Nemnda for studentsaker

Vedtatt av Styringsgruppa for fusjonsprosessen 30.10.08 i sak SG 39/08 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-1.

I. Universitetet i Tromsø skal ha en sentral klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og andre saker fra studentene som beskrevet i punkt III.

II. Klagenemnda skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av universitetsdirektøren. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. De skal ikke være tilsatt ved Universitetet i Tromsø. To av medlemmene skal være vitenskapelig ansatte ved universitetet, og to skal være studenter. Studentrepresentantene oppnevnes med ett års funksjonstid. De øvrige medlemmene oppnevnes med tre års funksjonstid.

Medlem av universitetsstyret kan ikke være medlem av klagenemnda. Medlem som har medvirket ved saksbehandlingen eller avgjørelse i det påklagde saksforhold, kan ikke delta ved behandling av klage over dette i klagenemnda.

Et medlem med varamedlem(mer) blir sittende inntil nytt medlem er oppnevnt, selv om funksjonstiden er utløpt. Et medlem fortsetter også til behandlingen av påbegynte saker er avsluttet.

III. Klagenemnda behandler følgende saker:

1. Klager over enkeltvedtak som gjelder studenter og søkere til studier ved Universitetet i

            Tromsø, herunder klage på avgjørelse om opptak, permisjon, tildeling av grad eller

            vitnemål, tap av studierett og lignende.

2. Klager over formelle feil ved eksamen, sensur og arbeidskrav, jf. lov om universiteter           og høyskoler § 5-2.
3. Saker etter lov om universiteter og høyskoler §§ 4-7 annullering av eksamen eller prøve,

            4-8 utestenging og bortvisning, 4-9 femte ledd utestenging grunnet straffbare forhold og

            4-10 utestenging etter skikkethetsvurdering.

IV. Avgjørelsen skjer i møte. Nemnda avgjør om det er grunn til å innkalle klageren og den eventuelle motpart til å møte for nemnda eller til å innhente uttalelser fra andre instanser.

V. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. Nemndas avgjørelser i saker under punkt III bokstav a og b kan ikke påklages.

VI. Avdeling for utdanning er sekretariat for klagenemnda.

VII. Avdeling for utdanning er sekretariat for klagenemnda.

Som følge av endring i universitets- og høyskoleloven, som trådte i kraft 1. august 2022, endra navnet på nemnda fra "Universitetets klagenemnd" til "Nemnda for studentsaker".

Studenter kan klage på karakteren på eksamen eller vektet deleksamen innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Dersom deleksamen ikke er vektet, gjelder klagefristen fra og med endelig sensurvedtak i emnet er kunngjort.

Dersom studenten har satt frem krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller har klaget over formelle feil ved eksamen, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist løper fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen over formelle feil foreligger.

Ved klage over karakterfastsetting etter at studenten har mottatt vitnemål, må vitnemålet leveres inn før klagen kan behandles.

Det kan ikke klages over bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, for eksempel praksisvurdering.

Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget.

Den nye eksamenskommisjonen skal foreta en ny og uavhengig karakterfastsetting. Den nye eksamenskommisjonen skal ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. I helt spesielle tilfeller må saken likevel gjøres så opplyst som mulig for klageinstansen. Dette vil være nødvendig når eksamensbesvarelsen i seg selv ikke gir sensorene alle relevante momenter i forhold til sensurvurderingen. Dette kan for eksempel være nødvendig i tilfeller hvor besvarelsen inneholder plagieringer eller når det foreligger formelle feil ved eksamensgjennomføringen.

Dersom karakter ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal det foretas en ny vurdering før endelig karakter fastsettes.

Det skal avholdes ny justerende muntlig eksamen dersom klage medfører endring i karakter på andre deleksamener.

Svar på klagesensur skal foreligge uten ugrunnet opphold.

Karakterfastsettingen ved ny sensur er endelig og kan ikke påklages.

