Om forskningsgruppen

Vi forsker for å redusere forekomsten av og bedre behandlingen av hjerneslag og forstyrrelser i blodtilførselen til hjernen og øyets netthinne. Vi arbeider også for å bedre kirurgisk behandling av ryggmargen.

 
Vårt forskningsfokus

Hjerneslag er den nest hyppigste dødsårsk på verdensbasis, og den viktigste årsaken til funksjonshemming hos voksne. I Norge rammes 10-11 000 av hjerneslag årlig.

Det er tre hovedårsaker til hjerneslag. Omtrent 85 % av hjerneslagene er hjerneinfarkt, som skyldes blodpropp eller tilstopning av blodtilførselen i en pulsåre i hjernen. 10 % er hjerneblødning, som skyldes at en blodåre i hjernen sprekker. 5 % er subaraknoidalblødning (hjernehinneblødning), hvor 8 av 10 tilfeller skyldes en utposning (aneurisme) på en blodåre i hjernen.

Øyet gir en unik tilgang til å undersøke små blodårer og nervevev, og se hvordan øyebunnen er relatert til både systemsykdommer og kognitiv funksjon. Ryggmargen er bindeleddet mellom hjernen og nervene som går ut til hver kroppsdel, og skader og slitasje her utgjør en betydelig byrde for enkeltpersoner og samfunn.

Våre metoder

Forskningen er i hovedsak epidemiologisk og klinisk basert, mens en mindre andel er translasjonsforskning.

  • Tromsøundersøkelsen er grunnlaget for vår epidemiologiske forskning.
  • Randomisert klinisk studie: TWIST-studien (Tenecteplase in Wake-up Ischaemic Stroke Trial) er en internasjonal multisenterstudie i syv land og ledes av vår forskningsgruppe. Her undersøker vi om blodproppoppløsende behandling har effekt hos pasienter som har fått hjerneinfarkt mens de sov. Dette er en stor gruppe slagpasienter, men som ikke har tilbud om slik behandling etter dagens retningslinjer.
  • MR av 2 000 hjerner: Som del av Tromsøundersøkelsens sjuende runde undersøker vi pulsårene i hjernen hos omtrent 2 000 deltagere. Dette gir oss ny og viktig kunnskap om forekomst, risikofaktorer og prognose for innsnevringer (aterosklerose) og utposninger (aneurismer) i befolkningen.
  • Ultralyd av halspulsårene: Vi har gjort målinger av aterosklerose i halspulsårene hos mer enn 10 000 personer som har deltatt i 4., 5., 6. og/eller 7. runden av Tromsøeundersøkelsen fra 1994 til 2016. Dette har gitt oss ny innsikt i sammenheng mellom aterosklerose i halspulsårene og hjerne-, hjerte- og karsykdommer. VI kan identifisere hvilke faktorer som initierer den aterosklerotiske prosessen, hvilke som fører til progresjon, og hva som forhindrer utvikling av aterosklerose. Økt kunnskap om dette gir bedre grunnlag for forebygging og behandling av sykdommer som helt eller delvis er forårsaket av aterosklerose.
  • Bilder av øyebunnen: Med Optical Coherence Tomography (OCT) forsker vi på hvordan netthinnes lag varierer med kjønn og alder, om de påvirkes av risikofaktorer og systemsykdom, og hvorvidt strukturendringer i netthinnen kan brukes som en biomarkør for utvikling av redusert kognitiv funksjon.
  • Datasimulering av blodstrøm: I samarbeid med matematikere og fysikere gjør vi avanserte simuleringer av modeller av blodårene i hjernen, for å øke kunnskapen om utposninger på hjernens blodårer og for å forutsi om de kommer til å sprekke og gi hjernehinneblødning.
  • Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) drives av Universitetssykehuset Nord-Norge og har som mål å sikre og forbedre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus.

Lang fartstid

Studien med ultralyd av halspulsårene har pågått i over 20 år og gitt ny og viktig kunnskap om aterosklerotiske sykdommer. Omkring 75 vitenskapelige artikler utgår fra studien, og 20 doktorgradsavhandlinger er helt eller delvis basert på den.

Vi har vi et utstrakt internasjonalt samarbeid med andre forskere i flere europeiske land og i USA. Vi har også et langvarig og godt samarbeid med andre forskningsgrupper ved UiT/UNN.

Kontakt:
Tlf: +47 77 76 64 18
E-post: ellisiv.mathiesen@uit.no

Postadresse:
Forskningsgruppe hjerne og sirkulasjon
Det helsevitenskapelige fakultet
UiT Norges arktiske universitet
9037 Tromsø

 

Institutt for klinisk medisin