Solpanel fungerer best i snø og kulde
Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 1 2015
Mørketid til tross, det er trolig ikke så dumt å satse på solenergi i nordområdene:
– Selv om vi i nord har en sesongvariasjon når det gjelder tilgang på solenergi, så gir vårt klima med mye kulde og snø oss likevel en fordel, sier professor Tobias Boström, ved Institutt for fysikk og teknologi, UiT.
For solcellepanel, som brukes til produksjon av elektrisk energi, kan de kalde omgivelsene være et gode som holder driftstemperaturen på solcellene nede og dermed minsker både varmetap og slitasje.
– Forklart på en enkel måte, vil en solcelle generere strøm og spenning. Samtidig har cellen alltid en viss lekkasje, et tap av strøm og spenning. Og jo varmere det er – dess større er lekkasjen. I kulde er derimot lekkasjen mindre og vi får mer strøm til benyttelse, forteller han. (Artikkelen fortsetter under bildet)
 |
| Ny snø reflekterer nesten 100 prosent av sollyset. Foto: Colourbox |
Kulden påvirker
Ordet «effektivitet» brukes ikke om solcellepanel, men heller «virkningsgrad». Og jo kaldere det er, dess større virkningsgrad.
– Dette med kulde har en veldig stor påvirkning. Hvis man senker temperaturen med 20 grader, så øker virkningsgraden med 10 prosent. Det er veldig mye. Spesielt med tanke på at forskere verden rundt kun lykkes i å øke virkningsgraden med noen tiendedels prosent per år - tross stor innsats, sier Boström.
Solinnstrålingen i Nord-Norge er faktisk ikke så dårlig som mange tror. På en optimalt orientert flate er den innstrålte effekten veldig lik den de har i Tyskland, som i dag er verdensledende på anvendelse av solenergi.
Les også: – Solenergi kan redde Arktis
Snøen hjelper til
I tillegg til at kulden gjør sitt, så har vi i nord en annen fordel også. Vi har snø, og ny snø reflekterer nesten 100 prosent av sollyset. Så når solen skinner på et solcellepanel med snø rundt seg, så oppnår man en enda større virkningsgrad.
– Problemet er bare at vi mister denne tilleggsvirkningen og mer dertil, dersom det kommer snø på selve solcellepanelet. For da hindres jo solstrålene i å nå fram. Men problemet kan i stor grad unngås hvis man har en bratt vinkel på panelet. Da legger ikke snøen seg oppå, forteller Boström.
I dag må Troms og Finnmark importere strøm. Ved å ha mer egenproduksjon av strøm, som for eksempel solcelleenergi, er man ikke like sårbar for strømbrudd som nå.
Lavere energiforbruk
Solen er en tilnærmet utømmelig energikilde. Utfordringen har vært å finne effektive løsninger for å utnytte og lagre solenergien. Per i dag lønner ikke solcelleenergi seg like mye som vannkraft.
– Vi i Norge er utrolig heldige: vi har lav konsumentstrømpris på om lag 65 øre per kilowattime. Samtidig gjør det at solcelleenergi foreløpig ikke kan konkurrere på pris. Men i resten av Europa betaler de 1-2 kroner eller mer for kilowattimen. Det er såpass dyrt at det kan lønne seg å benytte solenergi uten subsidier.
– Når det gjelder solcelleenergi er andre land kommet lenger enn Norge. I Spania og Italia er det lovpålagt å benytte solenergi i enkelte områder. Om ikke altfor mange år regner jeg med at solenergi vil være lovpålagt i nye hus i store deler av verden, avslutter Tobias Boström.
Kilde: Fornybar.no
 |
| Kilder: Fornybar.no, Store norske leksikon, UiT. Bestilt fra Nyhetsgrafikk.no |