 Hva er en klage over formelle feil

En student som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil ved eksamen eller prøve, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9. Formelle feil kan for eksempel være feil ved eksamensoppgaven, eksamensavviklingen eller gjennomføringen av sensuren. Studenten kan også klage over formelle feil ved praksisgjennomføringen. I slike tilfeller er viktig at det skilles mellom klage over rent formelle feil ved praksis, og klage over vurderingen som er gjort. Sistnevnte har studenter ikke klagerett over.

Ofte er det uklart ut fra klagen om det faktisk foreligger en klage over formelle feil eller noe annet. Ved tvil er det viktig å avklare med klager hva som ønskes oppnådd og på hvilket grunnlag. Ønsker klager ny sensur, ny eksamen, eller kun å gi tilbakemelding om kvalitetssvikt? Klager må også gjøres kjent med at dersom en klage over formelle feil tas til følge, så skal sensurvedtaket oppheves. Dette gjelder uansett resultat til eksamen.

Selv om det ikke skulle foreligge en klage over formelle feil har enheten plikt til å undersøke og vurderer forholdet nærmere, dersom de får opplysninger som kan innebære en formell feil. Kandidatenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte. Dette innebærer at enheten må gripe inn om nødvendig, selv om det ikke foreligger en klage fra en av kandidatene. For eksempel kan dette være aktuelt dersom en sensor var inhabil, at en eller flere av kandidater uberettiget kjente til oppgaven på forhånd, sensorene har lagt til grunn feile vurderingskriterier, feil angående tillatte hjelpemidler osv.

Klagefrist

Klage over formelle feil på fremsettes innen tre uker etter at vedkommende er eller burde vært kjent med de forhold som begrunner klagen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd. Dersom en student for eksempel klager over forhold ved eksamensgjennomføringen, begynner klagefristen å løpe på eksamensdagen.

Dersom en student også har fremmet krav om begrunnelse for karakterfastsettingen og/eller levert klage på karakterfastsettingen, løper klagefristen fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 sjette ledd.

Saksforberedelse

Klagen behandles først av enheten, eller av Eksamenstjenesten UiT der det er naturlig.

Enheten må sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Det kan være nødvendig å innhente uttalelser fra de som har laget oppgavesettet, fra eksamenskommisjonen og eksamensvakter. I noen tilfeller kan det også være nødvendig å snakke med noen av eksamenskandidatene. Hvis den anførte feilen er knyttet til selve eksamensgjennomføringen er det viktig å være raskt ute for å sikre best mulige faktiske opplysninger om hva som har skjedd.

Enheten må så ta stilling til om det foreligger en formell feil eller ikke. Dersom enheten mener at det foreligger en formell feil må det videre tas stilling til om feilen kan ha hatt betydning for klagers prestasjon eller bedømmelsen av denne. Dersom man kommer til at feilen kan ha hatt betydning, skal sensurvedtaket oppheves for klager. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer, jf. universitets og høyskoleloven § 11-9 andre ledd. Ved ny eksamen må tidspunkt avklares med klager.

Dersom enheten vurderer det slik at feilen kan ha hatt betydning for flere kandidater, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 fjerde ledd. Dette vil innebære at sensurvedtak oppheves for alle berørte kandidater, ikke kun de som har klaget. Enheten kan også bestemme at eksamenen ikke oppheves, men at alle kandidatene tilbys ny eksamen eller ny sensur, hvor kandidatene selv kan ta stilling til om de vil benytte seg av muligheten. Det siste er som oftest tilstrekkelig, men i noen tilfeller må hele eksamener oppheves. Hvis man vurderer det slik at noen har fått en uberettiget fordel av feilen, for eksempel at en ukjent gruppe studenter har kjent til eksamensoppgaven på forhånd, kan det være aktuelt å oppheve eksamensresultatet for samtlige studenter.

