Prosjekter

Ph.d.-prosjekter og forskerlinjeprosjekter under veiledning per august 2018

Maria Kvamme: Communicative challenges in the understanding and treatment of MUPS: An anthropological fieldwork of the relations between young Norwegians with medically unexplained physical symptoms, their extended social networks and health professionals. Oppstart: 2014. Veileder: Mette B. Risør.

Juan Carlos Aviles: Diagnostisk nytte av påvisning av pipe- og knatrelyder med henblikk på nedsatt lungefunksjon og hjertesvikt. Veileder: Hasse Melbye.

Resha Al-Azzawi: The art of Managing Uncertainty: A Comparative Study of Rural and Urban General Practice in North Norway. Veileder: Torsten Risør.

Kristine Andreassen: Voices on how to Promote Resilience from a Youth Club in Haiti. Hovedveileder: May-Lill Johansen, biveiledere: Anna Luise Kirkengen og Trond Waage.

Magdalena Skowronski: ‘Will I get cancer again?’ An ethnography of worries, healing landscapes and sensation-to-symptom processes among people living in the aftermath of cancer in rural Norway . Veileder: Nina Foss, biveileder: Mette Bech Risør

Stian Andersen: Hjerteauskultasjon, pålitelighet og nytteverdi. Veileder: Hasse Melbye. 

Anne Davidsen: Nytte av hjerteauskultasjon i en generell voksen befolkning for å identifisere klaffefeil. Den 7.Tromsøundersøkelsen. Veileder: Hasse Melbye.

Martin Harbitz Brusgaard: Pasientsikkerhet i allmennpraksis. Veileder: Margrethe Gaski.

Ph.d.- prosjekter under forberedelse:

Oda Martine Øverhaug: Praksis og behov for utvikling av samarbeid mellom fastleger og barneverntjenesten. Veileder: Mette Bech Risør.

 

 


Forskningsprosjekter 

Sencancer. Å merke sykdom i hverdagslivet: helsesøking og symptomoppfattelse blant kroniske kreftpasienter

Prosjektleder: Mette Bech Risør  Prosjektperiode: 2013-2016

Prosjektet har som formål å utforske og forstå hvordan kroniske kreftpasienter merker og opplever symptomer og kroppslige forandringer i hverdagslivet samt å se på hvilke prosesser som fører til helsesøking, hvem som aktiveres i sine sosiale nettverk (terapeutiske stier), og hvordan overgangen fra frisk til bekymret og syk foregår. I prosjektet vil det også bli undersøkt hvordan brukerne opplever ulike helsetjenester på ulike nivåer i helsesektoren.

To stipendiater vil bli ansatt for å utføre parallelle studier med fokus på hhv et urbant og et ruralt sosialt miljø, og studiene skal føre frem til komparative analyser. Metodologisk bygger begge studiene på antropologiske feltarbeider. Hele prosjektet utføres med CaP (research Center for Cancer Diagnosis in Primary Care, Aarhus Universitet, Danmark) som partner.


Managers of uncertainty

Prosjektleder: Torsten Risør

Uncertainty is an integrated part of illness. For the GP, uncertainty is an ever-present but implicit part of daily work. The GP experience uncertainty in a variety of forms in the clinical encounter and must develop ways to deal with uncertainty relating to communication, diagnosis, therapy, and logistics in the local context. For the GP working in a rural setting, the challenge of how to manage uncertainty is potentially larger than in the urban setting with easy access to specialist care and therapy. The uncertainty may be similar, but the spectrum for management is different. The rural GP is challenged to deal with more problems locally to save the patient unnecessary travelling and to reduce the costs of the health care system.

The purpose of this project is to examine how uncertainty is managed in the clinical encounter in rural primary health care. Special attention is given to the role of local health care systems and the role of different types of knowledge. Method: Four experienced GPs in rural clinics in Northern Norway are observed in their interaction with patients in the clinic and interviewed about their management of uncertainty in those interactions. Each period of observation is 2-4 days. Observation and interviews are repeated three times over the course of 1.5 years.


Abdominal symptoms and cancer

Prosjektleder: Knut A. Holtedahl

The relationship between abdominal symptoms and cancer needs to be clarified and will be studied in the present cohort study. Our research takes place in general practice surgeries and is based on real patients, with six months prospective recording of new cases of cancer and data related to these patients.

