høst 2018
HEL-3002 Funksjonsvurderinger og tiltak - 25 stp

Sist endret: 15.02.2019

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp og har studierett på Mastergradsprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Obligatorisk forkunnskapskrav

HEL-3001 Undersøkelse og funksjonsvurdering, HEL-3100 Vitenskapsteoretiske og etiske perspektiv på kropp, sykdom og funksjon

Innhold

Emnet omhandler spesialisert fysioterapeutisk handlingskompetanse innen behandling og aktivisering av pasient- og brukergrupper med psykiske og psykosomatiske problemer. Gjennomgående veksler emnet mellom teoretiske og praktiske kunnskapsformer, og rommer både formidling av og øving i faglige metoder, kontrastering mellom disse og kritisk refleksjon ved hjelp av studiets teoretiske perspektiver. Hva som er adekvat behandling og realistiske målsettinger for behandling tematiseres innenfor et overordnet mål om at tiltak skal bidra til å utvide den enkeltes handlingsrom og livsutfoldelse.  Mening, mestring og "hjelp til selvhjelp" er sentrale stikkord for drøfting av hvordan ulike fysioterapeutiske tiltak og virkemidler griper inn i samspillet mellom pasient og terapeut og legger føringer for pasientens muligheter til å bli forstått og anerkjent og stimulert til aktivitet og refleksjoner over egne vaner og væremåter.

Emnet omhandler også hvordan enkeltmøter i fysioterapi preges av større sammenhenger, og tematiserer hvordan rammer og samarbeid legger føringer på problemforståelse, valg av faglige tilnærmingsmåter og terapeutiske forløp. Emnet gir en innføring i sentrale tradisjoner i psykiatri og psykologi. Forskjeller og likhetstrekk mellom kroppsorienterte terapiformer i psykologi og psykiatri og fysioterapi belyses. Generelt legges vekt på å drøfte stoffet med tanke på hva slags konsekvenser ulike tenkemåter og kunnskapstradisjoner har for forståelse av, og praksis i fysioterapi.  Emnet inneholder også opplæring i trygdefaglige emner.

Sentrale tema for grupperettet arbeid er gruppedynamikk og gruppeprosesser relatert til sammensetning av grupper og som funksjon av aktivitetsformer, instruksjon, veiledning og ledelse av ulike former for bevegelsesgrupper. Samtalens innhold, form og plass i gruppeaktiviteter vil bli belyst. Studentene deltar i bevegelsesgruppe på samlinger. Bevegelsesaktivitetene velges med tanke på at studentene skal bli kjent med aktuelle tradisjoner i fagfeltet, samtidig som studentene utvider eget repertoar av faglige virkemidler.


Hva lærer du

Læringsmål innledes med generelle mål; så følger læringsmål relatert til individuell fysioterapi og tilføyelser for gruppebasert virksomhet. -    Etter avsluttet emne skal studenten kunne -    etablere, vedlikeholde og avvikle behandlingsallianser -    åpne for å stimulere andres deltakelse -    aktivt trekke inn den enkeltes opplevelses- og meningsverden i behandling og aktiviteter -    fremme pasienters/brukeres bevegelsesinitiativ og hjelpe fram kontakt med og forankring i egen kropp, og refleksjon over egne reaksjons- og væremåter -    vise respekt for og anerkjennelse av andres kroppslige måter å fremtre på -    anvende en viss bredde av aktiviteter og virkemidler på en kompetent og kreativ måte - individuelt og i gruppesammenheng -    redegjøre for og drøfte sentrale begrep i psykomotorisk fysioterapi -    koordinere aktive og passive metoder, og kroppslige og verbale virkemidler i behandling tilpasset den enkeltes tilstand og situasjon slik at det bygges opp under hans/hennes mestringsevne og ressurser -    fange opp og vurdere reaksjoner og virkninger av behandling/tiltak og prosesser over tid og foreta nødvendige tilpasninger og endringer, evt. i samarbeid med kollegaer eller andre fagfolk -    formidle sine observasjoner og refleksjoner, vurderinger og valg til pasienter underveis, samtale om hva som skjer og drøfte videre opplegg -    redegjøre for og drøfte innhold og forløp av en behandlingsprosess med kolleger og samarbeidspartnere i den hensikt å samarbeide mot et felles mål og koordinere innsatsen fra forskjellige faggrupper og instanser -    vurdere kritisk eget bidrag til pasienters utvikling og til virkninger og konsekvenser av fysioterapeutisk (be-)handling i ulike perspektiv -    drøfte muligheter og begrensninger ved bruk av kroppslige innfallsvinkler og fysioterapeutiske metoder innen psykisk helsearbeid og hvordan fysioterapi kan utfylle andre faglige tilnærmingsmåter -    redegjøre for hovedtrekk innenfor sentrale fagtradisjoner i tilgrensende fagområder/psykologi og psykiatri med hensyn til teori og terapi -    utarbeide individuell plan for pasienter med psykiske og psykosomatiske lidelser -    inngå i teamarbeid og fremme samarbeid om felles utfordringer -    utvikle egen praksis gjennom systematisk og kritisk bearbeiding av kliniske erfaringer

