Prosjekter - Barne-og ungdomspsykiatri

1. Ekspremature barns atferdsutvikling til tre års alder. Betydningen av psykososiale, medisinske og demografiske faktorer, og tidlig intervensjon (Marianne Nordhov, Ivar Kaarsen, John Rønning, Lauritz B Dahl)

Det er godt dokumentert at premature har økt risiko for somatiske, psykiske og atferdsmessige problemer på lang sikt. Selv om biologiske faktorer spiller en stor rolle for denne utviklingen, foreligger det økt dokumentasjon for at forelde – barn samspillet også er av vesentlig betydning for barnets videre utvikling.

Dette doktorgradsprosjektet er en understudie av ”Prosjekt Tidlig Intervensjon 2000” som er en klinisk randomisert longitudinell intervensjonsstudie av premature barn med fødselsvekt < 2000g. I denne understudien undersøker vi foreldre egenskapers betydning for utvikling av atferdsproblemer sett i lys av tidlig intervensjon. 

2. Helsetjenesteutvikling/tidlig intervensjon/forebygging: Tidlig kartlegging av barns utvikling i forbindelse med kontroll på helsestasjonen (utgangspunkt i familiesentral – prosjektet) (John Rønning)

Oppfølging fra seks mnd. til 5 år av 1600 barn og deres familier.  Finansiert av Sosial- og Helsedirektoratet som en del av Familiesenterprosjektet.

3. Atferdsproblemer hos samiske og norske barn i samiske kommuner i Finnmark (John Rønning)

Ni års oppfølging av barn.

4. Child mental health in a pediatric outpatient clinic (John Rønning)

Prosjektet undersøker forekomst av mental helseproblemer hos første henviste i alderen 4-11 år til barneavdelingens poliklinikk. Faktorer assosiert med disse problemene blir også kartlagt, heri inkludert henvisningsgrunn og diagnose, og barnelegenes sensitivitet til disse problemer blir vurdert.

5. BUP Nord studien

BUP Nord studien har som formål å undersøke hvilke faktorer som påvirker ventetiden ved BUP, om strukturelle faktorer ved barne- og ungdomspsykiatriske klinikkers organisering har effekt på vente-, utrednings- og behandlingstid, å utprøve og validere forskjellige barne- og ungdomspsykiatriske instrument, undersøke endring i symptombilde hos pasientene over tid samt undersøke brukerfornøydhet. Undersøkelsen har gjennomført en pilotundersøkelse i tidsrommet 2003-2006. I 2006 startet hovedprosjektet.

BUP Nord prosjektet har fått godkjenning fra NSD til å samle inn data fra 500 pasienter frem til 31.12.09. Datainnsamlingen har vært gjennomført ved flere barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Nord-Norge. Prosjektet er nå inne i avslutningsfasen hvor diagnostiske intervju skåres og data kvalitetssikres.

Forskningsgruppen har 3 prosjekter tilknyttet BUP Nord studien:

  • Er kognitiv funksjon av betydning for behandling av barn med psykiske vansker?
  • Standardiserte utredningsverktøy brukt i utredning og diagnostisering v/ barn- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helse Nord
  • UNGT

6. Er kognitiv funksjon av betydning for behandling av barn med psykiske vansker? (Børge Mathiassen)

Det er et økende krav til kvalitetssikring i det psykiske helsevern. Bare gjennom dokumentasjon og evaluering kan en øke kvaliteten på tjenestene. Gjennom systematisk evaluering kan en få innblikk i hvordan tjenestene fungerer, hvem som er brukerne. Tradisjonelt har helsetjenester blitt målt med parametre hvor begrensninger i forhold til klinisk relevans lenge har vært kjent. I min doktoravhandling vil bruk av tester for vurdering av barns kognitive fungering være hovedtemaet.

Arbeidet med denne doktorgraden vil basere seg på informasjon samlet inn i BUP Nord prosjektet. I BUP Nord prosjektet ble alle deltakerne testet med en rekke psykometriske verktøy. Et av disse verktøyene gir en indikasjon på barns kognitive funksjonsnivå. Lærevansker har vist seg å være en betydelig risikofaktor for utviklings av psykiske vansker. Sammenlignet med personer uten lærevansker er det blant barn og ungdom med lærevansker en 3-5 ganger høyere forekomst av psykiske vansker. Dette innebærer at ca 40 % av de barn og ungdom som har psykiske vansker også har lærevansker. I min doktoravhandling vil jeg undersøke om det er en sammenheng mellom barns kognitive fungering, deres psykiske vansker, psykososial fungering og om kognitiv fungering er av betydning for behandlingen av psykiske vansker. I tillegg vil det bli undersøkt hvorvidt det er en sammenheng mellom barns atferd i forbindelse med kognitiv testing og deres atferd hjemme og på skolen.

7. Standardiserte utredningsverktøy brukt i utredning og diagnostisering v/ barn- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helse Nord (Per Håkan Brøndbo )

tekst mangler

8. UNGT (Siv Kvernmo)

UNGT studiens hovedmål er

  • Å studere psykisk helse i et utviklingsperspektiv fra ungdom til voksen alder med spesiell vekt på prediktorer av og forløpere til skjevutvikling og psykisk sykdom ved en longitudinell design
  • Å gjennom kobling til registerdata (Medisinsk fødselsregister) studere sammenhengen mellom psykisk helse i voksen alder og  perinatale faktorer (mors helse, røyk i svangerskap, fødselsvekt og – høyde, Apgar score, amming etc.)
  • Å undersøke både biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle sider av ungdommers helse og utvikling ved innsamling av spørreskjema data og biologisk materiale for å studere sammenhenger og årsaksforhold for psykisk helse
  • Å studere påvirkningen av genetikk, miljø og livsstil på resiliens, velvære og psykopatologi

Ca. 3800 ungdom (16-19 år) og deres foreldre inviteres til både en spørre- og helseundersøkelse. Spørreundersøkelsen skal gjennomføres elektronisk. Undersøkelsen vil dekke en rekke sentrale tema i ungdommers liv som psykisk og fysisk helse, risikoadferd, levekår, skolegang, fysisk aktivitet og kosthold, rus, kultur, etnisitet, mestring og resiliens, søvn etc. Helseundersøkelsen vil omfatte bla målinger av blodtrykk, høyde/vekt, blodprøver og genetisk materiale.

Nettside UNGT

ADHD og Omega-3 studien (Siv Kvernmo)

Alle barn med diagnosene ADHD (oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, impulsivitet) vil kunne inngå i en klinisk studie ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP). Barn med autisme, psykisk utviklingshemming, psykose, bipolar lidelse, alvorlig somatisk sykdom vil ikke kunne delta. Studien har oppstart våren 2017.

Hovedmålet med vår studie er å måle effektene av omega-3 på barn diagnostisert med ADHD ved daglig inntak av testsubstansen over en periode på seks måneder. Det primære endepunktet for studien er reduksjon i ADHD symptomer i utvalget av barn/unge i studien målt etter en ADHD vurderingsskala, mens det sekundære endepunktet er forbedringer på andre områder som blant annet læring, gjennomføringsgrad og utholdenhet.

Denne studien vil danne grunnlag for å følge opp studiedeltakerne over flere år etter avsluttet inntak av omega-3 for å se på langtidseffekter. I tillegg vil studien og oppfølgingen kunne gi grunnlag for en bedre utredning og behandling av barn med ADHD i landsdelen og av andre samtidige vansker samt kostholdsveiledning.

Nettside ADHD og Omega-3 studien