LER-1100F

Emnetype

Emnet er eit obligatorisk emne i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn og eit fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.

Forkunnskapskrav

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Innhold

I dette emnet skal studentane utvikle kunnskapen sin om tekst og om ulike tilnærmingar til arbeid med tekst. Dei skal sjølv lese, skrive og framføre tekstar, og det blir lagt vekt på å utvikle den munnlege kompetansen.

Studentane vil få kunnskap om norsk grammatikk som system og som reiskap for å analysere og vurdere elevtekstar og for å gi respons på tekster av medstudentar. Av litteratur vil det bli lagt vekt på barnelitteratur og folkediktning som eventyr og sagn, også samiske.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten har:

kunnskap om språket som system med vekt på morfologi, syntaks og tekstgrammatikkkunnskap om språket i bruk og språkleg variasjon og normkunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike sjangrar og mediumkunnskap om ulike tilnærmingar til lesing, skriving, munnleg kommunikasjon og til arbeidet med litteratur og lesestrategiarkunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar, med vekt på litteratur for barn

Ferdigheiter

Studenten:

kan bruke språk- og tekstkunnskap i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og kan gi læringsfremmande responskan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstarmeistrar skriftleg bokmål og nynorsk

Kompetanse

Studenten:

kan vurdere og reflektere over eigen fagleg aktivitet og sjå den i samanheng med elevanes arbeid i fagetkan legge til rette for at elevane blir trygge språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaerkan identifisere norsklærerens rolle og oppgåver knytt til lesing, skriving og munnlegheit som grunnleggande ferdigheiter

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråket er norsk

Undervisning

Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla sine grunnleggande språklege ferdigheiter, særleg sine munnlege ferdigheter gjennom arbeidsformer som forteljarverkstad, høgtlesingsverkstad og ulike munnlege framføringar. Studentane skal dele sine tolkingar og oppleving av litteratur gjennom samtale og andre kreative tilnærmingar.

Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Praksis

For nærmare informasjon om praksis, sjå eigen praksisplan.

Eksamen

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen:

70 % deltaking på undervisningein skjønnlitterær tekst (maks 2000 ord) skrive i eit prosessorientert løp med eigenvurdering og respons til medstudentein grammatikktestmunnleg framføring i gruppe med respons til andre grupperto notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digitale tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon.

For studentar på 1-7: Alle arbeidskrav skal skrivast på nynorsk

For studentar på 5-10: Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort omfang.

Eksamen tar utgangspunkt i eit tekstmateriale:

For studentar på 1-7: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: nynorsk.

For studentar på 5-10: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: bokmål.

Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.

Ved karakter F/ikkje bestått blir det tilbydt kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgande semester. Ved gyldig forfall blir det tilbydt utsatt eksamen i byrjinga av påfølgande semester. Frist for å melde seg opp til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i haustsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Pensumet består av teori, didaktikk og primærlitteratur i ulike sjangre.

Det tas forbehold om at enkelte justeringer i utvalget av primærtekster kan forekomme i løpet av studieåret.

Teori og didaktikkpensum

Traavik, Hilde og Bente K. Jansson:

Norskboka 1, Norsk for grunnskolelærerutdanningen 1-7, Universitetsforlaget 2013,

(kapitlene 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13 (tils. 115 sider)

Jansson, http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?stipr=aktoer-0_28285Benthe Kolberg og Traavik Hilde:

Norskboka 2, Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7, Universitetsforlaget 2014, kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14 (tils. 261 sider)http://www.bokkilden.no/SamboWeb/utvalg.do?term=forfatter:"Dagrun Skjelbred"http://www.bokkilden.no/SamboWeb/utvalg.do?term=forfatter:"Dagrun Skjelbred"

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/utvalg.do?term=forfatter:"Dagrun Skjelbred"Skjelbred, Dagrun

Elevens tekst, et utgangspunkt for skriveopplæring

Cappelen Damm akademisk 2014 (tils. 232 sider)

Heidi Dahlsveen: Innføringsbok i muntlig fortellerkunst, Universitetsforlaget 2008, Kapittel 4 (10 sider)

Mjør, Ingeborg og Birkeland, Tone: Barnelitteratur ¿sjangrar og teksttypar, LNU/Cappelen (196 sider)

Fra Kompendium:

Artikler, teori

Høigård, Anne (2006): Kap. 3 «Språket som system». I: Barns språkutvikling. Muntlig og
skriftlig. 2.utg. Universitetsforlaget, s. 107-157