Spesielle læringsmål for individuell behandling er at studenten etter endt utdanning skal kunne -    påvirke lokale og spesielle kroppslige forhold og funksjoner (skader og organisk sykdom) innenfor en helhetlig behandling -    anvende spenningsregulerende metoder på en nyansert måte der kontakt- og kontrollaspektet eller en dypere avspenning tilstrebes -    anvende massasje og ulike former for direkte og indirekte stimulering med ulike siktemål (kontaktskapende og samlende, kroppsavgrensende og jeg-støttende, avspennende og beroligende) -    arbeide nyansert med bevegelser og stimulere innarbeiding av funksjonelle bevegelser -    tilpasse forskjellige former for behandling utfra pasientens/brukerens reaksjoner og situasjon   -    integrere verbal og kroppslig samhandling på en nyansert og integritetsstøttende måte -    utøve omstillende og inngripende behandling via løsgjøring av muskulatur, frigjøring av respirasjon og strekkstimulering -    utøve ikke-inngripende spenningsregulerende behandling via bevegelser og fysisk aktivitet -    vurdere pasienters behov for rettighetsytelser opp mot prinsipper for tilståelse av trygde- og velferdsordninger    Spesielle læringsmål for gruppebaserte tiltak er at studenten skal kunne -    instruere, veilede og lede ulike former for bevegelsesgrupper og aktiviteter der det arbeides med dagligdagse og oppgaveorienterte bevegelser og med uvante, utforskende og ekspressive bevegelser. -    bruke erfarings- og opplevelsesorienterte samtaler knyttet til ulike former for bevegelser og aktiviteter -    ta i bruk musikk til bevegelse på ulike måter -    tilrettelegge for ulike former for aktiviteter, lek og bevegelser -    utnytte gruppers sosiale potensialer og spille på deltakernes ressurser


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Forelesninger, seminar, ferdighetstrening, klinisk undervisning, praksisstudier. Studiediskusjoner, emne-evaluering.

Eksamen

Arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet: Arbeidskrav som  vurderes av veileder i praksisstudiene: -    Praksis med voksne innenfor ulike diagnosegrupper knyttet til eget arbeidssted -    Logg over praksis -    Utføre og dokumentere undersøkelse, funksjonsvurderinger og behandling av minimum 3 pasienter med ulike tilstander. Arbeidskrav som vurderes av faglærer: -    Tilstedeværelse i undervisning -   Hospitering på annet tjenestenivå enn hovedpraksis i minst 1 uke. Føre logg fra perioden og levere et refleksjonsnotat etter nærmere retningslinjer -    Planlegge og lede bevegelsesgruppe -    Framlegg av gitt oppgave i seminar.

