Emnetype

Innhold

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper

• forklare epidemiologiens betydning for kunnskapsgrunnlaget i forebygging og klinikk, inkludert evidensgrunnlaget for de nasjonale kostrådene
• forklare formålet med forskjellige studiedesign og grunngi fordeler og ulemper ved de enkelte
• beskrive ulike grunnleggende deskriptive og analytiske epidemiologiske mål 
• gjøre rede for feilkilder i epidemiologien (målefeil, seleksjonsfeil, konfundering), og mulige konsekvenser av disse
• forklare begrepet kausalitet (årsakssammenheng) og kjenne til                     kausalitetskriterier
• gjøre rede for ulike statistiske regresjonsmetoder som brukes i epidemiologiske undersøkelser
• kjenne til begrepet «kunnskapsbasert praksis» og gjøre rede for hva det betyr
• forklare formålet med kvalitative intervju, og redegjøre for grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål til et kvalitativt intervju
• beskrive metoder for å skaffe informasjon om kostinntak på gruppe- og individnivå, diskutere fordeler og ulemper ved de enkelte og vurdere hvilken type informasjon de forskjellige metodene bidrar med
• beskrive oppbygningen av en vitenskapelig artikkel og forklare prinsippene for meta-analyser og systematiske litteraturoversikter 
• beskrive tillatelser og andre formelle godkjenninger for å kunne drive med forskning

Ferdigheter

• gjenkjenne ulike studiedesign
• beregne og tolke mål for sykdomsfrekvens, risiko og forebyggingspotensiale
• utføre aldersjustering av epidemiologiske data
• beregne og tolke mål på nytteverdien av diagnostiske tester
• velge riktig statistisk metode for å undersøke sammenheng mellom eksponering og utfall i en epidemiologisk undersøkelse
• anvende uni- og multivariable statistiske metoder ved bruk av statistikkprogram 
• bruke grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål i et spørreskjema
• utføre kostholdsintervju for innsamling av kostdata
• bearbeide kostdata og kunne beregne næringsinntak utfra matfrekvensskjema, kostholdsintervju og kostregistrering
• utføre enkel energijustering av kostholdsdata
• anvende kostholdsplanleggeren, dietistnett og matvaretabellen til å innhente og beregne informasjon om næringsinntak
• formulere et forskningsspørsmål innenfor ernæring, referere relevant litteratur og presentere en kort prosjektplan
• lese og tolke kritisk en ernæringsepidemiologisk artikkel
• analysere og forholde seg kritisk til ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media, og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid
• planlegge et folkehelsetiltak 

Generell kompetanse

• reflektere kritisk omkring egen og andres forskning innenfor ernæringsepidemiologi og kostholdsforskning
• gjennomføre et avgrenset ernæringsepidemiologisk prosjekt
• skrive en vitenskapelig prosjektbeskrivelse/rapport og referere relevant litteratur
• kommunisere forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene
• tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæring
• reflektere over egne ferdigheter og formulere egne læringsmål/utfordringer

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

• Forelesninger
• Kollokviegrupper
• Mentorgrupper
• Seminar
• Studiebesøk
• Kjøkkenlab

Praksis: Det er ikke noen tradisjonell praksis på dette emnet, men arbeidet med "nutritionDay" vil gi praksis i innsamling og bearbeiding av data. 

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk. 

Eksamen

Arbeidskrav:

• Delta i mentorgruppe
• Deltakelse på nutritionDay inkludert påfølgende datapunching
• Deltakelse på mikroforedrag 
• Gjennomføre veid kostregistrering i 3 dager og levere inn næringsberegnet kostregistrering
• Fylle ut matfrekvensskjema to ganger
• Gjennomføre 24 timer kostholdsintervju av medstudent. Næringsberegne og og levere inn resultatet
• Godkjent rapport fra kjøkkenlab
• Godkjente modultest
• Godkjent rapport fra ernæringsrelatert prosjekt 

Eksamen:

6 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes med karakterene A-F, der F er ikke bestått. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Kontinuasjonseksamen og utsatt eksamen: Avholdes i starten av påfølgende semester for dem som ikke besto eksamen. Utsatt eksamen arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve.

Eksamensspråket er norsk, eventuelt dansk eller svensk for de som ønsker det. 

Pensum