Før enheten fatter vedtak om ny sensurering eller ny eksamen etter § 11-9 fjerde ledd, må berørte kandidater varsles om forholdet. Varselet skal gjøre rede for hva saken gjelder og kandidatene skal gis anledning til å uttale seg innen en frist. Etter at det er fattet vedtak om ny eksamen skal kandidatene informeres om vedtaket, og gis informasjon om klageadgang. Resultatene fra den opphevede eksamenen skal ikke kunngjøres. Dersom disse resultatene allerede er kunngjort, må kandidatene gjøres oppmerksom på at disse resultatene ikke lenger er gyldige. Ny eksamen må planlegges i tråd med vedtaket, selv om klagefristen ikke er utløpt. Hvis en av kandidatene klager på vedtaket må enheten behandle klagen i tråd med de ordinære rutinene. Dersom enheten vedtar å ikke gjennomføre ny eksamen, etter å ha gitt varsel om forholdet til kandidatene, vil videre saksgang bero på om det foreligger en klage over forholdet eller ikke. Foreligger det ingen klage over formelle feil, skal enheten informere alle kandidatene om vedtaket, og om klageadgang. Hvis en av kandidatene klager på vedtaket må enheten behandle klagen i tråd med de ordinære rutinene.

Dersom enheten kommer til at det ikke foreligger en formell feil, skal saken sendes over til Nemnda for studentsaker ved Seksjon for studieadministrasjon.

Enheten utformer et oversendelsesbrev til Seksjon for studieadministrasjon i Elements, med standardmalene i Elements. I oversendelsesbrevet gis det et sammendrag av faktum og en vurdering av alle klagers anførsler. Oversendelsesbrevet og relevante dokumenter sendes ufordelt til Seksjon for studieadministrasjon, med kopi til klager.

Seksjon for studieadministrasjon er sekretær for Nemnda for studentsaker, og utarbeidet utkast til vedtak.

Nemnda tar sikte på månedlige møter i studieåret. Ta kontakt med sekretariatet for informasjon om møtedatoer.

Nemnda kan prøve alle sider av saken.

Når klagen er avgjort i nemnda, sender Seksjon for studieadministrasjon melding om vedtak til klageren med kopi til enheten som oversendte saken.

Nemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages.

Forvaltningsloven gjør unntak her for klageinstansens avvisningsvedtak. Disse kan påklages med mindre enheten også har truffet vedtak om å avvise saken. For å unngå en omfattende klageprosess bør derfor enheten avvise klager i de tilfeller det foreligger grunnlag for det. Enheten bør derfor i alle klagesaker først undersøke om de formelle vilkårene for å behandle klagen er oppfylt, for eksempel om klagefristen er oversittet.

Selv om nemndas vedtak ikke kan påklages, kan de angripes ved sivilt søksmål eller ved å klage forholdet inn for Sivilombudsmannen. Verken domstolen eller Sivilombudsmannen kan i utgangspunktet omgjøre nemndas avgjørelse eller treffe nytt vedtak i klagesaken. Domstolen kan som regel bare sette nemndas vedtak til sides som ugyldig og Sivilombuds­mannen kan bare påpeke feil eller forsømmelser ved vedtaket.

Veileder og mal for oversendelsesbrev for oversendelse av klagesaker til Nemnda for studentsaker

Veileder og mal for oversendelsesbrev for oversendelse av formelle feil saker til Nemnda for studentsaker

Hva er fusk

Den som fusker ved avleggelse av eksamen, kan utestenges fra institusjonen i inntil ett år og fratas retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i samme periode. Den eller de aktuelle eksamener kan i tillegg annulleres. Med fusk menes en uredelig opptreden for å oppnå en bedre karakter. Eksempler på dette kan være at studenten har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under en skoleeksamen, eller at studenten under en hjemmeeksamen benytter seg av kilder eller tidligere besvarelser på en slik måte at arbeidet fremstår som studentens eget. Se forskrift om studier og eksamener ved UiT § 46 for nærmere angivelse av hva som kan regnes som fusk. Både forsøk på fusk og gjennomført fusk kan føre til utestenging.

Fusket må være begått med forsett eller grov uaktsomhet. Forsett vil si at studenten med viten og vilje har benyttet seg av uredelige metoder for å oppnå resultater på eksamen. Med grov uaktsomhet forstås en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. En student som i ren vanvare, uaktsomt, har opptrådt på en uredelig måte vil altså ikke kunne straffes etter disse bestemmelsene.

