– Samiske pasienter blir så glade når de skjønner at jeg kan språket
Nils André Siri studerer samisk sykepleie på deltid i hjembygda Kautokeino. Å ha helsepersonell som både behersker språket og forstår den samiske kulturen gir en ekstra trygghet for pasientene, sier kommuneoverlegen i Kautokeino.
Søknadsportalen er nå åpen. Fristen for å søke samisk sykepleie er 16. oktober.
Han skjønte at han ville bli sykepleier da bestemoren flyttet inn på sykehjemmet i Kautokeino. Med egne øyne fikk Nils André Siri se hvordan sykepleierne tok vare på bestemoren da livet hennes gikk mot slutten.
– Hun hadde det så fint der, takket være sykepleierne. Da skjønte jeg at jeg hadde lyst til å holde på med det samme, forteller Nils.
Nå er han student på samisk sykepleierutdanning i Kautokeino, en unik sykepleierutdanning som UiT driver sammen med Sámi allaskuvla.
– Da jeg var i praksis på sykehuset i Hammerfest, var det flere samiske pasienter der. Jeg brukte å hilse på dem på samisk, og de ble så glade når de skjønte at jeg kunne språket, sier Nils.
– Uten deltid hadde ikke regnestykket gått opp
Som student på samisk sykepleie lærer du mer enn bare praktisk sykepleie. Du får også lære om helseutfordringer til den samiske befolkningen spesielt, men også urfolk andre steder i verden. Kunnskap om hvordan fornorskningsprosessen har påvirket den samiske folkehelsa er en viktig del av pensum.
– Å få lære om dette vil ha stor betydning for den pasientomsorgen vi skal utøve overfor de samiske pasientene, forteller Lene Monica Gaino, som også er student på samisk sykepleierutdanning.
Etter å ha jobbet som pleieassistent på sykehjem i 10 år, bestemte hun seg for å ta steget videre. Nå kombinerer hun utdanning i sykepleie med både reindrift, familieliv og flere deltidsjobber.
– Hadde ikke studiet vært på deltid, hadde ikke regnestykket gått opp, forteller Lene.
Pasienttrygghet
Anne Lajla Westerfjell Kalstad er kommuneoverlege i Kautokeino, og ivrer for at flere i den samiske befolkningen skal ta samisk sykepleierutdanning.
For henne er det nemlig svært viktig at det samiske samfunnet har helsepersonell som både behersker språket, og forstår kulturen.
– I motsatt fall er det en risiko for at pasient og behandler ikke forstår hverandre. Eller at man ikke forstår at man ikke forstår hverandre, noe som er enda farligere. Det å vite at jeg har samiske sykepleiere og annet samisk helsepersonell på huset, gir meg en ekstra trygghet om at pasientene blir godt ivaretatt, sier Kalstad.
Har lyst på jobb i hjemmetjenesten
Den samiske sykepleierutdanningen i Kautokeino går altså på deltid over fire år og er samlingsbasert. Det innebærer at studentene samles jevnlig i Kautokeino for teoriundervisning og ferdighetstrening. Resten av tiden kan de studere hjemmefra.
De fysiske samlingene skjer på høgskolen i Kautokeino, hvor både Lene og Nils trives godt.
– For det første er dagligspråket samisk. I tillegg er det fine fasiliteter på høgskolen. Blant annet har sykepleierutdanningen eget øvingsrom, hvor vi ofte møtes om kveldene for å øve.
Etter sykepleierutdanningen venter nye oppgaver på begge to. Nils har allerede fått seg jobb i hjemmesykepleien, mens Lene ikke helt har bestemt seg.
– Jeg fristes av jobb i hjemmesykepleien, men det å jobbe som "travel nurse" virker også spennende, sier Lene.
