Ofte stilte spørsmål om blodpropp
Hvordan dannes en blodpropp (VTE)?
Hvilke symptomer gir blodpropp?
Hvordan kan man forebygge blodpropp på reise?
Hvordan diagnostiseres blodpropp?
Kan positiv sinnstemning minske risikoen for blodpropp?
Hva er venøs tromboembose?
Venøs tromboembose (VTE) er en samlebetegnelse for tilstandene dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), som er blodpropp i henholdsvis kroppens dype samleårer (vener) eller i lungekretsløpet. En DVT oppstår ofte i de dype venene i beinet, men kan også dannes andre steder i kroppen, mens en lungeemboli som regel oppstår når en del av en DVT løsner og følger blodstrømmen til lungene, der den kiler seg fast.
Hva er INR måling?
INR er en blodprøveverdi som sier hvor lang tid det tar før blodet koagulerer. Brukere av antikoagulasjonsmedikament, som Marevan, må måle INR regelmessig for å beregne dosering av medikamentet. Optimal INR-Verdi avhenger av årsaken til behandling. Vanligvis bør INR-verdiene være mellom 2.0 - 3.5. Jo høyere INR-verdi, jo større fare er det for blødning. De første ukene etter oppstart med antikoagulerende medisin er det nødvendig med hyppige kontroller for å finne rett INR-verdi. Etter hvert er det forsvarlig å kontrollere hver 4. til 6. uke.
Hvordan dannes en blodpropp (VTE)?
Levring av blod er normal og nødvendig prosess for å stoppe blødning, for eksempel når man skjærer seg. Blodet kan imidlertid levre inni en vene og hindre normal blodgjennomstrømming dersom
- Den normale blodsirkulasjonen hindres eller forsinkes. Dette kan skje hos personer som er immobile lenge av gangen, for eksempel ved langvarig sengeleie eller på lange flyturer.
- Åreveggen i venen er skadet. Dette kan for eksempel skje under kirurgi eller som følge av skade.
- Endringer i blodets sammensetning gjør at blodet lettere koagulerer (levrer). Graviditet, enkelte medikamenter og arvelige tilstander kan gjøre blodet mer “klebrig”.
Hvert år rammens 1 til 2 per 1000 personer av VTE. Risikoen øker med alderen, og hos personer over 80 år vil rundt 1 per 100 rammes årlig.
En blodpropp kan oppstå hos hvem som helst, men enkelte faktorer bidrar til å øke risikoen. Flere risikofaktorer samtidig øker risikoen ytterligere. Viktige risikofaktorer er:
- Alder: VTE kan oppstå i alle aldersgrupper, men risikoen øker dramatisk etter fylte 50 år.
- Kreftsykdom
- Traume eller gjennomgått kirurgi
- Immobilisering over lengre tid, som for eksempel sengeleie eller flyreiser.
- Hormonpåvirkning: Graviditet, den første 6 ukene etter fødsel (barseltid), p-piller eller østrogenbehandling.
- Arvelig blodpropprisiko: Personer med arvelige forstyrrelser i blodlevringen (trombofili).
- Overvekt
Hvilke symptomer gir blodpropp?
Symptomene ved blodpropp avhenger ofte av hvor blodproppen sitter og hvor stor den er. Det er stor variasjon i symptomer fra person til person, og DVT og LE har forskjellige symptomer.
|
DVT |
PE |
|
|
Hvordan kan man forebygge blodpropp på reise?
På lange reiser er følgende tiltak anbefalt for å forebygge blodpropp:
- Drikk rikelig med væske, men begrens inntaket av koffeinholdig drikke og alkohol.
- Reis deg opp, beveg deg og strekk på deg med jevne mellomrom.
- Unngå stramme klær.
- Støttestrømper bør brukes hos personer med tilleggsrisikofaktorer for blodpropp. Dersom du har andre sykdommer som påvirker blodsirkulasjonen i bena («røykebein», hjertesvikt eller diabetes) bør du rådføre deg med fastlegen før du bruker støttestrømper.
Hvordan diagnostiseres blodpropp?
Følgende tester og undersøkelser kan inngå i diagnostiseringen av blodpropp:
- Blodprøver: Det finnes ingen diagnostisk blodprøve for VTE, men blodprøver kan blant annet være nyttige for å utelukke blodpropp, og kan også gi tilleggsinformasjon ved påvist blodpropp.
- Ultralyd: Ultralyd brukes for å se etter blodpropp i bena (DVT). Et håndholdt apparat holdes over venen og sender ut ultralydsbølger som brukes for å fremstille blodgjennomstrømningen.
