Den digitale vendingen
 |
|
Trine Fossland gir i sin nye bok eksempler på hvordan undervisere i høyere utdanning kan bruke digitale læringsformer i sin praksis. Alle foto: Karine Nigar Aarskog |
Stadig flere sektorer preges i dag av digitalisering, og mye tyder på at høyere utdanning henger etter på dette området, mener førsteamanuensis ved Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) ved UiT, Trine Fossland. Hun har nylig kommet med en bok om digitale læringsformer i høyere utdanning og mener alle som underviser på dette nivået vil møte økte forventninger om bruk av digital teknologi i undervisningen.
– Det handler om en erkjennelse av at vi lever i en digitalisert verden. Mye av utfordringen ligger i å finne strukturer som gjør det overkommelig for den enkelte underviser å bruke digital teknologi i egen undervisning, men også i de undervisnings- og forskningsfellesskapene de inngår i, sier Fossland.
Men det er ikke teknologien i seg selv som er viktig, ifølge Fossland. I stedet vektlegger hun den pedagogiske merverdien teknologien kan gi gjennom blant annet å legge til rette for mer variert undervisning, mer studentaktive tilnærminger, eller å koble utdanningene tettere til arbeidslivet, spesielt interessante fagpersoner eller studentgrupper.
– Det er når teknologien brukes for å utvide ansattes og studenters horisonter, og støtte deres samarbeid og læringsprosess, at den blir interessant, sier Fossland.
Datamaterialet i boka hennes bygger på intervjuer med et strategisk utvalg erfarne undervisere om hvordan de bruker digital teknologi i egen undervisning. Generelt er det likevel slik at mange ansatte fortsatt lider av teknologiangst, og at gapet er stort mellom de fleste læreres digitale kompetanse og studentenes ønsker om bruk av digital teknologi i undervisningen.
– Bruken av digital teknologi i høyere utdanning preges fortsatt av ildsjeler. Det er stor avstand mellom teknologientusiastene og pessimistene som bare ser på dette som nok en oppgave de blir pålagt å gjøre. Boka er ment som en hjelp til alle undervisere til å se mulighetene, sier Fossland.
På tvers av landegrenser
Universitetene preges i dag av internasjonalisering og mobilitet. Stadig flere studenter og ansatte reiser ut i perioder, og det er en jevn økning av internasjonale studenter, stipendiater og ansatte.
 |
| Trine Fossland har intervjuet undervisere som bruker digital teknologi i egen undervisning. |
– Det er et behov for samarbeid, kontakt og å rette blikket ut. Her kan digital teknologi brukes på svært mange måter, sier Fossland.
Hun mener de ansatte i høyere utdanning befinner seg midt i det hun kaller «den digitale vendingen» som i økende grad preger måten vi samhandler på. Begrepet viser til digitaliseringen som har funnet sted spesielt etter årtusenskiftet, kombinert med økte forventninger om at høyere utdanning skal ta i bruk stadig mer digital teknologi.
– Bruken av digital teknologi må imidlertid være faglig rettet, for eksempel ved å tilrettelegge faglige aktiviteter på mer fleksible måter som skaper gode betingelser for variasjon, repetisjon og motivasjon i studentenes tilnærming til lærestoffet, sier hun.
Hun er opptatt av hvordan bruk av digital teknologi kan legge til rette for nye former for samarbeid mellom studenter, veiledere og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, noe som kan være viktig i forhold til studentenes læring, men også lærernes faglige utvikling.
– Bruk av digital teknologi kan skape nye faglige nettverk på tvers av landegrenser, sier Fossland.
For at ansatte skal ta i bruk mer digital teknologi, må det ifølge Fossland lages en overordnet strategi der digital teknologi implementeres i alle ledd i det hun kaller «kvalitetskjeden i høyere utdanning».
– Initiativene må komme ovenfra og være en satsing fra ledelsen som også følges opp av ledere i det enkelte fagmiljø. De nasjonale forventningene rundt digital teknologi er klare, men de må få større praktiske konsekvenser i det daglige livet på universitetene. For at ansatte skal få større innsikt i hvordan digital teknologi kan tas i bruk, må det gjøres kollektive løft der man kan lære og inspirere hverandre, sier hun.
Har det som trengs
Forfatteren mener det ikke er mangel på systemer og tilgjengelig teknologi ved universitetene i Norge. Alle ansatte har i utgangspunktet tilgang på det de trenger.
