Marc Ihle
Stillingsbeskrivelse
Marc Ihle er arkitekturforsker, pedagog og designer. Han er født i Barcelona [Spania] i 1981 og har studert kunst og arkitektur ved University of Texas at Arlington [USA], fakultetet for kunst ved Universidad de Sevilla ETSA [Spania] og Universidade de São Paulo FAU - USP [Brasil]. I 2012 ble han uteksaminert i arkitektur med utmerkelse fra Universität Innsbruck [Østerrike].
I 2019 etablerte han sin egen praksis - Digital-Landscapes - i Norge, og for tiden underviser han ved Institut für Experimentelle Architektur ved Universität Innsbruck i Østerrike, hvor han tidligere i perioden 2014-2020 var ansatt som assisterende professor for designstudio og metoder i digital design i både bachelor- og master program. Han har videre undervist ved Universität Liechtenstein, Universitet for kunst – Akademie der bildenden Künste Wien i Østerrike og Universitá IUAV di Venezia i Italia.
Marc Ihle er doktorgradsstudent ved universitetet i Innsbruck under veiledning av professor Marjan Colletti. Tittelen på hans doktorgradprosjekt er - The Digital Demystification of Genius Loci - More tectonically vernacular design solutions for architectural settlements in extreme alpine and arctic spaces.
I tillegg til sin akademiske bakgrunn, har han praktisk erfaring fra flere internasjonale designkontorer og som prosjekt- og forskningsleder ved LAAC-Architekten (2009-2015) i Innsbruck, Østerrike. Han har jobbet med bygningstypologier som spenner fra offentlige rom, naturlige miljøer til høye strukturer med forskjellige typer bruk. Han har vært et sentralt medlem i forskningsprosjekter, som arbeider med bærekraftig infrastruktur i alpine rom og store territorier.
Forskningsinteresser
Marc Ihle utforsker lokal topografi, klima og komplekse naturlige systemer med sikte på å aktivere lokale stedspotensialer og finner strategier for å syntetisere mer mangfold, potensial og lokal identitet for store landskaps prosjekter i ekstreme topografiske og klimatiske miljøer. Han jobber på tvers av fagområder og utforsker blant annet bruk av laserskanningsteknologi, GIS (Geo Information Systems), algoritmer og parametriske skriptplattformer for å informere, utvikle og evaluere designforslag i deres ytelse og morfologisk manifestasjon i forhold til den lokale omgivende konteksten.