Eksamen: Klinisk eksamen med pasient avvikles i 6. semester. Eksamen går over 2 dager med pasient. 1. dag: Undersøkelse og funksjonsvurdering, skrive journal;               2. dag: Levere journal, vise behandling med pasient, muntlig høring. Det benyttes en ekstern og en intern sensor. Bokstavkarakterskala fra A til E benyttes for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen: Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen tilbys kontinuasjonseksamen.Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet


Timeplan


Pensum

PENSUM 2018-2020. Ca 1400 sider.

Anstorp, T. (2006). Hvordan skape trygghet hos klienter med alvorlige disossiative lidelser? I Anstorp T, Benum K, Jacobsen M (red) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8, 122-136. 14 sider.

Axelsen, E.D., Hartmann, E. (2008). Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon. I Axelsen ED, Hartmann E (red). Veier til forandring. Virksomme faktorer i psykoterapi. Oslo: Cappelen akademisk forlag 2008. Kap. 1, s. 13-17. 4

Bjerke, E (2016) Relasjonens betydning i psykoterapi. Tidsskr Nor Legeforen nr. 22; 136: 1908- 10. 2

Braatøy, T. (1948) Psykologi contra anatomi ved sykegymnastisk behandling av armnevrose. Respirasjon, affekt og ord. Nord Med, 38: 971-6. 5

Binder, P.E. (2006). At the verge of unthinkable anxiety: On the relevance of a neurophysiologically informed relational perspective on meaning-making in psychosis. International Forum of Psychoanalysis15:4,201-211. 10

Bruusgaard, P., Smedbråten B, Natvig B, Bruusgaard D (2000). Fysisk aktivitet og kroppssmerter hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 120:3173-5. 2

Bülow-Hansen Aa, Houge N (1990). Samarbeid mellom fysioterapeut og lege i forhold til psykomotorisk fysioterapi. Tidsskrift for Den norske Lægeforening 110: 3,498-500. 3

Bunkan HB, Radøy L, Thornquist E (1982). Psykomotorisk behandling. Festskrift til Aadel Bülow-Hansen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 3-21, 92-94, 108-115. 30

Denstad K (1990). Schultz' autogenic training as an individual or group approach in physical therapy: technique or treatment? I: Hegna T, Sveram M (red). Psychological and psychosomatic problems. International perspectives in physical therapy. New York: Churchill Livingstone, s.19-43. 24

Dragesund T, Råheim M (2008). Norwegian psychomotor physiotherapy and patients with chronic pain: Patients' perspective on body awareness. Physiotherapy Theory and Practice 24(4):243-54. 11

Eide-Midsand N (2007). Boltrelek og lekeslåssing: Lekens funksjon i psykoterapi og i barns normale utvikling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(12):1459-1466. 15

Ekerholt K, Bergland A (2006) Massage as interaction and a source of information. Advances in Physiotherapy 8 (3):137- 144. 7

Engelsrud, G (1990):Kjærlighet og bevegelse SIFF Rapport nr1/1990 Del 1 Konteksten for yrkesutøvelsen s. 1-26. 26. Del 3 Analyse av fysioterapeutisk yrkesutøvelse s.147-179. 32

Dropsy J (1996). Den harmoniske krop, en usynlig øvelse. København: Hans Reitzels forlag. 135

Fangel AK og Thornquist E (2009). Tårer i behandlingen: Hvordan forstår vi pasientens tårer, og hvordan reagerer vi på dem? Fysioterapeuten (DK) 1:4-12. 8

Fuchs, T. H., de Jaegher, H. (2009) Enactive intersubjectivity: Participatory sense-making and mutual incorporation. Phenomenology and the Cognitive Sciences (8)4:465-486. 21

Fuchs, T., Schlimme, J (2009): Embodiment and Psychopathology: A phenomenological perspective. Current Opinion in Psychiatry. 22(6):570-575. DOI: 10.1097/YCO.0b013e3283318e5c. 5