Kverndokken, Kåre (2012): Kap. 1 «Lese- og litteraturdidaktikk». I: 101 måter å lese
leseleksa på - om lesing, lesebestillinger og tekstvalg. Fagbokforlaget, s. 9-54

Jahr, Mette-Cathrine (2003): Kap. 5 «Metoder». I: Å lese for livet. Barn lærer å lese.
Cappelen akademisk forlag, s. 68-95

Løvland Anne i Maagerø og Seip (red.) (2015): Kap. 6 «Sammensatte fagtekster ¿ en multimodal utfordring». I: Å lese i alle fag, Universitetsforlaget, s. 119 ¿ 141

Blikstad-Balas Marit (2016): Litaracy i skolen, kap 4, Universitetsforlaget

Nordberg, Harald (2001): «Når bilde og tekst forteller sammen ¿ et bildebokterapeutisk
innspill» I: Goga, Nina (red.): Møte mellom ord og bilde: ein antologi om bildebøker.
LNU/Cappelen akademisk forlag, s. 52-73

Eskild, Hilde og Hambro, Benedikte (2003): «Snakk fikk meg hit. Om å fortelle». I: Snikk,
snakk, snute: en praktisk bok om muntlig fortelling. Tårnåsen: Ganesa, s. 23-43

Primærpensum

Eldre og nyere dikt for barn:

Bjerke, Andre: ¿Nå begynner vi¿

Hagerup, Inger: ¿Herr Kakerlakk¿

Mørck, Sidsel: ¿Ertevers¿

Nyquist, Arild: ¿Krokodillen, grønn og lang¿

Obstfelder, Sigbjørn: ¿Regn¿

Sivertsen, Halvdan: ¿Sommerfuggel i vinterland¿

Vinje, Aasmund Olavson: ¿Blåmann¿

Wergeland, Henrik: ¿Sommmerfuglen¿

Fortellinger/noveller

Janson, Tove (1994): «Det usynlige barnet». I: Det usynlige barnet og andre
fortellinger. Aschehoug, s. 81-94

Stien, Laila (1979): «Skolegutt». I: Nyveien. Tiden norsk forlag, s. 15-20

Knut Hamsun: «Et spøkelse» (5 s.)

Erna Osland: «Snø» (3 s.)

Aase Schmidt: «Kjærleik for første gong» (5 s.)

Eventyr, sagn og myter

Asbjørnsen og Moe (1999): ¿Kvitebjørn kong Valemon¿. I: Norske folkeeventyr.
Familievennen forlag, s. 381-389

Normann, Regine (1994): ¿Prinsessen som gikk til jordens hjerte¿. I: Eventyr.
Lofotboka, s. 61-80

Brødrene Grimm (1993): ¿Rødhette¿. I: Eventyr. De norske bokklubbene, s. 399-403

¿Hvordan myggen slapp ut i verden¿. 1 side

Pollan, Brita (red.) (2005): ¿Kamp mellom drauger og dødninger¿. I: Samiske
beretninger. Aschehoug. 1 side

Quigstad, J.K. (1997): ¿Draugen hevner seg¿. I: Utvalg fra J.K. Quigstad. 1 side

Larsen, Roald (red.) (2010): ¿Rystende og mystiske hendelser på Borgtun skole¿. I:
Det uforklarlige Nord-Norge. Arktisk forlag. 1 side

Schulerud, Mentz (1995): ¿Haren og skilpadden¿. I: Æsops fabler: 108 moralske
fortellinger. Schibsted. 1 side

ABC-tekster

Jensen, Eva og Belsvik, Inger Lise (2000): ¿A¿. I: Alle fra Alta kan. Alfabetdikt.
Samlaget. 1 side

Wiig, Margrethe: Utdrag fra Samiædnamis. I sameland. Tanum forlag, s. 4-5, 16-17

Romaner/billedbok

Nedrejord Katrine (2016): Hvem er jeg når du er borte? Aschehoug

Parr Maria (2009): Tonje Glimmerdal, Samlaget

Grimstad Lars Joachim (2014): Statsminister Fahr & sønn, Aschehoug

Widmark Martin og Vaneheim Mats (2014): Ulvehjertet (serie), Cappelen Damm

Dahle Gro og Nyhus Svein (2010): Sinna Mann, Cappelen Damm

Error rendering component

høst 2017 LER-1100F Norsk fellesemne - 15 stp