Saksforberedelse

Dersom det oppstår mistanke om fusk, skal alle sakens dokumenter og en beskrivelse av forholdet og hvordan forholdet har blitt oppdaget sendes til Seksjon for studieadministrasjon (SSA).

I oversendelsesbrevet skal følgende informasjon fremgå:

• Studentens navn og studentnummer.
• En beskrivelse av eksamensordningen.
• En beskrivelse av studentens studieløp.
• Hvis forholdet gjelder en hjemmeeksamen, må det opplyses om i hvilken grad studenten er informert om de krav som stilles til kildebruk og referanser.
• Hvilken type fuskehandling fakultetet/instituttet mener er begått og omfanget av denne.

Eksempler på øvrige saksdokumenter ved oversendelse:

• oversendelsesbrev til SSA med en beskrivelse av saken
• sensorrapport
• studentens eksamensbesvarelse
• kilden/teksten det mistenkes at studenten har brukt
• eksamensoppgaven
• emnebeskrivelse
• eventuell korrespondanse med studenten
• Inspera-rapport

Inspera-rapporten er et hjelpemiddel for å oppdage treffprosent med kilder. Rapporten kan vise treff med kilder det er korrekt henvist til, og kan derfor vise en høyere treffprosent enn det som anses som fusk. Det kan også foreligge mer tekstlikhet enn det rapporten viser, ettersom studenter kan endre på ord og formuleringer for å skjule bruken av teksten. Derfor ber vi om at tekstlikhet mellom eksamensbesvarelsen og kilden markeres før oversending til SSA.

Saken sendes ufordelt til SSA i Elements. Tittelen på oversendelsesbrevet skal være: «Oversender sak om mistanke om fusk i emnet xxx til Nemnda for studentsaker».

Etter oversendelse til SSA er det SSA som håndterer saken videre. SSA vil ta stilling til om det er grunnlag for å reise disiplinærsak for Nemnda for studentsaker. Dersom sak reises, varsler SSA studenten om at det vil bli reist disiplinærsak og gir studenten anledning til å avgi uttalelse innen en nærmere fastsatt frist. Studenten gis underretning om adgangen til å la seg representere av advokat eller annen talsperson på universitetets regning.

Ved mistanke om fusk vil det være riktig å sensurere besvarelsen på vanlig måte ut fra faglige kriterier. Sensorene skal ikke vurdere om forholdet er å betrakte som fusk ved sensurering av besvarelsen. Sensorene kan likevel ved karakterfastsettelsen vektlegge forhold som brudd på gjeldende normer for bruk av kilder og referanser, samt mangler ved besvarelsens selvstendighet.

Studenten har studieretten i behold frem til eventuelt fuskevedtak. Det vil si at studenten har rett til å avlegge kontinuasjonseksamen dersom studenten har strøket. 

Behandling i Nemnda for studentsaker

Nemnda for studentsaker fatter vedtak om utestenging fra institusjonen, om tap av retten til eksamen ved institusjonene under lov om universiteter og høyskoler, og om annullering av den aktuelle eksamen.

SSA underretter studenten om vedtaket med kopi til fakultetet/instituttet, samt orienterer institusjonene under lov om universiteter og høyskoler om vedtaket. SSA annullerer eksamen og registrerer eventuell utestengelse i FS/RUST.

Vedtaket gjelder fra vedtaket er kommet frem til studenten. Vedtaket om utestengelse gjelder som hovedregel fra dette tidspunktet selv om studenten påklager vedtaket.

Vedtaket om annullering og utestenging kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til studenten. Eventuell klage skal sendes til SSA. Klagesaken forberedes og legges frem for nemnda for behandling. Nemnda kan oppheve eller endre sitt tidligere vedtak dersom den finner klagen begrunnet.

Dersom klagen ikke blir tatt til følge av Nemnda for studentsaker, oversender SSA saken til Felles klagenemnd.

Dersom det framgår av en politiattest at studenten har en relevant merknad, skal enheten straks underrette studenten om at vedkommende har rett til bistand av advokat eller annen talsperson, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-9 andre ledd. Statens satser skal legges til grunn. 

