndigheter frem til 1940. Studien vil ettergå dette rådende synet kritisk. Delprosjektet skal finansieres av prosjektet, for å resultere i to fagfellevurderte artikler.
Eksternt finansierte delprosjekter
C3: "Humanitært arbeid og krigen i Norge"
Phd-stipendiat finansiert av UiT og Narviksenteret.
Dette doktorgradsprosjekt om humanitær hjelp og krigen i Norge starter med erkjennelsen av den viktige rollen frivillige humanitære organisasjoner spilte under krigen. Ph.d.-stilling vil bli annonsert internasjonalt.
C4: Sovjetiske krigsfanger i Norge
Marianne Neerland Solheim, finansiert av andre eksterne midler
Delprosjektet vil resultere i en fagfellevurdert artikkel med fokus på historien til de rundt 100 000 sovjetiske krigsfangene som ble brukt som slavearbeidere i Norge under okkupasjonen. Studien vil skissere relasjonsmønstrene mellom krigsfangene og det sivile samfunnet i Norge, og diskutere funnene i et komparativt perspective.
C5: Kvenenes stillhet og Finlands spesielle forhold til Tyskland
Førsteamanuensis Stian Bones, finansiert av eksterne midler
Delprosjektet vil resultere i en fagfellevurdert artikkel som diskuterer om den vedvarende mistanken, assimilasjonen og "stillheten" som ble forbundet med kvenene i etterkrigstiden var et resultat av Finlands spesielle forhold til Tyskland under Den andre verdenskrig.
