høst 2018

PED-3022 Sosiale og emosjonelle vansker - 20 stp

Sist endret: 08.02.2019

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni.

Emnetype

Emnet tilbys på master i spesialpedagogikk. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Jf. opptakskrav gitt av mastergradsprogrammet i spesialpedagogikk.

Søknadskode 9371 - Enkeltemner på masternivå. Husk å legg emnekoden i kommentarfeltet på søknaden.

Innhold

Hovedområdene er: definisjoner, forståelsesmåter og årsaksforhold knyttet til sosiale og emosjonelle vansker, utvikling og risikofaktorer, kartlegging av psykososiale vansker, tilrettelegging, forebygging og ulike former for tiltak, et multiteoretisk perspektiv på sosiale og emosjonelle vansker og vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske aspekter ved studiet av dette fagfeltet.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse om:

  • ulike teoretiske tilnærminger til sosiale og emosjonelle vansker
  • forskning tilknyttet sosiale og emosjonelle vansker
  • ulike kartleggingsverktøy

Ferdigheter:

  • som kan anvendes innenfor det sosiale og emosjonelle fagfeltet i spesialpedagogisk forskning- og utviklingsarbeid
  • i å planlegge og gjennomføre forebyggende tiltak
  • til å kunne gi råd og iverksette tiltak overfor barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker
  • i utforming av rapporter basert på ulik kartlegging
  • til å kunne utføre rådgivning overfor foresatte og pedagogisk personale
  • til å kunne delta i den nasjonale og internasjonale debatten som berører dette fagfeltet

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Forelesninger, fagseminar med studentframlegg, gruppedrøftinger (3-5 studenter) og selvstudium. Undervisningen er samlingsbasert og går over ett semester.

Emnet arrangeres på høsten, og vil være del av første semester for fulltidsstudenter.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

  • Tilstedeværelse på 70 % av all undervisning.
  • Refleksjonsnotat på 3 sider (ca. 1300 ord).
  • Gruppeoppgave med muntlig fremlegg.

Eksamen består av: Hjemmeoppgave over oppgitt tema på ca 3500 ord (ca. 10 sider) og muntlig eksamen. Innleveringsfrist 2 uker. Oppgaven gis en egen karakter. Muntlig eksamen fungerer justerende ved fastsetting av endelig karakter.

Det gis bokstavkarakter etter en skala fra A til F, der F er ikke bestått.

Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen påfølgende semester.

Eksamensdato

Hjemmeoppgave utlevering 24.09.2018 innlevering 24.10.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Pensum

  • Braarud, H. C., & Nordanger, D. Ø. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En
  • utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48, 968-972 (5 s.).
  • Edvards, V.J., Holden, G.W., Anda, R.F. & Felitti, V.J. (2003) Experiencing multiple forms
  • of childhood maltreatment and adult mental health: Results from Adverse Childhood Experiences (ACE) study. American Journal of Psychiatry, 160(8), 1453-1460. (8 s.)
  • Graham, A., Phelps, R., Maddison, C & Fitzgerald, R. (2011). Supporting Children¿s Mental
  • Health in Schools: Teacher Views. Teachers and Teaching: theory and practice, Vol.
  • 17, No 4 August, p. 479-496. (18 s.).
  • Haugen, R. (red.), Barn og unges læringsmiljø 3 med vekt på sosiale og emosjonelle
  • Vansker. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 1-10: 15-385 (370 s.).
  • Hobfoll, S. E. et al. (2007). Five Essential Elements of Immediate and Mid-Term Mass
  • Trauma Intervention: Empirical Evidence. Journal of Psychiatry 70 (4), winter, p. 283-315. (33 s.).
  • Jensen, T., Gulbrandsen, W., Mossige., Reichelt, S. & Tjersland, O. A. (2005). Reporting
  • Possible Sexual Abuse: A Qualitative Study on Children¿s Perspectives and the
  • Context for Disclosure. Child Abuse & Neglect 29, p. 1395-1413. (19 s.)
  • Jørgensen, B. F., Skarstein, D. & Schultz, J.-H. (2015). Trying to understand the extreme:
  • school children`s narratives of the mass killings in Norway July 22, 2011. Psychology Research and Behavior Management 8: 51-61. (10 s.)
  • Kirkengen, A. L. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 3. utgave. Oslo:
  • Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 & 4. (60 s.).
  • Mørch, W-T & Fossum, S. (2005). De utrolige årene empirisk dokumentert og manualisert
  • behandling av atferdsforstyrrelser hos små barn. Tidsskrift for norsk psykologforening. 42: 195-203. (9 s.).
  • Nordanger, D. Ø. & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet
  • som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for norsk psykologforening, 51, 531-536. (6 s.).
  • Ogden, T. (2012): Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge. Gyldendal
  • forlag. (170 s.).
  • Ogden, T. (2015): Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal
  • forlag. (300 s.).
  • Ormhaug, S. M., Jensen, T., Hukkelberg, S. S., Holt, T & Egeland, K. (2012). Traumer hos
  • barn blir de gjemt eller glemt? Kartlegging av traumatiske erfaringer hos barn og unge henvist til BUP. Tidsskrift for norsk psykologforening nr 49, s.235-340 (6 s.)
  • Raundalen, M. & Schultz, J.-H. (2006) Krisepedagogikk- hjelp til barn og ungdom i krise.
  • Oslo: Universitetsforlaget. (220 s).
  • Schultz JH, Langballe Å, Raundalen M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a
  • national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. Eur J Psychotraumatol. No. 5. (5 s.).
  • Skarstein, D. & Schultz, J.-H. (2017). Identity at Risk: Students¿ Identity Configuration in
  • the Aftermath of Trauma, Scandinavian Journal of Educational Research. (14 s.).
  • Øverlien, C., Hauge, M. & Schultz, J-H (red.). Barn, vold og traumer: Møter med unge i
  • utsatte livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 4, 5, 7, 10, 14, 15, 17, 18 (122 s.).

 

Supplerende lesing

  • Antonovsky, Aaron (2003): Helbredets Mysterium. København: Hans Reitzels forlag. kap. 1-
  • 3. (61 s.) .
  • Conrad, C.D. (red.) (2011). The handbook of stress: Neuropschological effects on the brain.
  • United Kingdom: Wilfey-Blackwell.
  • Damsgaard, Hilde L. (2003): Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med
  • problematferd. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • NOU 2012: 5: Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om det
  • biologiske prinsipp i barnevernet. Vedlegg 1 og 2: 176-212.
  • Raundalen, M. & Schultz, J.-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold ¿ forebyggende
  • undervisning. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Roland, Erling (2014): Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo:
  • Universitetsforlaget.
  • Rønhovde, Lisbeth I. (2018): Kan de ikke bare ta seg sammen? Om barn og unge med
  • AD/HD og Tourette syndrom (3.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Schultz, J-H. (2007). Ungdom og rus: Innvandrerungdom møter norske rusvaner.
  • Oslo: Universitetsforlaget.
  • Schultz JH, & Weisæth, L. (2015). The power of rituals in dealing with traumatic
  • stress symptoms: cleansing rituals for former child soldiers in Northern Uganda. Mental Health, Religion & Culture.
  • Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet - barns strategier. Universitetsforlaget.