Enheten skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig ved å innhente relevante dokumenter. Dokumenter som må innhentes er politiattesten, forelegg og dom, beskrivelse av praksisen, og en begrunnet uttalelse fra enheten om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. 

Etter en konkret vurdering kan det være behov for å innhente øvrige dokumenter, slik som for eksempel uttalelse fra arbeidsgiver, helseopplysninger fra lege o.l. Samtykke fra studenten må innhentes der dette er nødvendig for å få utlevert informasjon.

Studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for eventuelle merknader på politiattesten. Det vil være enhetens ansvar å veilede studenten om hvilke dokumenter som må fremlegges.

Dersom studenten ikke bidrar selv til innhenting av dokumentasjon, kan enheten begjære innsyn i straffesaksdokumenter hos politiet med hjemmel i politiregisterloven §§ 27 og 30, og/eller ta kontakt med retten.

Enheten skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at all dokumentasjon i saken foreligger, sende saken til Nemnda for studentsaker ved Seksjon for studieadministrasjon i Elements. Studenten skal samtidig få kopi av oversendelsen med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg til nemnda. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier ved den aktuelle utdanningen før nemnda har fattet vedtak i saken.

I tilfeller hvor det oppdages at søkere har levert falsk vitnemål som grunnlag for opptak, eller på annen uredelig måte har forsøkt å skaffe seg adgang til prøve/eksamen eller kurs, skal søknadspapirer inklusive den forfalskede dokumentasjonen sendes til Seksjon for studieadministrasjon sammen med en beskrivelse av hvordan saken ble oppdaget.

Seksjon for studieadministrasjon vil gjøre de nødvendige forundersøkelser og varsle søkeren om saken. Søkeren skal gis anledning til å forklare seg innen en nærmere fastsatt frist, og underrettes om adgangen til å la seg representere av advokat eller annen talsperson på universitetets regning. Det er statens satser som skal legges til grunn. Rett til bistand fra advokat eller annen talsperson har studenten rett til fra det tidspunkt sak om utestenging er reist, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-9 andre ledd.

Dersom det foreligger dokumentfalsk eller annen uredelig opptreden fra søkerens side, vil reaksjonen kunne bli forskjellig avhengig av hvorvidt vedkommende har fått opptak ved institusjonen eller ikke.

I tilfeller hvor søkeren er blitt tatt opp ved institusjonen og fått adgang til eksamen, skal det reises sak om utestenging, eventuelt også om annullering av tidligere avlagte eksamener for Nemnda for studentsaker. Utestenging kan gis i inntil 1 år, og i samme periode kan studenten fratas retten til å gå opp til eksamen med virkning for alle institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. SSA underretter øvrige institusjoner om vedtaket. I tillegg må det vurderes hvorvidt forholdet er straffbart. Anses forholdet straffbart skal studenten også anmeldes til politiet.

Hvis søkeren ikke er tatt opp ved institusjonen, vil søkeren få de forfalskede dokumentene inndratt og søkeren vil ikke gis opptak eller få godkjent utdanning i inntil ett år, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-1 første ledd. Dersom forholdet anses å være straffbart skal søkeren også anmeldes til politiet.

En student som opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for institusjonen ellers kan etter bestemte vilkår for inntil ett år vises bort fra angitte områder ved universitetet eller utestenges fra studiet.

Med grovt forstyrrende opptreden menes bisarr, aggressiv eller plagsom opptreden som ødelegger for medstudenter eller ansatte, for eksempel mobbing, trusler eller tyverier. Bak dette ligger det ofte medisinske problemer hos studenten, som kan være i alvorlig krise av psykologisk eller psykiatrisk karakter. Det er en forutsetning at den berørte enhet ved universitetet først prøver å løse de bakenforliggende problemer ved samtaler, rådgivning og eventuelt tilbud om medisinsk eller psykologisk bistand. Studenten kan og bør gis en muntlig advarsel av dekan/instituttleder ved enheten. Bortvisning eller utestenging skal være siste utvei for å løse problemet.

