Visuell antropologi: Studiet av viabilitet i polyetniske samfunn i nord og sør

Visuell antropologi: Studiet av viabilitet i polyetniske samfunn i nord og sør Forskningsgruppen har to integrerte tilnærminger. En grunnleggende epistemologi, som danner utgangspunkt for arbeidsmetoder hvor dialog, samarbeid og formidling inngår som sentrale elementer. Og et tematisk fokus på tilpasningsprosesser og viabilitet i polyetniske samfunn i Nord og Sør, nærmere bestemt i Sahel og Nord-Norge. Deltakere: førsteamanuensis Trond Waage (leder), førsteamanuensis Bjørn Arntsen, Professor Lisbet Holtedahl, doktorgradsstudentene Siren Hope, Bente Sundsvold og Petia Mankova.

I bestrebelsene med å etablere dialoger i studiet av komplekse samfunn benyttes audiovisuelle verktøy, i tillegg til tekst, som del av en refleksiv forskningspraksis. I et slikt perspektiv henger vitenskaplig kunnskapsproduksjon og filmproduksjon nøye sammen. Filmen blir da ikke bare sentral som formidling, men også brukt som verktøy i utvikling av ny kunnskap. I forskningsgruppa er de epistemologiske implikasjonene av filmbasert forsknings og formidlingsprosesser i særlig fokus.

De to regionene som vi jobber med står ovenfor raske klimatiske, sosiale og økonomiske endringer der naturressursbaserte tilpasninger trues og befolkningen sentraliseres. I begge regionene er fiske, landbruk og de pastorale tilpasninger under press samtidig med at ansvaret for ressursforvaltning er blitt overlokalt. I begge regionene genereres konflikter knyttet til utvinning av olje eller andre mineralforekomster. Oljeutvinning på de rike fiskefeltene utenfor Nord-Norge er under etablering, mens det i Sahel er konkurranse om oljeressurser mellom amerikanske, franske, kinesiske interesser. Utkantene i begge regionene preges av exodus, ungdom som dropper ut av skolen, og unge voksne som ikke tør/vil satse på hjemkommunen fordi arbeidsmulighetene og økonomien i nasjonalstatens utkant er uforutsigbare. I begge regionene har globalisert terror skapt frykt og uro i befolkningen. Framtidsutsiktene kan karakteriseres som usikre. I slike kontekster produseres et skisma mellom selvopplevd identitet og maktens stadig nye ansikter. Under slike forhold genereres elastisitet i religiøs, etnisk og politisk tilhørighet. Fellesinteresser og komplementaritet kommer ut av folks fokus og faren for kriminelle aktiviteter (Sahel) og konflikter øker. Alle medlemmene av forskningsgruppen arbeider med tematikk tilknyttet denne situasjonen; ressursforvaltning, korrupsjon og migrasjon (Arntsen), urbanisering, etnisitet, maskulinitet, migrasjon, fattigdom og islamisme  (Waage), urbanisering, islamisering, entreprenørskap, kjønn, eliter, politikk og makt (Holtedahl).

Forskningsgruppen skal på den ene siden bygge kunnskaper om - og sammenligne - hvordan frustrasjon, usikkerhet og konflikt skapes, men ønsker også å utvikle nye kunnskaper om de komplementariteter og avhengigheter som skapes og/eller vedlikeholdes og som kan brukes konstruktivt, hvis de blir tatt fram og synliggjort. Polyetniske samfunn i Nord og Sør er del av globale dynamikker (politiske og økonomiske hegemonier, religiøse strømninger, kriminelle nettverk), men det skapes lokale og regionale kontekster som er forskjellig. Vi forventer at sammenligningen av menneskeskjebner og samfunnsprosesser i  Nord og Sør vil gi et unikt innblikk i globaliseringsmekanismers press på lokale samfunn, klarlegge gode tilpasningsstrategier som kanskje ikke ’overlever’, og dermed gi innsikt i lokal makt og avmakt.

I årene som kommer ønsker vi å bygge ny kunnskap om perifere regioner, sammenligne disse og komme med innblikk i forskjeller statene og regionene i mellom og på den måten også avdekke neo-kolonialismens nye ansikter. Filmsatsningen tenkes som sentral i dette arbeidet. Visualisering av samfunnstrekk/prosesser har et omfattende potensial for krysskulturell kommunikasjon. 

 

Skip to main content