Primary objective: To investigate the importance and impact of symptoms, findings, supplementary investigation, co-morbidity and the GP's degree of suspicion of cancer in abdominal cancer diagnosis in primary care.

Secondary objectives are to establish:

  • Validity figures (sensitivity, specificity and likelihood ratio) of recorded symptoms and of combined focal and general symptoms in relation to abdominal cancer generally, and in relation to major forms of abdominal cancer, like colorectal cancer and ovarial cancer.
  • Predictive value of symptoms in the total patient population and in national patient populations.
  • Correlations between symptoms on the one hand and supplementary tests, imaging, referral and follow-up in the GP's own surgery on the other.
  • Symptom differences between the sexes in forms of cancer affecting both sexes, and between age groups.
  • Good diagnostic strategies for the GP towards the recognition of different forms of abdominal cancer
  • Through international collaboration 500 GPs will be recruited to register all patients consulting during ten workdays within a period of one month. Each GP will perform anonymous registration of symptoms and other variables in consecutively consulting patients in general practice. Anonymized data about cancer patients diagnosed after the first registration period will be recorded 6 months later.

COCHA

Prosjektleder: Mette Risør

Et tverrfaglig samarbeidsprosjekt ved UiT, mellom Allmennmedisinsk forskningsenhet (ISM), Institutt for psykologi og Visuelle kulturstudier (ISA). Prosjektet utforsker kommunikative utfordringer i forståelse og behandling av MUPS hos ungdom i Tromsø gjennom kvalitative metoder. Det gjennomføres antropologisk feltarbeid med deltagende observasjon, intervju med ulike parter, fokusgruppe og en intervensjon med bruk av refleksiv film. Filmmetodikken er utviklet ved visuelle kulturstudier i samarbeid med ulike helsetjenester for unge (Ungdomsblikk).


Improving rural palliative care in North Norway - Focus group discussion about local experiences of interdisciplinary collaboration and of interaction with specialized health care

Prosjektleder: May-Lill Johansen

End-of-life palliative care is characterized by multiple and complex problems and challenges for patients, families and health services. Many people want to spend their last days at home; however, their medical condition often requires specialist competence. Caring for palliative patients at home implies teamwork between family and professionals, and collaboration between primary and secondary care.

We know much about patients’ and family carers’ needs; however, we lack insight into why this knowledge often is difficult to implement. Serving small communities with disperse population, limited recourses and long distances, rural health workers have specific challenges in providing good care and equal access to palliation. Focusing on collaboration from the perspective of professionals, we want to learn how to improve rural palliative care.


Impact of changes in body weight, smoking habit, and medication on change in CRP value between 2001 and 2008 in an elderly population

Prosjektleder: Hasse Melbye  

When looking briefly at the C-reactive protein (CRP) data of Tromsø 5 and Tromsø 6, we could observe a significant drop in mean CRP values between 2001 and 2008. This may be due to changes in known predictors of the CRP value, like smoking , body weight, and use of statins. The aim of this study is to explore the possible impact of known and possible predictors on the change in CRP value.

Independent variables. Gender, change in the the following variables between 2001 and 2008: smoking, BMI, self-reported diseases, spirometry results, reported use of statins, HRT and other medication.

Main outcomes: Change in CRP value


Prevalence and time trends in self-reported musculoskeletal complaints

Prosjektleder: Elise Klouman

Subjective health complaints, such as pain and fatigue, have a considerable prevalence in the general population, and are frequent reasons for encounters with general practitioners. Musculoskeletal complaints are also major contributors to absence from work due to sickness and disability pensions in Norway. Statistics published by the Norwegian Labour and Welfare Service (NAV) showed that in 2009 more than 40 % of the sick-leave
was caused by musculoskeletal disorders.

The aim of this study is to

  1. describe the prevalence of self-reported musculoskeletal complaints in a general population in relation to age and sex, and severity of complaints
  2. examine if the prevalence of musculoskeletal complaints has changed between 1995 and 2007
  3. assess the association between physical activity, BMI, smoking, educational level and musculoskeletal complaints.

The study is based on data from the population based Tromsø Study. Questionnaire information concerning endpoint (self-reported musculoskeletal complaints) and exposure (age, sex etc) from more than 12000 women and men attending both the Tromsø IV (1994-95) and the Tromsø VI (2007-08) surveys will be used for prevalence calculations and association studies.