Gretland, A. (2007). Den relasjonelle kroppen. Bergen: Fagbokforlaget. Innledning: En sykehistorie og noen spørsmål s. 11-14 4 Fysioterapi i psykisk helsearbeid, s. 86-170. 84 Fra kropp til person - muligheter i fysioterapi s. 171-209 38

Gretland, A. (2001). Analyse av et bevegelsessystem i et sosialt perspektiv. Fysioterapeuten 68(6):10-16. 6

Gullestad, S. (1997). Samspill. Et psykoanalytisk synspunkt. Sosiologi idag; 2:51-64. 14

Gyllensten, A.L. og Gard, G. (2018) Best Practice: Basic Body Awareness Therapy - evidence and experiences. s.151-160 i Probst, M. og Skjærven, L.H. (red.) Physiotherapy in mental health and psychiatry: a scientific and clinical based approach. Elsevier. 9

Hagen, T., Skatteboe, U.B. (1999) Gruppebehandling i basal kroppskjennskap. Videofilm med Ulla-Britt Skatteboe. Oslo: Trond Hagen.

Hansen, B.R. (2000, alt. 2008). Psykoterapi som utviklingsprosess: Sentrale bidrag fra to kunnskapsteoretiske utviklingsfelt. I: Holtet A (red) Psykoterapi og psyko-terapeutisk veiledningteori, empiri og praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske. s 91-111. 20

Hansen, B. R. (2010). Affektive dialoger: Fra regulering til mentalisering. I Moe, V., Slinning, K. Hansen, B.H. (red.) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010 (s. 116-136). 20

Hartmann, E. (2008) Pasienten som veiviser i det terapeutiske terreng. I Veier til forandring. Virksomme faktorer i psykoterapi. Oslo: Cappelen Akademisk forlag 2008. Kap. 9, s. 175-195. 20

Holte, K.A., Vasseljen, O., Westgaard, R.H. (2003) Exploring perceived tension as a response to psychosocial work stress. Scand J Work Environ Health 2003:29(2):124-133. 9

Heggen, K. (2007) Rammer for meistring. Kap. 4 i Ekeland TJ, Heggen K (red) Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal akademis s. 64-82. 18

Honkasalo, M.L. (2000) Chronic pain as a posture towards the world. Scandinavian Journal of Psychology, 41(3): 197-208. 11

Henriksson, J., Sundberg, C.J. (2009.) Generelle effekter av fysisk aktivitet. Kap 1 i Helsedirektoretatet: Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. s11-37. https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1592-aktivitetshandboken-kapittel-1-generelle-effekter-av-fysisk-aktivitet.pdf 26

Grünenberg, K., Walker HK, Knudsen, JS (2009) Mindfulness meditation - mellem autenticitet og effektivisering. Dansk sociologi (20)2 https://rauli.cbs.dk/index.php/dansksociologi/article/view/2994/3082 29

Hafsahl, E. (2000). Undersøkelse av kvinner etter incest. Erfaringer fra psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 4: 8-11. 3

Hafsahl, E. (2000). Behandling av kvinner utsatt for incest. Fysioterapeuten 4:13-18. 5

Helsedirektoratet: Veileder for sykemelder i ulike situasjoner, inkludert relevante diagnosespesifikke føringer https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder

Hokland, H. (2006): Kan noen traumatiserte pasienter ta skade av eksponering for minner om traumer? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43(11): 1150-1158. 8

International Feldenkreis Federation: The Feldenkreis Method. Exerpts from the works og Moshe Feldenkreis. URL-kilde: http://feldenkreis-method.org/en/node/338 4

Jensen, M.F. (2006) Samija kunne ikke kramme sine børn. Fysioterapeuten (DK)14:16-23. 5

Johnsen, L. (1990) Integrated Respiration therapy: A function of wholeness. I: Hegna T, Sveram, M. (red). Psychological and psychosomatic problems. International perspectives in physical therapy. New York: Churchill Livingstone, s.153-187. 35