Ved særlig alvorlige tilfeller kan saken bringes direkte inn for Seksjon for studieadministrasjon. Dersom det er mistanke om straffbare forhold eller at det er fare for liv eller helse til medstudenter eller ansatte skal politi kontaktes. SSA tar stilling til om det skal gis formell skriftlig advarsel etter universitets- og høyskoleloven § 12-5 første ledd. Dersom studenten tross advarselen gjentatte ganger fortsetter med å opptre på den uakseptable måten, vil det vurderes om det skal reises sak om bortvisning fra nærmere bestemte områder ved universitetet for Nemnda for studentsaker. Blir det reist sak om bortvisning skal studenten varsles om dette og gis anledning til å forklare seg innen en nærmere fastsatt frist, samt underrettes om adgangen til å la seg representere av advokat eller annen talsperson på universitetets regning. Retten til advokatbistand gjelder fra det tidspunkt skriftlig advarsel er gitt, jf. § 12-9 andre ledd.

Vedtak om utvisning er først aktuelt hvis studenten ikke overholder bortvisnings­vedtaket og ikke tar til etterretning ny skriftlig advarsel. Vedtak om utvisning kan bare treffes av Nemnda for studentsaker.

Studenten taper ikke retten til å avlegge eksamen ved det aktuelle studiet, verken ved bortvisning eller utestenging fra studiet ved grovt forstyrrende opptreden. Det er den grovt forstyrrende opptreden som skal hindres, ikke adgangen til å avlegge eksamen.

Vilkårene for at universitetet skal kunne bortvise eller utestenge en student på grunn av grovt forstyrrende opptrenden er strenge. Universitetet har hittil ennå ikke kommet i posisjon til å benytte bortvise eller å utestenge en student på grunn av grovt forstyrrende opptreden. De tilfeller som har vært har løst seg ved politiets hjelp, ved bruk av vaktselskap og ved veiledning, før det har vært aktuelt å reise sak om bortvisning eller utestenging.

En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for personer som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, for eksempel pasi­enter, klienter, barnehage­barn eller elever, kan utestenges fra studiet i inntil 3 år. Det samme gjelder dersom studenten gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor de nevnte personene, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-6  første ledd. Etter delegasjon fra universitetsstyret er det Nemnda for studentsaker som kan fatte vedtak om utestenging på dette grunnlag. I disse tilfellene anses overtredelsene så alvorlige at det ikke er aktuelt med advarsler eller bortvisning. Det skal kunne reageres direkte på forholdet med en fullstendig utestenging fra studiet for et tidsrom tilpasset forgåelsens grovhet. Utestengingen gjelder imidlertid bare det aktuelle studiet, og studenten kan heller ikke fratas retten til å gå opp til eksamen på det aktuelle studiet, så fremt studenten oppfyller alle vilkårene for å avlegge eksamen.

Dersom forholdene oppdages på institutt- eller fakultetsnivå, sendes eventuelle dokumenter i saken, sammen med en beskrivelse av saksforholdet til Seksjon for studieadministrasjon. Det er ikke nødvendig å gi studenten noe forutgående varsel om dette, men ofte vil det være naturlig å samtale med studenten for å kartlegge de faktiske forhold og da kan studenten underrettes om at saken vil bli sendt videre for behandling i Nemnda for studentsaker. Seksjon for studieadministrasjon varsler studenten om at det vil bli reist sak om utestenging og gir ham anledning til å forklare seg innen en nærmere fastsatt frist, samt underretning om adgangen til å la seg representere av advokat eller annen talsperson på universitetets regning. Dersom Nemnda for studentsaker vedtar utestenging skal Seksjon for studieadministrasjon underrette studenten om dette, samt orientere studentens enhet om vedtaket. enheten orienterer det berørte instituttet om vedtaket og sørger for at vedtaket blir fulgt opp. 