Scientific importance: Since general practitioners often have few or no objective findings for basis of their diagnosis, we generally need more knowledge on musculoskeletal complaints, how subjective musculoskeletal complaints is distributed in the population and its magnitude as a public health problem.


PEXACO, Caring for adult patients with acute exacerbations of asthma or COPD in general practice, Part 1

Prosjektleder: Hasse Melbye

380 patients 40 years or older diagnosed as having asthma or COPD (or both) have been recruited from 7 GP offices between May 2009 and January 2010. They all have taken part in a baseline examination including registration of recent symptoms (CCQ, a validated questionnaire), chest findings, spirometry with reversibility testing, pulse oximetry, and CRP test. The year after baseline the participants were asked to visit their GP during exacerbations, within a few days of symptoms. Like at baseline, symptoms, chest findings, spirometry, pulse oximetry, and CRP value, and the duration of the actual exacerbation were recorded, as well as the treatment given. New appointmenmts with their GP were made after one week and three weeks, and the same examinations were carried out.

Predictive factors for prescribing antibiotics and prednisolone will be evaluated by univariate and multivariate methods (logistic regression) and the predictive value of Anthonisen based criteria will be compared with models including baseline chest findings, spirometry, and laboratory tests by Receiver Operating Curve (ROC) analyses. Associations between spirometry findingh, pulse oximetry, symptoms, and signs will be studied.


An international study of COPD through the eyes of patients, GPs and pulmonologists with a focus on management, self-treatment and health seeking behaviour

Prosjektleder: Hasse Melbye

The project is a part of the PEXACO project. Using the Grounded Theory approach we intend to look at asthma- and COPD exacerbation and treatment from different perspectives. Three rounds of focus group discussions (FGD) will be held in 6 European countries and Hong Kong. The first round will be with GPs, the second with pulmonologists and the last with a mix of GPs and pulmonologists.

The effort to involve 6 countries in this study is made to provide knowledge on different attitudes and practices among health professionals towards treatment of COPD and to assess their ideas as possible input to improved guidelines for clinical practice. Drawing on more than one country the study will demonstrate possible professional and contextual variations which will be fruitful for instructions, teaching and implementation of future guidelines and inspiration for organization of treatment. The FGDs will tell us about the physicians view, while in-depth interviews with patients will cover the patients view. In-depth interviews with patients having moderate or severe COPD will be carried out in Tromsø. Asking about how they experience access to healthcare, self-treatment and emotional barriers in their help-seeking.

The overall aim of the PEXACO project, and hence this project, is to gather new knowledge that can contribute substantially to improved guidelines for assessing and treating patients with asthma- and COPD exacerbations in primary care.


Optimalisering av kreftdiagnostikk, kreftbehandling og kreftoppfølging i allmennpraksis

Prosjektleder: Knut A. Holtedahl

Allmennpraktikeren følger kreftpasienter fra diagnostikk til helbredelse,
stabilisering eller død. Sykdomsforløpene varer fra uker til mange år, og allmennpraktikerens oppgaver blir forskjellige fra pasient til pasient.

Det aktuelle prosjekt har som målsetting å undersøke:

1. Hvordan kan allmennpraktikeren mest hensiktsmessig delta i kreftomsorgens forskjellige faser?

  • a. I diagnostikkfasen: Hvilken rolle spiller symptomer, funn, supplerende undersøkelser, ko-morbiditet og legens kreftmistanke?
  • b. I behandlingsfasen: Hvilken rolle utøves av leger i distriktspraksis i forhold til leger i bypraksis?
  • c. I oppfølgingsfasen:
  • c1. I hvilken grad er allmennpraktikeren en stabil hjelper over måneder og år for enkeltpasienter, og hvilke potensielle gevinster gir dette for pasienten?
  • c2. Hva slags samarbeid mellom sykehus og allmennpraktiker er viktig for kreftpasienter?

Er høy BMI en risikofaktor for uføretrygd? Blir denne risikoen påvirket av selvopplevd helse og/eller forskjellen mellom trivselsvekt og målt vekt?

Prosjektleder: Nils Fleten

The increase of overweight and obesity in the Norwegian population is an accordance with an international trend. One of the theories behind this development is the change in the balance between diet and physical execise. Another factor is change into more sedentary work. Poor self-related health, low socio-economic status and obesity are all predictores for disability pension. Furthermore, I will look at how this risk factor is influenced by self-relatetd health and / or the different between measured and desired weight.


