Forskningsgruppen folkehelse og rehabilitering fokuserer på store folkesykdommer som særlig rammer menneskers funksjons og bevegelsesevne ut fra følgende formål:
Å frambringe kunnskaper på områder som har betydning for helsen og livskvaliteten til mennesker med disse sykdommene
Å studere både årsaks- og risikofaktorer for sykdom, forekomst av sykdom, behandlingseffekter og hva som bidrar til å hjelpe folk til å leve med helse- og funksjonssvikt.
Å utvikle effektive forebyggende tiltak er også et av gruppens hovedmål.
Forskning innen rehabiliteringsfeltet baseres på en sammensatt forståelse av menneskers liv, og omfatter individuelle ressurser og preferanser, interaksjon og kommunikasjon og relasjoner til institusjoner som familie, arbeid og utdanning. Forskningsgruppens fokus skal derfor være tverrfaglig og inneholde ulike metodiske tilnærminger, i tillegg til at brukerperspektivet står sentralt. ”International Classification of Functioning” (ICF) danner et felles begrepsapparat for ulike disipliner både på individ-, populasjons- og sosialt nivå. Forskningsgruppen vil implementere ICF i forskningsprosjekter der dette er egnet.
Strategi for forskningsgruppens fremtidige prosjekter
Forskningsgruppen følger nasjonale satsningsområder og konsentrerer seg om tematikk som vektlegges av nasjonale helsemyndigheter. Hovedsatsningen er på sykdommer og helsetilstander som medfører betydelige helsemessige konsekvenser for den enkelte og store kostnader på nasjonalt nivå. Forskningsgruppen legger seg også tett opp til Det helsevitenskaplige fakultets forskningsstrategi og samarbeider tett med Institutt for samfunnsmedisin, Tromsøundersøkelsen og Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helse Nord. Det er forventet at behovet for rehabiliteringstjenester vil øke. Nye behandlingsmetoder gjør at flere overlever alvorlige traumer samtidig som befolkningen over 67 år med sammensatte lidelser forventes å øke. I henhold til samhandlingsreformen av 2009, øker kommunehelsetjenestens ansvar også i forhold til rehabiliteringstjenesten. I tråd med dette vil forskningssamarbeid som innbefatter kommunehelsetjenesten vektlegges spesielt.
Problemstillingsområder og sentral tematikk
- Muskel- og skjelettlidelser inkludert brudd
- Hjerte og kar sykdom og hjerneslag
- Kroniske smerter
- Rehabilitering og rehabiliteringsprosessen
Forskningstilnærminger
Gruppen driver flere separate forskningsprosjekter. Prosjektene har til felles at de belyses både innenfor for et folkehelse- og et rehabiliteringsperspektiv. Denne typen forskning krever ulik metodisk tilnærming og gruppen vil benytte et mangfold av metoder som undersøker saksfeltet fra ulike sider. Forskningsgruppens medlemmer innehar samlet en bred forskningskompetanse som innbefatter både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner. Flere av forskningsgruppens prosjekter vil benytte ulike epidemiologiske tilnærminger som innbefatter tverrsnittsdesign, longitudinelle design og ulike kliniske studier. I tillegg vil kvalitative studier utvide forståelsen for kontekst og individuell erfaring og variasjon. Viktige endepunkter som forskningsgruppen arbeider med innbefatter for tiden brudd, funksjonsnivå, arbeidsdeltakelse, sykemelding, uføretrygd, sykehusinnleggelser og dødelighet samt pasientrapporterte mål som helsestatus og livskvalitet.Den tverrfaglige tilnærmingen gjør forskningsgruppen åpen for alle yrkesgrupper innen helsefeltet.
" />
Formål
Forskningsgruppen folkehelse og rehabilitering fokuserer på store folkesykdommer som særlig rammer menneskers funksjons og bevegelsesevne ut fra følgende formål:
Å frambringe kunnskaper på områder som har betydning for helsen og livskvaliteten til mennesker med disse sykdommene
Å studere både årsaks- og risikofaktorer for sykdom, forekomst av sykdom, behandlingseffekter og hva som bidrar til å hjelpe folk til å leve med helse- og funksjonssvikt.
Å utvikle effektive forebyggende tiltak er også et av gruppens hovedmål.
Forskning innen rehabiliteringsfeltet baseres på en sammensatt forståelse av menneskers liv, og omfatter individuelle ressurser og preferanser, interaksjon og kommunikasjon og relasjoner til institusjoner som familie, arbeid og utdanning. Forskningsgruppens fokus skal derfor være tverrfaglig og inneholde ulike metodiske tilnærminger, i tillegg til at brukerperspektivet står sentralt. ”International Classification of Functioning” (ICF) danner et felles begrepsapparat for ulike disipliner både på individ-, populasjons- og sosialt nivå. Forskningsgruppen vil implementere ICF i forskningsprosjekter der dette er egnet.
Strategi for forskningsgruppens fremtidige prosjekter
Forskningsgruppen følger nasjonale satsningsområder og konsentrerer seg om tematikk som vektlegges av nasjonale helsemyndigheter. Hovedsatsningen er på sykdommer og helsetilstander som medfører betydelige helsemessige konsekvenser for den enkelte og store kostnader på nasjonalt nivå. Forskningsgruppen legger seg også tett opp til Det helsevitenskaplige fakultets forskningsstrategi og samarbeider tett med Institutt for samfunnsmedisin, Tromsøundersøkelsen og Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helse Nord. Det er forventet at behovet for rehabiliteringstjenester vil øke. Nye behandlingsmetoder gjør at flere overlever alvorlige traumer samtidig som befolkningen over 67 år med sammensatte lidelser forventes å øke. I henhold til samhandlingsreformen av 2009, øker kommunehelsetjenestens ansvar også i forhold til rehabiliteringstjenesten. I tråd med dette vil forskningssamarbeid som innbefatter kommunehelsetjenesten vektlegges spesielt.
