høst 2021
JUR-2011 Rettshistorie - 8 stp

Sist endret: 30.03.2022

Emnetype

Emnet inngår på 2. avdeling på Masterprogrammet i rettsvitenskap.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Obligatorisk forkunnskapskrav

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, JUR-1003 1. avdeling master. Skoleeksamen, JUR-1004 1. avdeling master. Muntlig prøve

Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

JUR-2003 2. avdeling master. Skoleeksamen 8 stp

Innhold

Faget rettshistorie omhandler den historiske bakgrunnen for dagens rettslige ordninger og rettslige tenkemåter. Faget har et vidt internasjonalt geografisk perspektiv. Faget bygger på at rett også bør forstås gjennom den fortid som har formet og stadig former det nåtidige og fremtidige. Rettshistorie er et perspektivfag som dels gir bidrag til å forstå gjeldende rett, dels bidrag til å forstå retten som del av samfunnet. Hovedtemaet i faget rettshistorie er å gi en internasjonal orientert innføring i rettens historie. Tidsmessig begynner faget i høymiddelalderen ca. 1200, men det legger hovedvekt på tiden etter 1750. Faget fører rettens historie helt frem til samtiden og slik betrakter rettshistoriefaget nåtidens rett med historiske perspektiver. Geografisk behandler rettshistoriefaget retten internasjonalt. Norsk rettshistorie blir presentert som del av den internasjonale historien, ikke for seg. Med internasjonal rettshistorie menes i hovedsak europeisk og annen vestlig rettshistorie, men ved å omtale kolonialismens rettshistorie og andre utenomeuropeiske ordninger er også andre områder omtalt (Asia, Latin-Amerika, Afrika). Tematisk har faget fokus på to sentrale kategorier i retten: Suverenitet og kontrakt. Med suverenitet siktes det i videste forstand til statsstyrets rettslige karakter. Med kontrakt siktes det til de mange kontraktstyper som har formet fortidens rettsliv, fra ekteskap til kapital- og aksjeselskaper.

Hva lærer du

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

  • kunnskap om hovedtemaene i rettshistoriefaget, om fagets stilling i rettsvitenskapen og om metodespørsmål i rettshistoriefaget
  • god kunnskap om og forståelse for de nye territorialstatenes lovgivning fra høymiddelalderen av, derunder om norsk rettshistorie med vekt på Magnus Lagabøters Landslov 
  • god kunnskap om og forståelse for de rettslige trekk ved den moderne vestlige staten i tidlig nytid, derunder hovedpunktene i det dansk-norske eneveldets rett
  • god kunnskap om og forståelse for naturretten og dens betydning for statsteorier og kontraktsrett
  • god kunnskap om og forståelse for historien bak og begrunnelsen for de nye menneskerettigheter rundt 1800 
  • god kunnskap om og forståelse for den moderne forfatningsbevegelsen fra 1800 i vestlige land
  • god kunnskap om og forståelse for norsk forfatningshistorie fra 1814 
  • god kunnskap om og forståelse for konstitusjonelle og totalitære statsformer på 1900-tallet 
  • god kunnskap om og forståelse for endringene i europeisk privatrett fra rundt 1800 med særlig vekt på privatrettskodifikasjoner fra rundt 1800 til i dag 
  • god kunnskap om og forståelse for endringer i kontraktsrett, handelsrett og konkurranserett fra rundt 1800 
  • god kunnskap om og forståelse for nye trekk i selskaps- og arbeidsrett fra rundt 1800, både internasjonalt og i Norge 
  • god kunnskap om og forståelse for folkerettens utvikling fra rundt 1800 til 1945 
  • god kunnskap om og forståelse for den moderne folkeretten etter 1945 med særlig vekt på menneskerettighetene og den europeiske unionens rettshistorie

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten: 

  • identifisere et rettshistorisk tema og forstå sammenhengen mellom rettshistorie og gjeldende rett 
  • forstå norsk rett historisk som del av rettslige internasjonaliseringsprosesser 
  • identifisere betydningen av rettshistoriske forhold for det å komparere norsk og utenlandsk rett
  • anvende rettshistorisk kunnskap med sikte på å forstå norsk retts skiftende forhold til ulike typer av internasjonal rett 
  • forstå den historiske betydningen av rettslige ordninger og tenkemåter i samfunnet 
  • gjennom rettshistorisk kunnskap identifisere etiske dilemmaer ved rettslige valg

 

Generell kompetanse 

Etter bestått emne kan studenten: 

  • forstå betydningen av rettshistorisk kunnskap for nasjonale og internasjonale retts- og samfunnsforhold 
  • anvende kunnskap og ferdigheter i rettshistorie individuelt og i samarbeid med andre 
  • kommunisere rettshistoriske resonnementer både skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmenheten


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Undervisningen i emnet gis i begynnelsen av høstsemesteret på 2. avdeling. Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarer.

Eksamen

Eksamen avholdes om høsten på 2. avdeling i begynnelsen av semesteret.  Eksamen består av to oppgaver som skal leveres inn samtidig. Oppgave 1 gjøres kjent i starten av undervisningen. Studentene kan arbeide med denne frem til innleveringsfristen. Oppgave 2 gjennomføres som en to dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen av begge oppgavene må samlet sett ikke overstige 10 sider. Formkravene er de samme som gitt i Eksamensreglement for 1. - 4. avdeling i graden master i rettsvitenskap § 7.

Vurderingsuttrykket er «bestått/ikke bestått». Karakterfastsettelsen gjennomføres som en samlet vurdering av begge oppgaver.

Kontinuasjonseksamen avholdes i samme semester som ordinær eksamen. Ved kontinuasjonseksamen kan studentene levere besvarelsen av oppgave 1 på nytt i forbedret utgave. Det blir gitt en ny hjemmeeksamen som oppgave 2.


  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 8
  • Emnekode: JUR-2011