Studiemodeller

Det er vel dokumentert at desentralisert utdanning, omfattende utplassering av studenter på lokalsykehus, sykehjem og legekontor og kvoteringsordninger bidrar til å øke rekrutteringen av helsepersonell til distriktskommunene:

TROMSØMODELLEN  - Tromsø har siden oppstarten av de første medisinkullene i 1973, vært opptatt av et studie med fokus på integrasjon mellom basal biomedisin, klinisk medisin og samfunnsmedisin, integrasjon på tvers av de enkelte medisinske fag, tidilig klinisk og problemorientert undervisning og desentralisert praksis i lokalsykehus og ved allmennlegekontor i hele Nord-Norge. Nyere forskning understøtter modellens bærekraftighet.  I den nye studieplanen er det vektlagt enda sterkere klinisk relevans og mer case-basert undervisning. Les mer om dette her  

BODØMODELLEN - Nordlandssykehuset i Bodø har siden 2009 tatt årlig i mot 24 studenter fra Tromsø i praksisperiode i 5. og 6.studieår. Noen av fordelene her er god pasienttilgang, små praksisgrupper, rikelig med prøveeksamener og studenthus like ved sykehuset. 

FINNMARKSMODELLEN - Prosessen rundt å utvikle en desentralisert medisinutdanning for 6. årsstudenter i Finnmark er organisert som et prosjekt med oppstart høsten 2014. Parallelt med prosjektet pågår det en revisjon av studieplanen i medisin, og forslag til Finnmarksmodellen er å tilby samme læringsmål som i Tromsø, men med tilleggsfokus på akuttmedisin, samhandling og samisk kulturforståelse. Hovedbasen for studentene er tenkt å være i Hammerfest med rullering i moduler til Alta og Karasjok. Forutsatt positivt vedtak i Fakultetsstyret i september 2015 er det planlagt oppstart med 12 studenter fra høsten 2018.  Les mer om Finnmarksmodellen her. (oppdatert med diverse mediesaker)

GJENNOMGÅENDE VEILEDET PRAKSIS - ( Longitudinal integrated clerkship) er en praksismodell som knytter student, veileder og pasient tettere sammen. Studenten møter samme lege/veileder og dennes pasienter gjentatte ganger gjennom hele eller store deler av sitt studieforløp. Dermed lærer studenten pasienten å kjenne og øker forståelsen for pasienters og pårørendes behov for sammenhengende helsetjenester ved ulike sykdomsforløp.