Ord og uttrykk

Et studieprogram er en betegnelse for studieløp som er bygd opp av emner og som leder til en grad. En grad er en tittel du får etter å ha fullført og bestått et studieprogram. I Norge har vi et tredelt gradssystem med bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Du kan også ta årsstudium eller enkeltemner uten å oppnå noen grad.

Et årsstudium er et studie som går over ett år, og gir deg 60 studiepoeng. Du får ingen avsluttende grad, men årsstudiet kan ofte inngå i en bachelorgrad. Mange som vil videreutdanne seg eller smake litt på studenttilværelsen tar et årsstudium.

Hos UiT Norges arktiske universitet må du for eksempel ta årsstudium i psykologi for å søke deg videre til profesjonsstudiet.

En bachelorgrad er en grad det normalt tar tre år å fullføre. I en bachelorgrad vil du fordype deg innenfor et spesielt fagfelt. I enkelte utdanninger følger du et fast studieløp, mens ved andre setter du sammen graden selv. De fleste programmene har en blanding av obligatoriske emner og valgfrie emner der du kan velge hvilke fag du vil ha og hva du vil lære mer om.

Siste studieår vil du i de fleste studier skrive en bacheloroppgave, dette er den avsluttende oppgaven på studiet ditt og gjør at du får fordype deg i et bestemt tema som du gjerne velger selv. Bacheloroppgaven skal vise mye av fagkunnskapen du har tilegnet deg gjennom fagene du har hatt de tre foregående årene.

Bachelorgraden består av 180 studiepoeng, og legger grunnlaget for mastergrad videre dersom du ønsker det.

Et masterprogram er et studium som bygger på en faglig fordypning fra bachelorgraden. Ved å ta et masterprogram får du en ettertraktet blanding av bred akademisk kompetanse og faglig spesialisering. Studiet tar normalt to år å fullføre, innen de fleste studieretninger skriver du en avsluttende oppgave det siste semesteret på mastergraden som består av enten 30 eller 60 studiepoeng. Oppgaven skal vise fagkunnskapen du har tilegnet deg gjennom studiene. En mastergrad består av 120 studiepoeng.

Integrerte masterprogram er femårige og fører fram til en mastergrad uten at du trenger å ta en bachelor først. Dette betyr at du tar alle fem årene i ett uten å få noen grad etter tre år. Eksempel på integrerte masterprogram ved UiT er rettsvitenskap og sivilingeniør.

Profesjonsstudier er faste utdanninger som retter seg mot spesifikke yrker eller profesjoner, for eksempel sykepleier, lege, lærer eller jurist. I et profesjonsstudium vil du følge en fastlagt fagplan innenfor fagområdet du studerer. Dine muligheter til å sette sammen utdanningen selv er begrenset sammenlignet med ordinær bachelor- og mastergrad. Etter endt utdanning får du en spesifikk, og ofte beskyttet, yrkestittel eller autorisasjon.

Medisin er et kjent profesjonsstudie som består av 360 studiepoeng og går over seks år, da får du graden cand.med.

Etter fullført mastergrad kan du gå videre på forskerutdanningen doktorgrad. En doktorgrad er den høyeste vitenskapelige graden som blir tildelt ved norske læresteder. Doktorgraden kvalifiserer for forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet der det blir stilt høye krav til vitenskapelig innsikt.

Studiepoeng sier noe om hvor omfattende et studieprogram eller emne er. I løpet av et år vil du ta 60 studiepoeng hvis du tar fulltidsstudium.

Etter endt bachelor sitter du igjen med 180 studiepoeng mens du etter endt master sitter igjen med 300. Studiepoengene får du uavhengig av hvilke karakterer du får på eksamenene dine.

Emnene er byggeklossene eller fagene i et studieprogram og består normalt av mellom 5 og 20 studiepoeng. I løpet av et år tar du emner til en verdi av 60 studiepoeng.

Basisemne er et emne som gir deg de grunnleggende kunnskapene og ferdighetene. Er en forutsetning for videre faglig spesialisering.

Et kollokvium består av en mindre gruppe studenter, gjerne rundt fem stykker, som diskuterer faglige problemstillinger og gjør oppgaver sammen. Kollokviegrupper er en arbeidsgruppe studentene selv danner, disse kommer i tillegg til seminar og forelesninger. Kollokviegruppene er nyttige for å diskutere fagstoff og løse oppgaver med medstudenter, gjerne i forkant av forelesninger, seminar og eksamener.

På et seminar går en mindre gruppe studenter gjennom pensum og annen litteratur og gjør oppgaver sammen under veiledning fra en seminarleder som ofte er en doktorgradsstudent eller annen ansatt på fakultetet. Seminar foregår mer som undervisning på videregående. På seminar får du mulighet til å gå dypere inn i fagstoffet ved å diskutere deg gjennom pensum og annen tilleggslitteratur, gjøre oppgaver, og spørre om det du lurer på.  

Klasser på et universitet består ofte av mange hundre studenter. På forelesninger samles alle studentene for å høre på en foreleser som går gjennom pensum og annen relevant litteratur, nesten som en lærer på videregående. Hvordan forelesningen foregår er avhengig av foreleseren, noen legger opp til spørsmål underveis, andre kjører gruppeoppgaver, mens noen bruker all tiden på å forelese. 

Hvorvidt forelesningene er obligatoriske avhenger av studiet ditt. En forelesning tar omtrent 2X45 minutter med 15 minutters pause midt i, og holdes vanligvis mellom klokken 0800 og 1600 på hverdager.

Et auditorium er ett stort undervisningsrom som minner om en kinosal. Undervisningen kan også foregå i mindre klasserom.

Akademisk kvarter går under navnet «AK» blant studentene og er universitetets egen bokbutikk. På akademisk kvarter kan du kjøpe alle bøkene (pensum) du måtte ha bruk for i løpet av studieløpet ditt, dvs. de bøkene som står på pensumlisten. Butikken ligger på universitetsområdet.

Studieåret i Norge deles gjerne inn i to tidsperioder som kalles semestre (henholdsvis høst- og vårsemester). Disse tidsperiodene er på omtrent fem måneder hver.

Den tiden det tar å fullføre en utdannelse på vanlig tid uten permisjoner eller friår. For eksempel er normert tid for en bachelorgrad tre år og normert studietid for en mastergrad er fem år. De aller fleste fullfører innenfor disse tidsrammene, mens andre velger å ta opp fag eller ta ett år permisjon underveis.