A - Storstrategi og den lille staten: Stormaktene, det tyske angrepet og Norges krigsallianser
Siden 1980-tallet har de «tradisjonelle» temaene i historieskrivingen om Norge under den andre verdenskrig - stormaktsstrategi, forsvarspolitikk og krigføring - blitt marginalisert i akademia. I løpet av de samme årene har det internasjonalt blitt utviklet nye metodiske tilnærminger som integrerer ideologiske, militære og økonomiske målsetninger i studiet av politikkutforming. Samtidig har feltet også dratt fordel av av nylig åpnede arkiver, særlig i Øst- Europa.
Denne arbeidspakken setter seg fore å undersøke hvordan Norge posisjonerte seg innenfor den skiftende konfigurasjonen av store og små makter i Nord-Europa fra slutten av 1930-tallet, og hvordan disse endringene påvirket norsk sikkerhetstenkning. Mer spesifikt er målet å dekke temaer som ikke er adressert av tidligere forskning, som for eksempel Sovjetunionens politikk, samt nordområdene som et område med tiltagende betydning i stormaktenes rivalisering – forøvrig et mønster som ble forsterket under den kalde krigen.
Til tross for at Molotov-Ribbentrop-pakten skapte det diplomatiske rammeverket som preget de to første årene av krigen, har sovjetisk politikk overfor Skandinavia og dets interaksjon med tyske og allierte agendaer knapt blitt vurdert. Etter Operasjon Barbarossa ble Finnmark trukket inn i fiendtlighetene på den nordlige fronten og Sovjetunionen ble en alliert. Den norske regjeringen i London ble tvunget til å balansere nasjonale interesser mot de overordnede målene til alliansen, samt forholdet til det nøytrale Sverige. Fra 1942 ble norske interesser i nordområdene utfordret og regionen kom til å spille en stadig viktigere rolle i regjeringens politikk. Forholdet til Sovjetunionen ble også mer komplekst. Den fornyede sovjetiske interessen for Svalbard, den påståtte sovjetiske interessen for frihavner i Nord-Norge, samt forhistorien til og kjølvannet av Sovjets innrykking inn i Øst-Finnmark i oktober 1944 berørte direkte den nasjonale suverenitetshevdelsen og kan sees som forløpere til Den kalde krigen. Derfor utforsker denne arbeidspakken i hvilken grad problemene som oppstod i nord under krigen er blant de formative faktorene bak det grunnleggende skiftet i norsk sikkerhetstenkning som fant sted i årene frem til signeringen av Atlanterhavspakten i april 1949. Dette programmet vil finansiere følgende prosjekter A1-A9:
A1: "Molotov-Ribbentrop-pakten: Stormaktene og Skandinavia 1939-41"
Professor Rolf Hobson (IFS)
Prosjekt A1 vil utnytte russisk arkivmateriale og skal resultere i en fagfellevurdert artikkel. Prosjektet skal evaluere påvirkningen av Nazi-Sovjet-pakten på den strategiske situasjonen i Skandinavia før innvasjonen i april 1940 og senere det russisk-tyske forholdet i nord i året mellom starten av den tyske okkupasjonen av Norge og det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941. Hobson har tidligere jobbet i russiske arkiver og vil samarbeide med professor Alexey Komarov ved institutt for verdenshistorie på Det russiske vitenskapsakademiet.
A2/A3/A4: "Rammeverk lagt i eksil"
Førsteamanuensis Stian Bones (UiT) (A2) og professor Hallvard Tjelmeland (UiT) (A3).
Denne gruppen av delprosjekter henger sammen og vil resultere i fagfellevurderte artikler. Prosjektene vil revurdere utviklingen av norsk krigspolitikk i forhold til de utfordringene som oppstod i nord, basert på norske, britiske, svenske og amerikanske kilder som tidligere ikke var tilgjengelige. Hvordan utfordringer spesifikt knyttet til nordområdene påvirket Norges relasjoner til andre vestlige makter og eventuelle langsiktige konsekvenser dette kan ha hatt har ikke vært systematisk behandlet før. Bones vil samarbeide tett med Peder Roberts og Dag Avango (A4) ved partnerinstitusjon, Royal Institute of Technology (Stockholm)
A5: "Oppfatninger av det norske krigsbidraget til storalliansen"
Professor Tom Kristiansen (UiT)
Prosjektet vil undersøke hvordan amerikanerne og britene betraktet totaliteten av norske krigsbidrag. Selv om Norge var et lite land sørget den norske handelsflåten for en solid strøm av inntekter som ga eksilregjeringen muligheten til å etablere en rekke kapasiteter. Summen av disse prestasjonene har tidligere ikke blitt grundig analysert. Denne studien vil resultere i en fagfellevurdert artikkel.
A6: "Den militære og økonomiske betydningen av Petsamo/Pechenga 1939-1947"
Forsker Lars Rowe (Fridtjof Nansens Institutt)
Prosjektet drøfter den strategiske betydningen av Pechenganikel. Mens tidligere studier har hatt en tendens til å fremheve den militærstrategiske betydningen av Petsamo/Pechenga, vil denne studien analysere den økonomiske betydningen av Pechenganikel – særskilt sett fra tysk og sovjetisk side, men også med et blikk for andre krigførende parters interesser.