Risikofaktorer

SYKEHUS- ELLER INSTITUSJONSOPPHOLD – Nesten halvparten av alle tilfeller av venøs blodpropp kan tilskrives sykehusopphold eller opphold i institusjon innen de siste tre månedene forut for hendelsen. Blodpropp er den hyppigste dødsårsaken ved norske sykehus som kan forebygges.

GRAVIDITET OG BARSELTID – Risikoen for blodpropp er økt hos gravide og i de første seks ukene etter fødsel.

IMMOBILISERING – Å være i ro over lengre perioder, for eksempel ved reise eller som sengeliggende i sykehus, øker blodpropp-risikoen. Å komme seg raskt opp og gå ved sykehusopphold, eller å bevege seg under flyreiser, er tiltak som kan forebygge utvikling av blodpropp.

KIRURGI – Det å gjennomgå en operasjon øker risikoen for blodpropp betydelig. Særlig er hofte- og knekirurgi, hjerteoperasjoner og nevrokirurgi forbundet med økt risiko. I forbindelse med slike prosedyrer vil en ofte få foreskrevet blodproppforebyggende behandling.  

KREFTSYKDOM – Rundt 20 % av alle førstegangstilfeller av blodpropp ses i forbindelse med kreftsykdom, og personer med kreft har fire til sju ganger økt risiko for blodpropp sammenlignet med personer uten kreftsykdom.

P-PILLER ELLER HORMONBEHANDLING – Å bruke p-piller er forbundet med økt risiko for blodpropp, og risikoen er størst for såkalte tredjegenerasjons kombinasjonspiller. Sammenlignet med kvinner som ikke bruker p-piller, har kvinner som bruker kombinasjonspiller to til seks ganger økt risiko for blodpropp. Hormontilskudd i tablettform, som brukes for å behandle plager knyttet til overgangsalder samt som forebygging av benskjørhet, øker også blodpropp-risikoen.

OVERVEKT – Personer med fedme (kroppsmasseindeks over 30) har to til tre ganger økt risiko for blodpropp sammenlignet med normalvektige.

ALDER – Forekomsten av blodpropp øker med alder. I Tromsø-undersøkelsen har vi vist at personer over 70 år har 11 ganger høyere risiko for blodpropp enn de under 50.

TIDLIGERE BLODPROPP – Dersom du tidligere har hatt blodpropp, har du også større risiko for å få det igjen enn personer som ikke har hatt blodpropp tidligere. Studier har vist at rundt 30 % av alle pasienter med blodpropp i legg eller lunge vil få en ny blodpropp innen en tiårsperiode.

ARVELIGE FORHOLD – Det finnes arvelige risikofaktorer for blodpropp. Kjent arvelig blodpropptendens skyldes forstyrrelser i en eller flere av blodets koagulasjonsfaktorer, som påvirker blodets levringsevne. Nesten 10 % av befolkningen er bærere av en slik levringsforstyrrelse, men kun et mindretall får blodpropp. Samtidig er det overhyppighet av blodpropp i flere familier som ikke kan forklares av kjente levringsforstyrrelser, og det forskes mye på å avdekke nye arvelige årsaker til blodpropp.