- CT røntgen: Denne røntgenundersøkelsen brukes for å diagnostisere lungeemboli.
Andre undersøkelser som kan være aktuelle:
- Perfusjons- og ventilasjonsscintigrafi: En undersøkelse av lungenes blodgjennomstrømming og surstofftilførsel ved hjelp av et radioaktivt stoff. Undersøkelsen brukes for å diagnostisere lungeemboli.
- Venografi: Ved denne undersøkelsen settes kontrastvæske inn i en vene, og venen fremstilles deretter på røntgenbilder. Kontrastvæskens gjennomstrømming kan brukes for å påvise blodpropp i venen.
Som regel behandles blodpropp med medikamenter. Så å si alle som får blodpropp vil måtte bruke blodfortynnende medisiner (antikoagulantia) i en periode. I noen tilfeller vil det være nødvendig med livslang bruk. Ved omfattende blodpropp i leggen kan det være aktuelt å gi trombolyse, det vil si blodproppløsende medikamenter, direkte i venen ved hjelp av et kateter.
Dette gjøres under overvåkning i sykehus. Ved store blodpropper i lungene som påvirker hjertet og blodtrykket gis også trombolytisk behandling rett i blodet. I sjeldne tilfeller kan også kirurgi være aktuelt ved massive, livstruende lungeembolier.
Kan positiv sinnstemning minske risikoen for blodpropp?
Positiv sinnsstemning minsker risiko for VTE med 40% og at deprimerte personer har 60% økt risiko for VTE. Mekanismen for dette funnet er ikke kjent. Tidligere studier har funnet liknende resultat når det gjelder risiko for hjertesykdom. Det spekuleres i om det kan ha sammenheng med endringer i blodlevringssystemet, kortisol utskillelse eller inflammasjon. Flere studier trengs for å kunne si noe mer om mekanismen bak dette funnet.
Omega-3 tilskudd og Marevan
Du kan bruke tran sammen med marevan, men vi vil anbefale at du kontrollerer INR hyppig de første ukene. Det er rapportert om svingende INR verdier etter oppstart med Omega 3 tilskudd, både høye og lave verdier. Man vet ikke årsaken til dette. Omega-3 tilskudd virker også ved å hemme blodplatefunksjonen og på den måten gi lett økt blødningstendens uten å påvirke INR verdien. Dette vil hos de fleste marevan brukere være uproblematisk. Pasienter med blødningskomplikasjoner eller økt risiko for blødning under Marevan behandling (for eksempel svingende INR) bør ikke bruke omega-3 tilskudd.
Til en voksen person anbefaler vi et inntak på ca. ett til to gram omega-3 daglig. En barneskje med tran gir omtrent denne mengden marin omega-3. Vi anbefaler et av de kjente merkene, som feks Møllers tran, som selv har kontroll på raffinering.
Det er en liten økt blødningsfare ved bruk av tran som ikke viser seg ved INR målinger fordi Omega -3 også påvirker blodplatene. Så lenge man ikke har blødningstendens, eller svingende INR er det helt greit å ta tran sammen med marevan.
Vitamin D mangel er ekstremt sjeldent i Norge. Nivået av vitamin D kan måles i blodprøve, men om man har et normalt kosthold og i tilegg tar omega 3 tilskudd er det unødvendig og måle nivåene av vitamin D.
Risiko for tilbakefall
Det er ikke mulig å forutsi forløpet til et eventuelt tilbakefall av blodpropp. Men man kan anslå risiko for tilbakefall. Enkelte ganger finnes det en klar utløsende årsak til at man får blodpropp som langvarig immobilisering (lange fly eller bilturer), nylig kirurgi eller sengeleie grunnet infeksjoner. Dersom det har vært en forbigående utløsende faktor er risiko for tilbakefall liten.
Dersom man ikke klarer å finne en klar utløsende årsak til blodproppdannelsen, er risiko for å få tilbakefall større. Tilbakefall har en tendens til å komme på samme sted som førstegangs episode. Om man er under behandling med ”blodfortynnende” medisin vil denne beskytte fra å få nye episoder med blodpropp.
Fordi man ikke kan (kan ikke) utelukke at en fremtidig blodpropp vil kunne gi et like dramatisk bilde første gang anbefaler man langvarig behandling ( på ubestemt tid) med blodfortynnende medisin.
Øker alkohol INR Verdier?
Alkohol øker INR verdien. Alkohol i mindre mengder, for eksempel 1-2 glass rødvin, hos menn påvirker sjelden INR verdien, men også her kan det være individuelle variasjoner. Mer enn 2 glass rødvin (2 enheter alkohol) gir hos de aller fleste økt INR verdi.