høst 2018

HIS-1000 Introduksjon til historiefaget. Historiens hva, hvordan og hvorfor - 10 stp

Sist endret: 19.02.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter på bachelorprogrammet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode: 9199 - enkeltemne lavere grad

Innhold

Emnet har fokus på hva historie er, hvordan historiefaget drives og hvorfor vi arbeider med historie. Historiefaget- også omtalt som "vitenskapen om forandring"- ­ er studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. For å belyse dette struktureres emnet i bolker der fagets hva, hvordan og hvorfor er det styrende element.  I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av faglige tekster.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper studenten har kunnskap om:

  • historiefaget som egen disiplin og om fagets utvikling over tid
  • det viktigste og mest brukte historiske kildematerialet samt dets muligheter og begrensninger
  • historisk teori og metode
  • ha grunnleggende forståelse av krav til historiefaglige tekster
  • hvordan kilder, data og informasjon utnyttes i faghistoriske tekster

Ferdigheter studenten kan:

  •  reflektere over fagets særegenhet
  • besvare oppgaver knyttet til historiske kilder og metode
  •  analysere fagstoff og trekke egne slutninger
  •  benytte relevante resultater fra forskning innenfor faget
  • skrive en argumenterende tekst basert på kjennskap til fagets innhold og egenart
  • gi og motta respons på tekst

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket skal normalt være norsk. For å oppnå instumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter og/eller intregrere studenter med annen morsmål enn norsk/annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på andre språk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Undervisning

Ca. 30 timer fordelt på forelesninger og seminar om tekstanalyse og akademisk skriving. Det forutsettes aktiv deltakelse på forelesninger og seminar.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • Et skriftlig arbeid på 4-5 sider (ca. 1400-1750 ord) tilknyttet seminaret om tekstanalyse og akademisk skriving. Utlevering/innlevering i Canvas. Studenter som har gjennomført et slikt kurs i andre studieprogrammer, kan be om fritak.
  • Alle studenter må levere en skriftlig oppgave på 2-3 sider (ca. 700-1050 ord) knyttet til innhold og læringsmål for HIS-1000. Utlevering/innlevering i Canvas.

Eksamen består av:

En hjemmeeksamen ved slutten av semesteret på ca. 5 sider (ca. 1750 ord), varighet 1 uke. Utlevering/innlevering i WISEflow.  

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.  

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret

Timeplan

Pensum

Bøker:

Andresen, Astri, Sissel Rosland, Teemu Ryymin og Svein Atle Skålevåg: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode. Det norske Samlaget, Oslo, 2. utg. 2015: Introduksjon, kap. 2-6, kap. 8.

Brodersen, R. B. & F. J. Bråten & A. Reiersgaard & K. Slethei & K. Ågotnes. 2007. Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia, s. 19-61. Oslo: Universitetsforlaget. (43 sider). Lærebok tilknyttet seminar om tekstanalyse og akademisk skriving.

 

Kompendium:

Balsvik, Randi Rønning 2004: Afrika i eit historiografisk perspektiv, Oslo Samlaget, s. 27-43. ISBN: 82-521-6355-6

Eriksen, Anne 1999; Historie, minne og myte, Historie - et kulturprodukt. Programerklæring, Oslo Pax forlag, s. 9-23. ISBN: 82-530-2088-0

Eriksen, Anne 2004: Polarheltene - minner og monumenter. Einar-Arne Drivenes m.fl. (red.): Norsk polarhistorie, bd. 1, s. 345-388. ISBN: 82-05-32654-1

Fuglestad, Finn 2004: Fra Svartedauen til Wienerkongressen, Prolog, Cappelen Akademiske, Oslo, s. 15-29. ISBN: 978-82-02-23857-5

Hansen, Ketil Fred. 1995: "Historien om historien om Afrika", side 178-183 i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2.

Kaldal, Ingar 2003: Historisk forsking, forståing og forteljing, Å framstille, forklare og fortelje historisk, Oslo, Samlaget, s. 107-144. ISBN: 978-82-521-5749-9, h., 82-521-5749-1

Karelin, Vladimir A. 2008: Norge og nordmenn sett med russiske øyne 1814-1917. Balsvik, Randi Rønning og Jens Petter Nielsen (red.): Forpost mot øst. Fra Vardø og Finnmarks historie 1307-2007, Stamsund, Orkana forlag, s. 137-151. ISBN: 978-82-8104-081-6.

Krogh, Thomas m.fl. 2006 (2003): "Edward Saïd og orientalismen", side 296-303 i Historie forståelse og fortolkning, Gyldendal Akademisk.

Myklebost, Kari Aga og Jens Petter Nielsen 2014: Russlands todelte ansikt. Noreg og Russland i 200 år. Syn og Segn nr. 4, Oslo, Samlaget, s. 46-54. ISBN: 978-82-521-8617-8, ISSN: 0039-7717.

Nielsen, Jens Petter 2008: Var Tsar-Russland en trussel mot Finnmark? Balsvik, Randi Rønning og Jens Petter Nielsen (red.): Forpost mot øst. Fra Vardø og Finnmarks historie 1307-2007, Stamsund, Orkana forlag, s. 115-125. ISBN: 978-82-8104-081-6.

Opsahl, Erik 2003: Innvandring og norsk ekspansjon på Nordkalotten før 1537. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 1, Pax forlag, Oslo, s. 209-223.  ISBN: 82-530-2542-4, ib

Plesner, Ingvill Thorson, Nik. Brandal og Cora Alexa Døving 2017: Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge. Brandal m.fl. (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk. Norsk politikk fra 1900 til 2016, Cappelen Damm Akademisk 2017, s. 13-25. ISBN: 978-82-02-51580-5.

Brandal, Nik. Og Eirik Brazier 2017: De fremmede og staten. Brandal m.fl. (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk. Norsk politikk fra 1900 til 2016, Cappelen Damm Akademisk 2017, s. 27-44. ISBN: 978-82-02-51580-5.

Sawyer, Birgit & Peter 1992: Adam and the Eve of Scandinavian History. Paul Madalino (ed.): The Perception of the Past in Twelfth-Century Europe, London,  s. 37-51. ISBN: 1-85285-066-3, ib.

Sogner, Sølvi 2003: Over Kjølen. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, Pax forlag, Oslo, bd. 1, s. 333-371.  ISBN: 82-530-2542-4, ib

Tamnes, Rolf 2009: Et større Norge. Even Lange m.fl. (red.): Vendepunkter i norsk utenrikspolitikk. Nye internasjonale vilkår etter den kalde krigen, Unipub Oslo, s. 259-325. ISBN: 978-82-7477-360-8, h.



Kontakt
SIv Rasmussen

Siv Rasmussen


Førstelektor
Telefon: +4777645799 sra022@post.uit.no

Myklebost-2012.jpg

Kari Aga Myklebost


Barents Chair in Russian Studies (historie)
Telefon: +4777646767 kari.myklebost@uit.no

ISAK MÅSEIDE

Måseide, Isak


Studiekonsulent (historie)
Telefon: +4777644294 isak.maseide@uit.no