Kroniske sykdommers epidemiologi

Vi arbeider med befolkningsstudier knyttet til kroniske sykdommers forekomst og årsaksfaktorer med fokus på kjønnsforskjeller.

Vår forskning ble i 2011 evaluert av en internasjonal gruppe oppnevnt av Norges forskningsråd (NFR). Vi var blant de beste i landet, og fikk karakteren very good/excellent.

Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen ble grunnlagt i 1974, og er utgangspunktet for det meste av vår forskning. I 2012 fikk Tromsøundersøkelsen årets forskningspris fra Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

Hensikten med Tromsøundersøkelsen var opprinnelig å finne ut årsakene til den høye dødeligheten i Nord-Norge, særlig dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Man påviste at den høye dødeligheten hovedsakelig skyldtes ugunstige risikofaktorer knyttet til livsstil. Metoder for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag var også viktig, og Tromsøundersøkelsen er derfor både en helseundersøkelse og en forskningsundersøkelse. Formidling av forskningsresultatene våre til befolkningen er sentral for oss, og når vi underviser studenter bruker vi ofte forskningsbaserte eksempler fra våre egne studier. Mange av våre phd-prosjekter og øvrige forskningsprosjekter er i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Nord. Vi deltar også  i flere nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter.

Mange sykdommer

Nå er Tromsøundersøkelsen utvidet til også å omfatte mange andre sykdomsgrupper som hjerteflimmer, diabetes, blodpropp i blodårer inn mot hjertet (vener), revmatiske, nevrologiske og psykiske lidelser, hudsykdom og sykdom i mage-tarm, nyrer, øyne, kreft og osteoporose (beinskjørhet). Undersøkelsen er lagt opp som gjentatte helseundersøkelser av store deler av befolkningen i kommunen. Til sammen sju Tromsøundersøkelser har vært gjennomført, den siste (Tromsø 7) i 2015-2016.

Tromsøfolk stiller opp!

Tromsøs befolkning har gjennom alle år stilt opp til undersøkelsene og bidratt til høyt fremmøte, god datakvalitet og forskning som kan konkurrere med den beste i verden. Mer enn 45 000 personer har deltatt i minst en av de sju undersøkelsene, og mer enn 18 000 har deltatt tre eller flere ganger. I 2010 ble alle elever i VG1 i Tromsø og Balsfjord kommuner invitert til å delta i ungdomsundersøkelsen Fit Futures, og mer enn 90% av dem (1038 elever) møtte fram. 870 av ungdommene møtte fram til en ny undersøkelse to år seinere.

 

Viktige resultater

De to mest kjente oppdagelsene fra Tromsøundersøkelsen er den hjerte- og karbeskyttende betydningen av HDL-kolesterol (det gode kolesterol), og hvordan kokekaffe øker serumkolesterol. Et stort medikamentforsøk med B-vitaminer hos personer med hjerteinfarkt viste av B-vitamintilskudd ikke fører til redusert forekomst av ny hjerte-karsykdom, slik man hadde trodd. Tvert imot kunne B-vitamintilskudd være skadelig. En har også funnet en sammenheng mellom lav beintetthet og forkalkning i blodåreveggen, og en forbindelse mellom forkalkning i halspulsåren og beinbrudd. Oppdagelsen av at hjerteflimmer har en sterk arvelig komponent var viktig. Og høsten 2011 fant vi at kvinner i alderen 35-79 år i Tromsø de siste 30 årene får stadig flere førstegangs hjerteinfarkt, i motsetning til menn som får stadig færre hjerteinfarkt. Forklaringen kan være røyking og diabetes type 2 som er ekstra farlige risikofaktorer hos kvinner.

Leder for forskningsgruppen:
Professor Inger Njølstad

Kroniske sykdommers epidemiologi er en av forskningsgruppene ved Institutt for samfunnsmedisin