Etter Ukraina – fortsatt norsk-russisk idyll i grenseområdet?

23.09.20 Tomas Rolland

Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 innledet en ny kuldeperiode i forholdet mellom øst og vest. Hvordan merkes dette av de som bor i grenseområdet i Sør-Varanger? Er det business as usual eller settes det gode naboskapet på prøve?

Grensestolper
Er det kjølig på grensa? Fra den norsk-russiske grensa i Sør-Varanger. Foto: Torgrim Halvari, UiT

Tradisjonelt har det «alltid» vært et godt samarbeid mellom Norge og Russland, både mellom folkene som bor på hver sin side av grensen og på et nasjonalt (bilateralt) nivå. Handel mellom russere og nordlendinger har en lang historie og er kjent helt tilbake fra vikingtiden. Dette forholdet har eksistert gjennom ulike geopolitiske perioder, der temperaturen mellom øst og vest har variert. 

Baard Herman Borge
Professor Baard Herman Borge ved UiT. Foto: Tomas Rolland

Kjølig etter Krim

Etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 ble forholdet mellom Russland og vesten kjøligere enn det har vært på lenge og hvordan påvirker egentlig den internasjonale politikken forholdet på et lokalt og regionalt plan i Øst-Finnmark?

– Vi vet at internasjonale forhold og spenninger mellom stormaktene får konsekvenser på et nasjonalt og regionalt nivå. Det er jo mange eksempler på dette fra den kalde krigen, sier Baard Herman Borge, professor i statsvitenskap og ansatt ved Handelshøgskolen ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad.

Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer gjort i forbindelse med en bacheloroppgave skrevet av tidligere UiT-student Henrik Horne på bachelorstudiet i Internasjonal beredskap i 2017, har Borge og Horne i fellesskap skrevet en rykende fersk artikkel som presenteres i det fagfellevurderte tidsskriftet Magma. 

Henrik Horne
Henrik Horne, tidligere student ved UiT, nå ansatt som Associate Nuclear Security Officer ved IAEA. Foto: UiT

Henrik Horne jobber i dag som Associate Nuclear Security Officer for det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sin divisjon for atomsikkerhet i Wien, Østerrike.

Lite negative konsekvenser

I artikkelen presenterer de to påstander:

  • Nordmenn i Øst-Finnmark har opplevd en negativ dreining i forholdet til Russland.
  • Nordmenn i Øst-Finnmark har på tross av denne konflikten ikke opplevd negative konsekvenser som en følge av annekteringen i 2014.

Selv om man ikke kan sette to streker under noen av påstandene, så er det påstand nummer to som ligger nærmest sannheten.

– Vi finner ingen store forandringer i forholdet på grensa, på tross av storpolitikken, sier Borge.

Basert på intervjuene og indikatorer som antall grensepasseringer og handelstall på begge sider av grensen, så er det mye som tyder på at storpolitikk og det kjøligere bilaterale forholdet mellom Norge og Russland ikke ser ut til å påvirke samarbeidet i grenseområdet i særlig grad.

– Det antydes at det har vært en lett skurring innen relasjoner knyttet til næringslivet, men at det innen andre felt som kultur, idrett og utdanning er stort sett som før, sier Borge.

Opprettholder det gode forhold

Borge tror at de som bor i Sør-Varanger over tid har blitt godt kjent med naboene i øst og derfor ikke lar seg påvirke i særlig grad av de store politiske linjene.

– Nå er det jo vokst opp en generasjon eller to der siden den kalde krigen, og jeg tror dette gir en motstandsdyktighet for slike politiske svingninger. Kanskje har de vent seg til det og ser at i praksis så betyr ikke dette så mye for hverdagen? spør Borge.

Det er ikke bare lokalt det jobbes godt med å opprettholde et godt og pragmatisk forhold.

– Over lang tid er det bygget opp et regionalt tillitsforhold, også vet vi at norske myndigheter har brukt mye penger og tid på dette, blant annet gjennom Barentssamarbeidet, sier Borge.

Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 og er et formalisert samarbeid mellom Russland, Finland, Sverige og Norge, der målet er å sikre fred og stabilitet i nordområdene.

Økt grensehandel etter 2017

Borge peker på at i sum så ser alt dette ut til å ha gjort samarbeidet i grenseområdet motstandsdyktig mot de store geopolitiske svingningene. På tross av et stadig kjøligere forhold mellom Oslo og Moskva så fortsetter ting noenlunde som før lokalt.

– Intervjuene ble gjort i 2017, men det er ingenting som tyder på at det har vært noen nedfrysning etter dette heller, sier Borge.
Tvert imot. I artikkelen peker de på at antall grensepasseringer har økt etter 2017 og at den norsk-russiske grensehandelen, som går begge veier, har økt i samme tidsrom.

– Frem til i dag så virker dette forholdet stabilt. Men hva skjer fremover? Forholdet kan påvirkes av stormaktene og av det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Hvilken vekt vil Moskva legge på dette? spør Borge.

Borge er ikke i tvil om at situasjonen følges nøye av både Russland og Norge, men han tror begge landene på tross av uenigheter på et nasjonalt nivå ser nytten av å opprettholde mer normale tilstander i grenseområdet.

– Det betyr blant annet mye for næringsvirksomheten på begge sidene av grensen, sier Borge.

På Twitter   #norgesarktiske