Om forskningsgruppen

Gruppen ble opprettet høsten 2011. Forskningsprogrammet tok utgangspunkt i sammenhengen mellom organisering, makt og kvalitet i helsetjenesten. Dette fordi helsetjenesten preges av kontinuerlige endringsprosesser som har sitt utspring i reformer og lovendringer. Endringene får konsekvenser for både pasienter, pårørende, profesjonsutøvere og ledere på alle nivåer i helsetjenesten. I tillegg fører dette til behov for ny kompetanse og forskningssamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og helsetjenesten.

Hensikten med forskningsprogrammet er å dokumentere og utvikle kunnskap om hvordan utfordringer som følge av endringsprosesser møtes på mikro, meso- og makronivå i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Et viktig mål er at kunnskapsutviklingen innenfor dette feltet skulle integreres i utdanningsinstitusjonene og bidra til utvikling av faglige forsvarlige helsetjenester.

Sentrale delmål for forskningsgruppen er at aktivitetene skal bidra til økt motivasjon, samarbeid, forskningsaktivitet og nettverksbygging både internt og eksternt, slik at det utvikles et sterkt fagmiljø der både erfarne og mindre erfarne forskere skulle kunne finne sin plass. Viktige elementer i forskningsprogrammet er; organisasjoners formelle og uformelle struktur, maktposisjoner, ledelsesutfordringer, maktutøvelse, avmakt, sårbarhet, avhengighet, og arbeidsmiljø. Det er sentralt å drive praksisnær forskning.  

Kunnskapsutviklingen har foregått i et samspill mellom forskere, profesjonsutøvere/ tjenestemottakere og det vektlegges hvordan man kan formidle forskningsresultater til praksisfeltet.  

Det første prosjektet i gruppen førte til et samarbeid med Fagbokforlaget i utarbeidelse av en bok med tittel: «Samhandlingsreformen under lupen – Kvalitet, organisering og makt i helse- og omsorgstjenestene». Boken er en teoretisk og forskningsbasert antologi som presenterer noen av de utfordringer som den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplever i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen.
Boken er et resultat av et godt og tett samarbeid mellom alle deltakerne i gruppen fra høgskolene i Harstad og Narvik.  Boken ble publisert i mars 2014.

Arbeidet i forskningsgruppa førte i 2015 til et samarbeid med Gyldendal Akademisk i utarbeidelse av en bok med arbeidstittel «Helsefremmende og forbyggende arbeid i sykepleietjenesten».

Boken setter fokus på kommunenes økte ansvar og satsing innenfor folkehelsearbeid ved å belyse sentrale politiske dokumenter som er førende for den nasjonale satsingen på folkehelsearbeid. Sykepleierne utgjør grunnstammen i de kommunale helse- og omsorgstjenester og boken er derfor rettet spesielt mot denne profesjonen. Folkehelsearbeid omfatter både forebyggende og helsefremmende arbeid, og for å etablere et felles meningsinnhold for bokens sentrale begreper gjøres det rede for helse, folkehelse, forebyggende og helsefremmende arbeid.  Boken ble publisert 2016.

I tillegg har en av forskningsgruppens medlemmer vært redaktør for Nordens første vitenskapelige antologi med tittelen «Fenomener i intensiv sykepleier» publisert på Cappelen forlag 2017. Antologien belyser forskning fra skandinaviske forskere.

I 2017 fikk forskningsgruppen prosjektmidler fra Nordland fylke til prosjektet «Styrke handlingskompetanse – sykepleiere».  Målet for prosjektet var å utvikle et større forskningsprosjekt. I dette arbeidet vil tre undergrupper av KOM videreutvikle sine delprosjekter.   

 I 2017 leverte forskningsgruppen KOM inn søknad til Norges forskningsråd: Didactic Models to Enhance Nurse Students Skills in Knowledge Based Practice in Rural Arctic Areas. Denne søknaden er en videreføring av det arbeidet som ble utført på bakgrunn av midlene fra Nordland fylke.

 I 2017 ble det også  levert en søknad til Norges forskningsråd på prosjektet: Home care and child welfare services in rural Arctic areas: patient and client safety, service quality and leadership. 

Forøvrig har enkelte medlemmer i forskningsgruppen KOM publisert individuelle artikler, se CriStin.

Forskningsgruppen holder jevnlige møter hvor kunnskapsutvikling og kompetanseheving også er viktige mål, i tillegg til forskningen.

 

Veien videre.
Gruppen har tilegnet seg mye kompetanse innenfor fagfeltet kvalitet, organisering og makt, samt helsefremmende- og forebyggende arbeid. Disse fagområdene ønsker vi å forske videre på og utvikle ny kompetanse som kan bidra å styrke kunnskapsgrunnlaget og utviklingen av helse- og omsorgssektorene. Det handler om kunnskap både om brukerne/pasienten og deres omgivelser, og om helse- og omsorgstjenestenes utøvere og deres ansvar og funksjon i samfunnet.

I tråd med sentrale føringer om brukermedvirkning i forskningen vil også KOM ha et enda tydeligere fokus på dette aspektet. 

 

Bakgrunn for utvikling av kriterier for medlemmer i KOM.

«Samhandlingsreformen» (Meld St. 47:2008-2009) og Meld St. 13 «xxx» ( ) legger klare føringer for kompetansebygging og større og mere forpliktende samarbeid mellom utdannings- og praksisinstitusjonene. Et slikt samarbeid vil bl.a. innebære å bygge kompetanse og nettverk mellom de nevnte institusjonene. Fremtidige utfordringer for forskningsgruppen vil bl.a. være å utvikle kompetanse på alle nivå, men kanskje særlig på universitetslektor og førstekompetansenivå i utdanningsinstitusjonen og kompetanseheving både på og etter masternivå. KOM ønsker å ha en sentral plass i en slik utvikling både når det gjelder kompetansebygging, men også i forhold til nettverksbygging.

 

Kriterier for opptak i forskningsgruppen KOM

§1 Søkerens prosjekt må ligge innenfor programmet til KOM

§2 Søkeren tildeles plass i forskningsgruppen KOM ut fra;

-egen utviklingsplan hvor det fremkommer informasjon om aktuelt prosjekt knyttet til KOM, veileder fra KOM og ressurser (stipend/forskningsmidler/veiledningsmidler/FOU).

-planen skal inneholde bakgrunn for prosjektet, teoritilknytning, problemstilling og hensikt, metodisk tilnærming og tidsplan for prosjektet.

§3 Søkere med masterkompetanse fra praksisfeltet, som ønsker å kvalifisere gjennom deltagelse i KOM, må være veileder for studenter ved utdanningsinstitusjonen, eller inngå i prosjekt sammen med førstekompetent medlem i KOM. For øvrig gjelder også §1-2 også for eksterne søkere.