– Her er nok noe av utfordringen at mange ikke har oversikt over hva som faktisk finnes av tilgjengelig digital teknologi. Enda viktigere er det likevel at mange mangler innsikt i hvordan den kan tas i bruk i faglige sammenhenger, på måter som er hensiktsmessig både for undervisere og studenter. Dette er hovedgrunnen til at jeg har skrevet denne boka, som viser til en rekke interessante eksempler på hvordan digital teknologi kan tas i bruk i undervisning i ulike fagmiljø, sier Fossland.
Det hun mener må til, er et kollektivt løft i de enkelte fagmiljø, og at ledelsen legger til rette for at ansatte kan diskutere bruk av digital teknologi i undervisningen og stimuleres til å bruke «kjernesystemene» en har tilgang på.
– Det vil være ulike behov i ulike fagmiljø, og her kan en tjene på å samarbeide og dele erfaringer. Fagpersoner må også gjerne melde seg på i diskusjonen om de faglige premissene knyttet til bruk av digital teknologi. For eksempel bør ikke debatten om digital vurdering og digital eksamen bare være et administrativt spørsmål. Her må administrasjonen, teknologer og faglig ansatte finne gode løsninger sammen for å utnytte mulighetene digital teknologi gir, sier hun.
 |
|
Prorektor for utdanning og kvalitet, Wenche Jakobsen, hilser den nye boka velkommen og sier den passer godt inn i arbeidet ved UiT med å sikre høy undervisningskvalitet. |
Prorektor for utdanning og kvalitet ved UiT, Wenche Jakobsen, er veldig glad for at Fossland har skrevet boka, og sier at UiT prioriterer arbeidet med å få flere til å bruke digital teknologi.
– Dette er ikke bare en bok, men del av et stort strategisk arbeid som UiT jobber med fram mot 2020. Jeg berømmer arbeidet som er gjort, sier Jakobsen.
Trenger kunnskap
I strategien til UiT fram mot 2020 står det at UiT skal øke bruken av læringsfremmende teknologi, implementere digitale eksamensformer og bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som det viktigste virkemiddelet for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campusene. Jakobsen mener det må kunnskap til for å endre holdninger hos de ansatte.
– For å endre en holdning, må man lære seg det som er nytt. Vi er på vei og er klar over utfordringene, sier hun.
En måte å få flere til å bruke digital teknologi på, er å ha det som et kriterium for undervisningskvalitet. UiT er i gang med et større arbeid for å sikre høy undervisningskvalitet, noe som er nevnt eksplisitt i Stortingsmeldingen om konsentrasjon for kvalitet, som ble lagt fram i mars.
Fleksibel utdanning
Fosslands interesse for bruk av digital teknologi i høyere utdanning meldte seg for alvor i 2004 da hun sammen med et team av teknologer og faglig ansatte jobbet med å utvikle et fleksibelt pedagogisk mastergradstilbud ved UiT. Studiet var basert på nettsamlinger med bare én fysisk startsamling på totalt tre studieår, og felles for studentene var at de alle hadde undervisningsansvar for andre og var i jobb. De hadde også faste møter på nett, og la opp tidspunktet etter når studentene var ferdig på jobb.
– Studiet var et eksempel på at man må planlegge annerledes når man jobber nettbasert og se bruken av teknologi i sammenheng med det faglige. På den første fysiske samlingen koblet vi folk på flere måter, og de som fant hverandre i de ulike formene for samarbeid fulgte hverandre gjennom hele prosessen i alle tre årene. Erfaringene viste at den sosiale koblingen både mellom studenter og til lærestedet er ekstremt viktig i nettbaserte studier, sier Fossland.
I boka trekker hun blant annet fram temaer som undervisningsplanlegging, studentaktiv undervisning, nettdiskusjoner, bruk av sosiale medier, deling og opptak og digital vurdering.
– Dette er en bok for alle som underviser. Jeg ønsker å inspirere dem til å ta i bruk mer teknologi, noe som kan hjelpe dem til å variere undervisningen og lage enklere koblinger til arbeidslivet og andre typer samarbeid. Vi bør også få en kollektiv diskusjon rundt undervisning og veiledning generelt, da dette fortsatt er privatiserte områder i mange fagmiljø, avslutter Fossland.