Uførepensjon og livskvalitet

Prosjektleder: Nils Fleten

Approximately 320 000 individuals received disability pension in 2005. An high percentage of these are persons with a diagnosis of psychiatric illness. Studies have shown that this group of patients also have increased somatic illness, sick leave, sick-listing and mortality. In a cross section-study design, any effects of quality of life measures by beeing granted disabillity pension will be analysed in participants in Tromsø IV (1994-95, 22 800 individuals <67 years of age) The focus will be on those who have experienced mental disorders.


Evaluering av forsøk med primærhelseteam

Prosjektleder: Birgit Abelsen  Prosjektperiode: 2018-2021

 Med forankring i Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt for å prøve ut en ny organisering med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger i forhold til dagens fastlegeordning. I piloten skal fastlegetilbudet organiseres i primærhelseteam ved at forsøkspraksiser knytter til seg en eller flere sykepleiere i tillegg til helsesekretærer som de fleste praksiser allerede har. Det legges vekt på at primærhelseteamet skal ha en innovativ og bærekraftig arbeidsform gjennom tverrfaglig samarbeid og endret finansieringsmodell.

Målsettingen for pilotprosjektet er å finne ut om en ny organisering med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger i forhold til dagens fastlegeordning, gir et bedre tilbud til pasientene/innbyggerne. Dette målt i blant annet samlet bruk av personellressurser og bedre samhandling med andre deler av kommunenes helse- og omsorgstjenester. Det blir lagt stor vekt på å måle effekten for brukerne.

Effektmålene med forsøket er:

  • Bedret helsetilstand og mestringsevne for pasienter/brukere ved oppfølging av primærhelseteam.
  • Økt pasient- og brukertilfredshet.
  • Bedre koordinerte og sammenhengende tjenester for brukere som er særskilt omtalt i oppdraget.
  • Redusert forekomst/utvikling av behov for omfattende helse- og omsorgstjenester.
  • Bedret samhandling innen kommunens helse- og omsorgstjeneste og mellom primærhelseteam og spesialisthelsetjenesten.
  • Bedre samlet ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten. 

Som en del av evalueringen skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse. Målsettingen er å se helhetlige effekter, gevinster og kostnader av primærhelseteam.  


Evaluering av medisinsk avstandsoppfølging

Prosjektleder: Birgit Abelsen  Prosjektperiode: 2018-2021

Helsedirektoratet har utlyst et evalueringsoppdrag for utprøvingen av medisinsk avstandsoppfølging. Evalueringsoppdraget har tre deler, som løper parallelt i utprøvingsperioden.

Den første delen er en effektevaluering som går ut på å måle effekten av medisinsk avstandsoppfølging på brukernes helsetilstand, pasientopplevelse og ressursbruk i helsetjenesten. Effektevalueringen gjennomføres som en randomisert kontrollert studie, hvilket innebærer at deltakere i utprøvingen tilfeldig deles inn i to grupper, hvorav den ene gruppen mottar medisinsk avstandsoppfølging mens den andre gruppen mottar vanlig oppfølging fra helsetjenesten. Den andre delen av evalueringsoppdraget er en prosessevaluering som skal belyse organisering av tjenesten, samarbeid og samhandling mellom ulike aktører innen helsetjenesten. Den tredje delen er en samfunnsøkonomisk analyse, som vil analysere helhetlige effekter, gevinster og kostnader ved medisinsk avstandsoppfølging.


Lunge- og hjertelyder i Tromsø 7

Prosjektleder: Hasse Melbye

Lydopptak av lungelyder hjertelyder hos ca. 2000 voksne over 40 år. Fra de samme personer får vi informasjon om spirometri, pulsoksymetri, ekkokardiografi, inflammasjonsmarkører, andre biomarkører, selvrapportert sykdom, røykevaner og symptomer. Lydopptakene klassifiseres med henblikk på pipelyder og knatrelyder, videre som lavfrekvente og høyfrekvente pipelyder og fine og grove knatrelyder på grunnlag av lytting og digital akustisk analyse. Målsetningen er å bestemme diagnostisk nytte av å høre pipe-og knatrelyder med henblikk på nedsatt lungefunksjon (spirometri og pulsoksymetri) og hjertesvikt(ekkokardiografi, biomarkører)


