Søknadsfrist

Emnetype

Valfritt, teoretisk emne som kan takast som enkeltemne eller som eit ledd i mastergradsprogrammet i språk, studieretning nordisk. Emnet kan også takast som som valemne av studentar på lektorutdanninga trinn 8-13.

Emnet er særleg relevant for arbeidet med ei masteroppgåve i nordisk språkvitskap. Studentar kan bruke dette emnet til å komme i gang med oppgåva.

Opptakskrav

Søknadskode 9371 - Enkeltemne på masternivå.

Opptakskrav: Bachelor i språk og litteratur (eller tilsvarande) med fordjuping i nordisk (80 studiepoeng). Av dei 80 studiepoenga (stp) i nordisk må 60 stp vere frå 1000-nivå og 20 stp frå 2000-nivå, og det er eit krav om eit karaktergjennomsnitt tilsvarande C eller betre i desse emna i nordisk. I merknadsfeltet må du oppgje emnekoden på emnet du ynskjer å søke opptak til.

Innhald

Kva lærer du

Målet med studiet er at studentane skal kunne gjennomføre ei språkvitskapleg gransking på ein metodisk best mogeleg måte i høve til målsetjing og problemstilling i prosjektet.

Etter bestått emne har studentane følgjande læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• forholdet mellom teori, metode og data
• ulike typar empirisk materiale på det språkvitskaplege feltet, dvs. korleis ein samlar inn ulike språklege data, og kva ulike datasett kan brukast til
• etiske retningslinjer for handsaming av språkvitskaplege data

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjere ei kritisk vurdering av metodisk utforming i språkvitskaplege arbeid generelt
• planlegge og gjennomføre ei eiga innsamling av språklege data
• analysere dette empiriske materialet og diskutere resultata på bakgrunn av relevant teori

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Omlag 26 undervisningstimar i form av forelesingar og seminar med førebudde studentinnlegg.

Våren 2018 går dette emnet samlingsbasert, 3 samlingar over to dagar (ca 26 timar).

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emne vert evaluerte ein gong i løpet av programperioden. Programstyret avgjer kva for emne som skal evaluerast av studentar og lærar kvart år.

Eksamen

Arbeidskrav:

Følgjande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før ein kan framstille seg til eksamen:

• Planlegge og gjennomføre ei avgrensa datainnsamling med utgangspunkt i ei spesifikk problemstilling innan ein fastsett frist.

Eksamen består av:

• Semesteroppgåve på 12 - 15 sider. Oppgåva skal vere ein analyse av heile eller delar av materialet som er samla inn i samband med arbeidskravet.

Semesteroppgåva skrivast med rettleiing og leverast innan fastsett frist. Valfri målform: bokmål eller nynorsk.

Alle skriftlege arbeid er baserte på følgjande standard: Times New Roman, 12 pkt., 1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.

Vurderingsutrykk

Bokstavkarakterar:

Emnet blir vurdert med bokstavkarakterar frå A–F, der F er ikkje greidd. 

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakteren F/ikkje greidd til ordinær eksamen har studenten høve til å kontinuere. Ved gyldig forfall har studenten høve til å ta utsett eksamen i byrjinga av påfølgjande semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar emne som vert gitt i haustsemesteret, og 15. september for emne

Pensum

BØKER (260 s.):

1. Blume, M. & B. Lust. 2017. Research Methods in Language Acquisition: Principles, Procedures, and Practices. Washington, DC; Boston: American Psychological Association; Walter de Gruyter. Kap. 4-8 (s. 71-163).

2. Hårstad, S., T. Lohndal & B. Mæhlum (2017): Innganger til språkvitenskap. Teori, metode og faghistorie. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 6-8 (s. 125-176).

3. Podesva, R.J. & D. Sharma (red.). 2013. Research Methods in Linguistics. New York: Cambridge University Press. Kap.:

• 2 Ethics in linguistic research (P. Eckert, s. 11-26)
• 3 Judgment data (C.T. Schütze & J. Sprouse, s. 27-50)
• 5 Population samples (I. Buchstaller & G. Khattab, s. 74-95)
• 6 Surveys and interviews (N. Schilling, s. 96-115)
• 7 Experimental research design (R. Abduhl, S. Gass & A. Mackey, s. 116-134)
• 13 Creating and using corpora (S.T. Gries & J. Newman, s. 257-287)

ARTIKLAR OG AVHANDLINGAR (170 s.):

Bolander, B. & M.A. Locher (2014): Doing sociolinguistic research on computer-mediated data: A review of four methodological issues. I Discourse, Context and Media 3 (2014), s. 14-26.

Cornips, L. & C. Poletto (2005): On standardizing syntactic elicitation techniques (part 1). Lingua 115, s. 939-957.

Johannessen, J.B., J. Priestley, K. Hagen, T.A. Åfarli & Ø. Vangsnes (2009): The Nordic Dialect Corpus - an advanced research tool. I Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 2009. NEALT Proceedings Series Volume 4 (red. K. Jokinen & E. Bick), s. 73-80.

Lande, T.M. (2017): "My kjedelige grena i ol ass". Stilistisk variasjon i en gruppechat på Facebook. Masteroppg. i nordisk språk ved lektorutd., ISK, UiT Norges arktiske universitet. Kap. 1 "Innledning" (s. 1-7) og kap. 3 "Metode" (s. 21-39).

Maegaard, M. & P. Quist (2005): Etnografi, praksis og sproglig variation - om etnografisk metode i udforskningen af sproglig variation som social praksis. I NyS 33. København: Multivers, s. 42-73.

Moyer, M.G. (2008): Research as practice: Linking theory, method and data. I The Blackwell Guide to Research Methods in Bilingualism and Multilingualism (red. L. Wei og M.G. Moyer). Blackwell Publishing Ltd., Oxford, UK, s. 18-31.

Myers, J. (2009a): Syntactic Judgment Experiments. Language and Linguistics Compass 3.1, s. 406-423.

Myers, J. (2009b): The design and analysis of small-scale syntactic judgment experiments. Lingua 119, s. 425-444.

Stjernholm, K. & I.I. Ims (2014): Om bruk av Oslo-testen for å undersøke oslomålet. I Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årg. 32, s. 100-129.

I tillegg skal studentane legge opp 100 s. pensum individuelt i tilknyting til arbeidet med semesteroppgåva. Faglærarane skal godkjenne pensumet.

Studentane må kjøpe eller låne Hårstad et al. (2017). Resten av litteraturen er tilgjengeleg elektronisk på nettet eller via Universitetsbiblioteket.