Karterud, S. (1999) Gruppeanalyse og interaksjonell gruppepsykoterapi. Irvin D. Yalom og interaksjonell gruppepsykoterapi. s. 183-199 Oslo: Pax forlag. 15

Kirkengen,  A.L., Ulvestad, E. (2007) Overlast og kompleks sykdom - et integrert perspektiv Tidsskr Nor Lægeforen 127:3228-31. 3

Kolnes, L.J. (2011) Embodying the body in anorexia nervosa - a physiotherapeutical approach. Journal of bodywork and movement therapies 16: 281-288. 7

Loeser, J.D., Melzack, R. (1999). Pain; an overview. The Lancet 353: 1607-1609. 3

Løkke, P.A. (2011) Ungdommens følelser og møtet med den instrumentelle fornuften. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48;3:242-250. 8

Mohr, B.S., Mattsson, M., Thornquist, E. (2005). Balanse og likevekt - integrering av ulike perspektiver. Nordisk Fysioterapi 9(1):9-16. 7

Moltu, C., Veseth, M. (2008). Fra det fastlåste til det forløsende - om å skape rom for endring i terapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45 (8): 932-938. 6

Monsen, K., Monsen, J.T. (2000). Chronic pain and Psychodynamic Body Therapy: A controlled outcome study. Psychotherapy 37: 257-269. 12

Mæland, J.G. (2016): Veileder i trygdemedisin 2016-17. Gyldendal Akademisk. (NB - utdatert på AAP og Pleiepenger, bruk angitte nettsider fra NAV). 100

Møyner, E. (2009). Opp fra benken - gå ut i livet. I Ekerholt K (red) Festskrift til Berit Bunkan. Hio-rapport 2009 nr10, s. 147-159. 12

Natvik, E., Råheim, M., Gjengedal, E., Gallagher, S. (2018) Space perception, movement, and insight: attuning to the space of everyday life after major weight loss. www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09593985.2018.1441934 8

NAV: Informasjon om Arbeidsavklaringspenger, Uføretrygd, Pleiepenger, Hjelpemidler, Grunn- og hjelpestønad. https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Leger+og+andre+behandlere

NAV: Rundskriv med bakgrunnsinformasjon folketrygdloven https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/folketrygden-en-oversikt

Rasmussen TH (1996): Orden og kaos: elementære grunnkrefter i lek.Stokke, Forsythia. s.67-74, 31-56. 32

Read J, van Os J, Morrison AP, Ross CA (2005). Childhood trauma, psychosis and schizophrenia: A litterature review with theoretical and clinical implications. Acta Psychiatrica Scandinavia 112: 330-350. 20

Rongved, E. (2018) Behandlerens rolle og arbeidslivets spilleregler. Fysioterapeuten 5; 22-25. 5 http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Behandlerens-rolle-og-arbeidslivets-spilleregler

de Ruiter, M., Gamble, A. m.fl. (2018) Physiotherapy with survivers of torture and trauma. s. 2016- 25 I Probst, M. og Skjærven, L.H. (red.) Physiotherapy in mental health and psychiatry: a scientific and clinical based approach. Elsevier.

Salmon, P., Hall, G.M. (2004) Patient empowerment or the emperor's new clothes. J. R. Soc.; 97:53-56 4

Sherborne, V. (1997). Utvikling gjennom bevegelse. For barn i alle aldre med ulike og spesielle behov. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap. 1 Å utvikle forhold, relasjoner 18-55. 37. Kap. 2 Å utvikle kroppsbevissthet 56-74. 18

Sletvold, J. (2013) "Sier du det" - et karakteranalytisk perspektiv på emosjoner i psykoterapi. Tidsskrift for norsk psykologforening 50:795-801. 6

Smedbråten, B.K., Råheim, M., Heiberg, E. (2000) "Alle musklene og tankene roet seg.". - et kroppsfenomenologisk perspektiv som kilde til innsikt i unges livsverden. Fysioterapeuten 6:25-30. 5

