SAMINOR 1-undersøkelsen

Den første Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting.

Helse- og levekårsundersøkelsen, SAMINOR ,1 ble gjennomført i 2003–2004 som et samarbeid mellom Senter for samisk helseforskning (SSHF) og Statens helseundersøkelser, som etter hvert ble innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt. SAMINOR 1-undersøkelsen ble utført parallelt med en regional helseundersøkelse (TROFINN) utført i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt.  


Kommuner som ble invitert til å delta:

Finnmark: 

Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Alta, Loppa og Kvalsund.

Troms:

Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland og Lavangen

Nordland:

Tysfjord, Evenes, Hattfjelldal (kretsen Hattfjelldal), Grane (kretsen Majavatn), Narvik (kretsen Vassdalen) 

Nord-Trøndelag:

Røyrvik og deler av Namsskogan (Trones og Furuly) og Snåsa (Vinje)

Sør-Trøndelag:

Deler av Røros kommune (Brekken) i Sør-Trøndelag.

Utenom Alta kommune hadde alle kommunene færre enn 3.000 innbyggere. 

Deltakelse

Antall deltakere det refereres til her er de som har deltatt på minst ett spørreskjema og/eller på den kliniske undersøkelsen og som ikke har reservert seg mot at opplysningene kan brukes til medisinsk forskning.

 

Menn

Kvinner

Totalt

Alder

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

30

427

125

29,3

409

202

49,4

836

327

39,1

36-39

1646

710

43,1

1546

870

56,3

3192

1580

49,5

40-44

1948

971

49,8

1788

1158

64,8

3736

2129

57,0

45-49

1997

1124

56,3

1823

1207

66,2

3820

2331

31,0

50-54

2135

1259

59,0

1809

1305

72,1

3944

2564

65,0

55-59

2073

1274

61,5

1722

1225

71,1

3795

2499

65,8

60-64

1484

957

64,5

1311

946

72,2

2795

1903

68,1

65-69

1158

747

64,5

1177

792

67,3

2335

1539

65,9

70-74

1026

589

57,4

1058

654

61,8

2084

1243

59,6

75-79

647

354

54,7

803

396

49,3

1450

750

51,7

Totalt

14541

8110

55,8

13446

8,755

65,1

27987

16865

60,3

 

Gjennomføring av studien

Da undersøkelsen startet i Nesseby, ble først et 2-siders spørreskjema (0-skjema) utarbeidet av SSHF sendt ut til utvalgte aldersgrupper sammen med et invitasjonsbrev og en informasjonsbrosjyre. De inviterte kunne velge om de kun ville delta med dette spørreskjemaet, eller om de ønsket å delta i helseundersøkelsen. Skjemaet ble returnert til Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

De som ønsket å delta i den kliniske undersøkelsen, fikk senere en invitasjon hvor tid og sted var angitt. Invitasjonen ble sendt ut sammen med et 3-siders spørreskjema som Nasjonalt folkehelseinstitutt sto bak (på samisk). Dette spørreskjemaet ble levert til personalet ved frammøte til helseundersøkelsen. Undersøkelsen foregikk på to helsebusser som var stasjonert ett eller flere steder i kommunen.

Etter at den kliniske delen av helseundersøkelsen var gjort, ble deltakerne bedt om å fylle ut et 4-siders tilleggsskjema (på samisk, på engelsk) fra SSHF og returnere dette til Universitetet i Tromsø.

Studiedesignen ble endret etter at fire kommuner i Finnmark; Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino hadde deltatt. Bakgrunnen for endring av design var lav deltakelse på den kliniske undersøkelsen. I de påfølgende områdene ble alle invitert direkte til klinisk undersøkelse. Det første 2-siders skjemaet fra SSHF, det såkalte 0-skjemaet, ble hektet på det kliniske skjemaet fra FHI, slik at de inviterte mottok et 5 siders spørreskjema (på samisk, på engelsk) som de leverte ved frammøte.

Påminnelser:

  • I de fire første kommunene ble det sendt ut påminnelser til de som ikke hadde svart på 0-skjemaet, for å øke responsen før invitasjon til helseundersøkelsen ble sendt.
  • I Finnmark og Troms ble det gjennomført en oppsamlingsrunde hvor bussene returnerte til kommunen etter 2–3 måneder. De som ikke hadde møtt fram i første runde, fikk en påminning med ny time til oppsamlingsrunden.
  • I områdene i Nordland og Nord- og Sør-Trøndelag, ble det ikke gjennomført oppsamlingsrunder.
  • En påminnelse ble sendt til alle som ikke returnerte tilleggsskjema som ble utdelt etter klinisk helseundersøkelse.
  • I de fire første kommunene (Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino) var frammøtet så lavt etter første runde, at det ble besluttet å invitere alle til klinisk undersøkelse i oppsamlingsrunden, uavhengig av om de hadde besvart 0-skjemaet eller ikke. Dette førte til at mange møtte til klinisk undersøkelse uten at de noensinne hadde besvart 0-skjemaet. I 2006 ble derfor de som ikke hadde besvart 0-skjemaet kontaktet på nytt og språk-/etnisitetsopplysninger ble innhentet.


Ansvarlig for siden: Marita Melhus
Sist oppdatert: 14.06.2017 10:43

For nærmere beskrivelse av SAMINOR 1, se artikkel:

Population Based Study of Health and Living Conditions in Areas with both Sami and Norwegian populations-The SAMINOR Study

Lund E, Melhus M, Hansen KL, Nystad T, Broderstad AR, Selmer R, Lund-Larsen PG. Int J Circumpolar Health 2007;66(2):113–128.

 

Dokumenter SAMINOR1

Design 1 ble benyttet i Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino. Design 2 ble benyttet i resterende kommuner.

 

Informasjonsbrosjyre, design1

Informasjonsbrosjyre, design2

Invitasjonsbrev, norsk og nord-samisk. design1

Innledende spørreskjema norsk og nord-samisk, design1

Hovedskjema. norsk, design1

Hovedskjema. nord-samisk, design1

Hovedskjema+innledende skjema, norsk, design2

Hovedskjema+innledende skjema, nord-samisk, design2

Hovedskjema+innledende skjema, engelsk oversettelse, design2

Tilleggsskjema norsk

Tilleggsskjema nord-samisk

Tilleggsskjema, engelsk oversettelse

Samtykkeskriv, norsk og nord-samisk

Påminningskort, norsk og nord-samisk. design 1

SAMINOR1 målekort, norsk

 

Skip to main content