Impulskontrollforstyrrelser ved bruk av dopaminagonister

Prosjektet er en multisenterstudie med mange deltagende sentere rundt om i Europa. Det ledes av Eksperimentell og klinisk farmakologisk forskningsgruppe ved UiT og Laboratoriemedisinsk avdeling ved UNN i samarbeid med Nevrologisk avdeling ved OUS og UiO. Prosjektleder ved UiT/UNN: Erik Sveberg Dietrichs

Det finnes i dag ingen sikkert sykdomsmodifiserende behandling mot Parkinsons sykdom. Symptomatisk bruk av dopaminerge legemidler i form av levodopa og dopaminagonister er den vanligste og mest effektive behandling av parkinsonpasienter, og dopaminagonister benyttes hyppig som monoterapi eller i kombinasjonsbehandling for å redusere risikoen for utvikling av motoriske fluktuasjoner. Etter en del år begynte det imidlertid å komme rapporter om at parkinsonpasienter under behandling med disse dopaminagonistene hadde økt forekomst av impulskontrollforstyrrelser. I en multisenterstudie av over 3000 parkinsonpasienter ble det funnet at 13,6% oppfylte kriteriene for impulskontrollforstyrrelse. Patologisk gambling ble funnet hos 5%, hyperseksualitet hos 3,5%, handlemani hos 5,7% og overspising hos 4,3%. De fant to eller flere typer impulskontrollforstyrrelse hos 3,9%. Det ble rapportert at impulskontrollforstyrrelse var klart hyppigere hos de pasientene som brukte dopaminagonist.

Gjennomførte studier kan gi mistanke om at serumkonsentrasjon av dopaminagonist kan spille en rolle for utvikling av impulskontrollforstyrrelse. Så vidt vi kjenner til, har dette aldri vært undersøkt. Vi har derfor iverksatt en internasjonal multisenterstudie, som styres fra Tromsø (UNN/UiT) og Oslo (OUS/UiO), der serumkonsentrasjonen av de to mest aktuelle dopaminagonistene, pramipeksol og ropinirol, blir målt hos parkinsonpasienter med og uten impulskontrollforstyrrelse og som står på en fast dose dopaminagonist. Dersom vi kartlegger svingninger i serumkonsentrasjon som har sammenheng med impulskontrollforstyrrese, vil dette være av stor klinisk relevans og legge grunnlag for endrede behandlingsrutiner, med mål om å bedre livskvalitet blant rammede parkinsonpasienter. Negative funn i den planlagte studien, vil likeledes være av viktig betydning i arbeidet med å finne underliggende årsak for impulskontrollforstyrrelse.