Regelverk

Lov om universiteter og høyskoler § 12-3

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Universitets- og høyskoleforskriften kapittel 7

Regler om klagenemnda ved Universitetet i Tromsø III c

 Generelt om skikkethetsvurdering

Ordningen med skikkethetsvurdering skal sikre at kandidater fra lærerutdanningene og helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene som stilles til yrkesrollen. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers, pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikkethet for yrket.

Hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering følger av universitets- og høyskoleforskriften § 7-1.

Universitetsstyret har oppnevnt en vitenskapelig ansatt som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderinger ved Universitetet i Tromsø, jf. universitets- og høyskoleforskriften § 7-6. Institusjonsansvarlig har ansvar for å motta og behandle tvilsmeldinger, fremme eventuelle saker for universitetets skikkethetsnemnd, gi veiledning til ansatte, praksisfeltet og studenter i spørsmål angående tvilsmeldinger og skikkethetsvurderinger, og å informere studenter og ansatte om skikkethetsvurdering.

Enhetene har ansvar for den løpende skikkethetsvurderingen av studenter på de aktuelle utdanningene, å gi informasjon om skikkethetsvurderingen til praksissted, å informere studenter og ansatte om skikkethetsvurdering, og å oppnevne en kontaktperson for skikkethetsvurdering.

Etter reglene i lov om universiteter og høyskoler § 12-3 femte ledd jf. universitets- og høyskoleforskriften § 7-5, har universitetsstyret oppnevnt en egen skikkethetsnemnd. Leder av nemnda skal være dekanen ved enten Det helsevitenskaplige fakultet, Det kunstfaglige fakultet eller Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Videre består nemnda av en faglig studieleder for en av de aktuelle utdanningene, to representanter fra praksisfeltet, to vitenskapelige ansatte, to studenter og en ekstern juridisk representant med juridisk embetseksamen. Skikkethetsnemnda behandler skikkethetssaker fremmet av institusjonsansvarlig og lager innstilling til Nemnda for studentsaker. Nemnda for studentsaker fatter vedtak i saken. 

Løpende skikkethetsvurdering

På de aktuelle studiene skal det foregå en løpende vurdering av om den enkelte student er skikket for å arbeide i det yrket han eller hun utdanner seg til, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-3 andre ledd. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne arbeide som lærer, helse- eller sosialpersonell. Slik skikkethetsvurdering er knyttet til ordinær studentoppfølging gjennom eksamener, undervisning, praksis, veiledning og studentsamtaler. 

Særskilt skikkethetsvurdering

Hvis det er begrunnet tvil om en students skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurdering skal kun benyttes i spesielle tilfeller der andre formelle og uformelle tiltak underveis i studiet ikke har ført til endringer i studentens adferd.

Et minstekrav for å kunne stadfeste at det foreligger manglende skikkethet for yrket er at minst ett av vurderingskriteriene for de enkelte utdanningene er tilstede.

Se skikkethetsforskriften for vurderingskriterier for den aktuelle utdanningen.

Kriteriene er generelle og må suppleres med kvalifisert, faglig og yrkesmessig skjønn. Der en student oppfyller ett eller flere av kriteriene, må det vurderes om dette alene eller sammen med andre forhold, utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers, pasienters, klienters eller brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet.

Som hovedregel vil de forhold som er gjenstand for skikkethetsvurdering knytte seg til selve studiesituasjonen. Med studiesituasjonen menes både teori- og praksisundervisning. Forhold eller hendelser som ligger utenfor studiesituasjonen kan bare tillegges vekt i den grad de har, eller må antas å kunne ha, innvirkning på hvordan studenten vil utføre oppgavene som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Det avgjørende må være om forholdet vil være egnet til å hindre studenten i en tilfredsstillende utøvelse av det aktuelle yrket.

Ved vurderingen av ulike momenter må det legges vekt på hvor langt studenten er kommet i studiet, og hvorvidt læring og utvikling i det videre studiet kan tenkes å gjøre studenten skikket til det aktuelle yrket. 

Veileder og mal for oversendelse av saker om uregelmessigheter ved eksamen til Nemnda for studentsaker

Veileder og mal for oversendelse av saker om merknad i politiattest