Problemstillingsområder og sentral tematikk
- Muskel- og skjelettlidelser inkludert brudd
- Hjerte og kar sykdom og hjerneslag
- Kroniske smerter
- Rehabilitering og rehabiliteringsprosessen
Forskningstilnærminger
Gruppen driver flere separate forskningsprosjekter. Prosjektene har til felles at de belyses både innenfor for et folkehelse- og et rehabiliteringsperspektiv. Denne typen forskning krever ulik metodisk tilnærming og gruppen vil benytte et mangfold av metoder som undersøker saksfeltet fra ulike sider. Forskningsgruppens medlemmer innehar samlet en bred forskningskompetanse som innbefatter både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner. Flere av forskningsgruppens prosjekter vil benytte ulike epidemiologiske tilnærminger som innbefatter tverrsnittsdesign, longitudinelle design og ulike kliniske studier. I tillegg vil kvalitative studier utvide forståelsen for kontekst og individuell erfaring og variasjon. Viktige endepunkter som forskningsgruppen arbeider med innbefatter for tiden brudd, funksjonsnivå, arbeidsdeltakelse, sykemelding, uføretrygd, sykehusinnleggelser og dødelighet samt pasientrapporterte mål som helsestatus og livskvalitet.Den tverrfaglige tilnærmingen gjør forskningsgruppen åpen for alle yrkesgrupper innen helsefeltet.
Forskningsgruppen folkehelse og rehabilitering fokuserer på store folkesykdommer som særlig rammer menneskers funksjons og bevegelsesevne ut fra følgende formål:
Å frambringe kunnskaper på områder som har betydning for helsen og livskvaliteten til mennesker med disse sykdommene
Å studere både årsaks- og risikofaktorer for sykdom, forekomst av sykdom, behandlingseffekter og hva som bidrar til å hjelpe folk til å leve med helse- og funksjonssvikt.
Å utvikle effektive forebyggende tiltak er også et av gruppens hovedmål.
Forskning innen rehabiliteringsfeltet baseres på en sammensatt forståelse av menneskers liv, og omfatter individuelle ressurser og preferanser, interaksjon og kommunikasjon og relasjoner til institusjoner som familie, arbeid og utdanning. Forskningsgruppens fokus skal derfor være tverrfaglig og inneholde ulike metodiske tilnærminger, i tillegg til at brukerperspektivet står sentralt. ”International Classification of Functioning” (ICF) danner et felles begrepsapparat for ulike disipliner både på individ-, populasjons- og sosialt nivå. Forskningsgruppen vil implementere ICF i forskningsprosjekter der dette er egnet.
Strategi for forskningsgruppens fremtidige prosjekter
Forskningsgruppen følger nasjonale satsningsområder og konsentrerer seg om tematikk som vektlegges av nasjonale helsemyndigheter. Hovedsatsningen er på sykdommer og helsetilstander som medfører betydelige helsemessige konsekvenser for den enkelte og store kostnader på nasjonalt nivå. Forskningsgruppen legger seg også tett opp til Det helsevitenskaplige fakultets forskningsstrategi og samarbeider tett med Institutt for samfunnsmedisin, Tromsøundersøkelsen og Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helse Nord. Det er forventet at behovet for rehabiliteringstjenester vil øke. Nye behandlingsmetoder gjør at flere overlever alvorlige traumer samtidig som befolkningen over 67 år med sammensatte lidelser forventes å øke. I henhold til samhandlingsreformen av 2009, øker kommunehelsetjenestens ansvar også i forhold til rehabiliteringstjenesten. I tråd med dette vil forskningssamarbeid som innbefatter kommunehelsetjenesten vektlegges spesielt.
Problemstillingsområder og sentral tematikk
- Muskel- og skjelettlidelser inkludert brudd
- Hjerte og kar sykdom og hjerneslag
- Kroniske smerter
- Rehabilitering og rehabiliteringsprosessen
Forskningstilnærminger
Gruppen driver flere separate forskningsprosjekter. Prosjektene har til felles at de belyses både innenfor for et folkehelse- og et rehabiliteringsperspektiv. Denne typen forskning krever ulik metodisk tilnærming og gruppen vil benytte et mangfold av metoder som undersøker saksfeltet fra ulike sider. Forskningsgruppens medlemmer innehar samlet en bred forskningskompetanse som innbefatter både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner. Flere av forskningsgruppens prosjekter vil benytte ulike epidemiologiske tilnærminger som innbefatter tverrsnittsdesign, longitudinelle design og ulike kliniske studier. I tillegg vil kvalitative studier utvide forståelsen for kontekst og individuell erfaring og variasjon. Viktige endepunkter som forskningsgruppen arbeider med innbefatter for tiden brudd, funksjonsnivå, arbeidsdeltakelse, sykemelding, uføretrygd, sykehusinnleggelser og dødelighet samt pasientrapporterte mål som helsestatus og livskvalitet.Den tverrfaglige tilnærmingen gjør forskningsgruppen åpen for alle yrkesgrupper innen helsefeltet.