Del 3: Praktiske tips til samfunnsmedisinere som ønsker å drive forskning i en kommune


1. Dersom du har en idé til et prosjekt du ønsker å gjennomføre anbefaler vi at du starter med å søke stipend fra NSDM eller AFU ( se egen side om det). Da kan du få støtte til å utvikle en prosjektbeskrivelse eller gjennomføre et forprosjekt, der du legger til rette for hovedprosjektet, eventuelt gjennomføre et mindre prosjekt fra A til Å.

 2. Mangler du forslag til idé eller tema? Har kommunen en FoU-strategi som du kan ha som utgangspunkt? Har kommunen spesielle utfordringer dere skulle visst mer om? Praksisnære prosjekter med fokus på lokale forhold, med sterk grad av brukerinvolvering (deltakende forskning) kan gi resultater som vekker interesse og er nyttig for kommunen. Ha fokus på gjennomførbarhet. Snakk med rådmann og helsesjef og finn ut hvilke prosjekter kommunen kan ha nytte av å gjennomføre. Det anbefales at kommunen føler eierskap til det.

3. Det kan være krevende å starte på et doktorgradsarbeid hvis du ikke er knyttet til universitetsmiljøene i en stipendiatstilling. Som leger «slipper» vi å ta en mastergrad før vi får lov å starte som forskere. Medisinstudiet med bl.a. femteårsoppgaven skal på papiret tilsvare en mastergrad, som f.eks. sykepleiere må ta før de kan ta en ph.d. Men det kan bli som å «slippe» turnustjenesten - det er ikke sikkert det er det beste for deg.

4. Skaff deg en oversikt over kolleger og andre aktører i din region som har erfaring med forskning og fagutvikling. Lag nettverk. Undersøk om det er noe aktivitet på ditt lokale sykehus som du kunne hatt nytte av å delta på (for eksempel undervisning eller kurs om metodikk). Har kommunen et samarbeid med universitet, høyskoler eller andre forskningsmiljøer som du kan dra veksel på?

5. Tenk gjennom hvordan du vil formidle resultatene av prosjektet i din egen kommune og for de som er berørt av prosjektet ditt. Les gjerne boka ”Publisere & formidle” skrevet av Magne Nylenna. Tenk over hvor du kan publisere dine funn. Utposten er et magasin som passer bra for praksisnært FoU-arbeid i kommunene.

6. Lag deg en ”oppskrift” som du følger. Noen kommuner har egne verktøy for prosjektstyring som kan være nyttige (faseinndeling, organisering, forankring osv.). Allier deg med de ressurspersonene som finnes i din kommune, og få også oversikt om det er gjennomført liknende prosjekter tidligere. Definer hvem som er interessenter, og hvordan disse skal involveres, og om brukerinvolvering er aktuelt. Sørg for at du har gjennomføringsevne i form av faglig kompetanse, utviklingsmetodikk og samhandlingskompetanse.

7.  Undersøk med kommunen din om hvilke muligheter som finnes internt for kursing og hva det står i kommunens kompetansehevingsplan. Vurder om du må søke permisjon fra deler av stillingen din for å gjennomføre et prosjekt, eller om det er et prosjekt som du gjør på vegne av kommunen. (Her er det en vesensforskjell mellom private fastleger som vil gjennomføre et medisinsk prosjekt med støtte fra allmennpraktikerstipend, og en fastlønnet samfunnsmedisiner som ønsker å gjennomføre et prosjekt på vegne av kommunen for eksempel som ledd i kommunens arbeid med å få oversikt over befolkningens helse).

8. Vurder hvilke finansieringskilder som kan være aktuelle. For kommunale prosjekter er det lurt å sjekke tilskuddsordninger fra helsedirektoratet, KS og Fylkesmannen. For mer ”personlige” prosjekter, for eksempel et doktorgradsarbeid som ikke kommunen direkte har bedt om, er det aktuelt med de andre støtteordningene som skissert på egen side (NSDM, AFU, Extrastiftelsen).

9.  Hvorvidt et prosjekt kan defineres som ”forskning” eller ikke er et vanskelig spørsmål. Les boka ”Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester” for å få en forståelse for hva som er forskjellen.

10. Viktigst av alt: Følg dine interesser og din egen nysgjerrighet – det er det som gir de mest interessante resultatene. Gjør det til en vane å tenke kritisk gjennom etablert praksis, og spør deg selv ”er dette den beste måten å gjøre dette på?” eller ”trenger vi ikke litt mer kunnskap på dette området?”. Vær forberedt på nedturer og tilbakeskritt, avslag og refusjoner. Vær også beredt til at du underveis ikke alltid kommer til å forstå hvordan den akademiske verden fungerer, og at du kommer til å rive deg i håret grunnet den jungelen som synes å være der ute og lengte tilbake til dine vanlige oppgaver.

11. Se om du kan finne fotfeste i din kommune for det å etablere en kunnskapsbasert praksis, der du og andre aktører i kommunen med interesse for FoU-arbeid kan utvikle et kunnskapsmiljø sammen. Finn dine ”vannhull” og allierte. Kan noen av kommunens prosjekter danne grunnlag for et doktorgradsarbeid? Kontakt gjerne institutt for samfunnsmedisin på det nærmeste universitetet for å drøfte dine problemstillinger. Selv om de kanskje er opptatt av å se på store tallmaterialer fra for eksempel HUNT eller Tromsøundersøkelsen, kan det hende de har noen innspill til ditt prosjekt i din kommune. Hvordan kan du hente ut statistikk / data fra helsetjenestene i din kommune, for eksempel for å lage en levekårsundersøkelse basert på data fra helsestasjonsprogrammet?

12. Tenk gjennom at allmennmedisinsk metode og spesialistens metode ikke virker i samfunnsmedisin. I samfunnsmedisin skal vi hele tiden ha en metode tilpasset grupper av individer. Kartlegg din egen kompetanse innen demografi, epidemiologi, konsekvensanalyser, risiko- og sårbarhetsanalyser, tidstrendanalyser, kunnskapsinnhenting og samfunnsvitenskapelig metode. Ut fra dette; hvilket forskningsprosjekt synes du det hadde vært interessant å ta fatt på?

 

 Del dine idéer med andre

Last opp rapport fra ditt prosjekt på hjemmesiden til Folkehelseforeningen.

NSDM legger gjerne ut gode idéer eller gjennomførte prosjekter på sine nettsider.

Av Dag-Helge Rønnevik, juli/august 2016

For å fortsette å lese i guiden, klikk her