Skatteboe, U.B. (1990). Å være i samspill. En kroppsorientert gruppeterapi for pasienter med kroniske nevroser og personlighetsforstyrrelser. Hovedfagsoppgave. Statens Spesiallærerhøyskole, Hosle. s:18-47 og 63-85. 52

Skårderud, F., Sommerfeldt, B. (2008) Mentalisering - et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Tidsskr Nor Legeforen 128:1066-9. 3

Skårderud, F., Rosenvinge, J.H., Götestam, K.G. (2004). Spiseforstyrrelser - en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 124 (15): 1938-42. 4

Stern, D.N. (1999). The process of therapeutic change involving implicit knowledge: Some implications of developmental observations for adult psychotherapy. Infant Mental Health Journal 19 (3):300-308. 8

Sternberg, S., Bohen, R. (2009). Fysioterapeutisk intervention ved personlighedsforstyrrelser. I Ekerholt K(red) Festskrift til Berit Bunkan. Hio-rapport 2009 nr10, s 239-245. 6

Sternberg, S. (2002) Den kommunikerende krop. Fysioterapeuten (DK), (84);8:4-13. 9

Sviland, R., Martinsen, K., Råheim, M. (2014) To be held and to hold one's own: narratives of embodied transformation in the treatment of long lasting musculoskeletal problems Medicine, Health Care and Philosophy (17 )4: 609-624. DOI: 10.1007/s11019-014-9562-0 15

Sørebø, J.I. (2007) Reparasjon eller kommunikasjon? Pasient og behandlar i filosofisk perspektiv. I Ekeland, T.J., Heggen, K. (red.) Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 53- 62. 9

Sørsdahl, A.B., Vågstøl, U. (2001) Men han vi jo bare leke. I Fysioterapi på terskelen. 13 perspektiver på fysioterapi. Red.: Stokkenes G, Sudman T, Sæbøe G. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s.211-229 18

Terkelsen, T. (2006) Å bli overvåket gjennom en radiosender - hvordan psykotiske uttrykk forstås og kontrolleres i en psykiatrisk avdeling. Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund, 4: 89-110. 21

Terkelsen, T., Blystad, A., Hydle, I. (2005). Transforming Extraordinary Experiences into the Concept of Schizophrenia: A Case Study of a Norwegian Psychiatric Unit. Ethical Human Psychology and Psychiatry, 7 (3): 229-252. 24

Thornquist, E. (2005) Kroppen som kilde til innsikt og utgangspunkt for utvikling. En kasuistikk fra psykomotorisk fysioterapi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2;1:30-44. 14

Thornquist, E., Bunkan, B.H. (1986) Hva er psykomotorisk behandling? Oslo: Universitetsforlaget. 100

Thornquist, E. (2012). Movement and interaction. The Sherbourne approach and documentation. Oslo: Universitetsforlaget 2012.

Del 1: Sherborne development movement (11-49) 38

Del II: Documentation and research (53-114) 61

Urnes, Ø. (2009) Selvskading og personlighetsforstyrrelser. Tidsskr Nor Legeforen 129:872-6 4

Vøllestad, J. (2018) Mindfulness - en gjennomgang av kunnskapsstatus og relevans for psykologisk behandling. Scandinavian psychologist, publisert 28. feb. 2018. https://psykologisk.no/sp/2018/02/e1/ 38

Wrangsjø, B. (red) (1987). Kroppsorientert psykoterapi. Lund: Natur och Kultur. s.19-32, 79-85, 85-91, 206-215. 28

Zachrisson, A. (2008). Motoverføring og endringer i synet på den psykoanalytiske relasjonen Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45 (8): 939-948. 7

Ytterhus, B. (2002). Sosialt samvær mellom barn: inklusjon og eksklusjon i barnehagen. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 6. Kropp 15

Øien, A.M. et al. (2011) Communication as negotiation processes in long¿term physiotherapy: a qualitative study. Scandinavian journal of caring sciences 25.1: 53-61. 8