Recruit & Retain - Making it work

Prosjektleder: Birgit Abelsen

Prosjektet er støttet av The Northern Perifery and Arctic Program (EU). Prosjektet skal gå over tre år fra 1. februar 2016 til 31. januar 2019 og involverer fem partnere. Disse er:

  • Glesbygdmedicinsk Centrum (Sverige) - Lead partner
  • NSDM (Norge)
  • Northern Ontario School of Medicine (Canada)
  • Akureyri sykehus (Island)
  • NHS Highlands (Scottland)

Hovedmålet med prosjektet er å finne nye og mer effektive måter å rekruttere og stabilisere nøkkelpersonell til distriktsområder. Arbeidsfilosofien i prosjektet er preget av en tankegang om at "hele systemet" må involvere både arbeidstaker, arbeidsgiver, familie, sted, akademia og sentrale myndigheter. Arbeidet bygger på en modell som ble utviklet i et tidligere EU-prosjekt som involverte de samme aktørene.

Hver partner har sitt eget delprosjekt. I NSDMs delprosjekt skal vi jobbe med tre kommuner som over tid har hatt utfordringer med å rekruttere og stabilisere allmennleger. Disse kommunene er: Meløy (Nordland), Årdal (Sogn og Fjordane) og Odda (Hordaland). Kommunene vil i stor grad definere målsettinger og innholdet i sine lokale prosjekt. NSDMs oppgave er å være en kunnskaps- og kompetansepartner som de lokale prosjektene kan trekke på. Prosjektet følges opp av Birgit Abelsen, Margrete Gaski, Helen Brandstorp og Frank Remman.


Sykepleiere utdannet i Nord-Norge - hvor blir de av?

Prosjektleder: Margrete Gaski

Dette er et oppdrag for Helse Nord RHF, etter en bestilling fra Nordnorsk samarbeidsorgan for helsefaglig utdanning. Studien kartlegger arbeidssteder for sykepleiere utdannet i Nord-Norge i perioden 2000-2014: hvor arbeider sykepleierne etter 1, 3, 5 og 10 år, og hvilke sammenhenger er det mellom utdanningssted og arbeidssted, og mellom studieform og arbeidssted? Datamaterialet består av et spesialuttrekk av registerdata fra SSB (utdannings-, arbeidsmarkeds- og befolkningsdata) samt en litteraturstudie. Studien avsluttes i løpet av oktober 2016. Studien gjennomføres av Margrete Gaski og Birgit Abelsen fra NSDM, samt Ivar Lie fra Senter for karriere og arbeidsliv ved UiT.


Fra trekning til søknadsbasert turnustjeneste - status quo, bedre eller verre for distriktene?

Prosjektleder: Birgit Abelsen

Turnusordningenfor leger ble endret i 2013 fra en rettighetsbasert ordning hvor turnusplasser ble fordelt ved loddtrekning til en søknadsbasert ordning. Prosjektet skal undersøke hvilke virkninger den nye turnustjenesten for leger har for distriktene. Vi er spesielt interessert i å undersøke kommunenes rolle i ansettelsesprosessen, hvordan den søknadsbaserte ordningen har påvirket gjennomføringen av turnustjenesten i kommunene og hvilke rekrutteringseffekter dette eventuelt har. Vi vil i 2016 gjennomføre en kartlegging i tre utvalgte fylker som tradisjonelt har hatt rekrutteringsutfordringer: Finnmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Vi vil intervjue ulike interessenter (som turnusleger, representanter for enkeltkommuner, fylkesleger og KS), og analysere stillingsutlysninger som er lagt ut på Helsedirektoratets webløsning for turnussøker, for å finne ut mer om hvordan turnusleger rekrutteres til turnustjeneste i kommunene. Arbeidet følges opp av Birgit Abelsen og Margrete Gaski.


Leder for forskningsgruppen:
Professor Mette Bech Risør

Ledergruppe:
Hasse Melbye
Mette Bech Risør
May-Lill Johansen
Helen Brandstorp

Allmennmedisinsk forskningsgruppe er en av forskningsgruppene ved Institutt for samfunnsmedisin


Vi bidrar også ved Nasjonal forskerskole i allmennnmedisin sammen med de tre andre universitetsmiljøene i landet