Øyehaug, G.A., Ottesen, A. (2017) Å forstå og håndtere kroppen - psykomotorisk fysioterapi i skolehelsetjenesten for ungdom. S. 105-113 i Tvedten, N. og Ottosen, A. (red.). Psykomotorisk fysioterapi - en praksis i bevegelse. Festskrift til Gudrun Øvreberg. UiT: ISM skriftserie 173. 8

Aadnanes, P.M. (2007) Den uavhengige avhengige. Empowerment-idealet som profesjonsetisk grunnverdi i helse- og sosialsektoren. I: Ekeland TJ, Heggen K (red.) Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk s. 223-244. 21

Totalt 1550 sider pluss noen nettsider

 

Annen anbefalt litteratur:

Braatøy, T. (1947). De nervøse sinn. Medisinsk psykologi og psykoterapi del I og II. Pensumtjenesten. (Original: Oslo: Cappelen Forlag, 1947.)

Ekerholt, K., Falck, M. (1995). Fotfeste. Oslo: Pax.

Fuchs, T (2018) Ecology of the Brain: The phenomenology and biology of the embodied mind. Oxford University Press Print Publication Date: Dec 2017. Published online: Jan 2018 DOI: 10.1093/med/9780199646883.001.0001 http://oxfordmedicine.com/view/10.1093/med/9780199646883.001.0001/med-9780199646883-chapter-5

Heap, K. (1998) Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. Oslo: Universitetsforlaget

Hartviksen, I. (1996). Intervju med ferdigbehandlet pasient hos psykiater. I Anderson, H., A., Flåm, A.M., Talberg, P. & al.. Dialog og refleksjon. Festskrift til Tom Andersen på hans 60-års dag (s. 56-66). Tromsø: Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

Gallagher, S. (2012) Phenomenology. Palgrave MacMillan

Ianssen, B. (red.)(1997) Bevegelse, liv og forandring. Cappelen Akademiske. (Ny utg. 2014 på eget forlag, bestilles fra redaktøren)

Kimmel, M. (2013) The Arc from the Body to Culture; How Affect, Proprioception, Kinesthesia, and Perceptual Imagery Shape Cultural Knowledge (and vice versa). Integral Review (9)2, pp. 300-348.

Lien, J. (2018) Relasjon og kropp: relasjonsbegrepet i psykoanalyse, karakteranalyse og psykomotorisk fysioterapi. Norsk karakteranalytisk institutt. Oslo: Kolofon forlag.

Monsen, K. (1989). Psykodynamisk kroppsterapi. Oslo: Tano.

Mæland, J.G: (2014) Trygd eller arbeid? Et sosialmedisinsk perspektiv på sykefravær og uførhet. Cappelen Damm Akademisk.

Parviainen, J. (2017) Embodying Industrial Knowledge: An Epistemological Approach to the Formation of Body Knowledge in the Fitness Industry. Sociology of sport journal. DOI: 10.1123/ssj.2017-0168.

Perry, B.D., Szalavitz, M. (2006). The boy who was raised like a dog - and other stories from a child psychiatrists notebook. What traumatized children can teach us about loss, love and healing. New York: Basic Books.

Scheff, T. (2009) A social theory and treatment of depression. Ethical human psychology and psychiatry 11;1;37-49.

Stenfeltskog, B. (1991) Vår barndoms beske vin. Oslo: Pax

Tiggemann, M. (2013) Objectification theory: Of relevance for eating disorder researchers and clinicians? Clinical Psychologist - Wiley Online Library

Tvedten, N. og Ottosen, A. (red.) Psykomotorisk fysioterapi - en praksis i bevegelse. Festskrift til Gudrun Øvreberg. UiT: ISM skriftserie 173.

Veseth, M., Moltu, C. (2006) Tredjehet: grunnlagsproblemer i relasjonell psykoanalyse i lys av spedbarnsforskning. Tidsskr for norsk psykologforening (43) (925-931)

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 25
  • Emnekode: HEL-3002