Han gjør det vanskelige enkelt

26.06.20 Torgunn Wærås

Nevner du noe som er smått, usynlig og farlig for professor Ørjan Olsvik, ender det ofte med fascinerende historier og tydelige budskap. Slikt blir det formidlingspris av!

Ørjan Olsvik har fått flere internasjonale utmerkelser som han setter høyt, men han syns det er ekstra stas å ha fått Helsefaks formidlingspris 2020. At det jeg gjør blir satt pris på av arbeidsgiver og kolleger, er den største æren jeg kan få, sier en glad prisvinner. Foto: Stig Brøndbo, UiT
Det første kjente tilfellet av koronasmitte i Norge, dukket opp i Tromsø 26. februar. Professor Ørjan Olsvik ved UiT har vært en tydelig faglig stemme under epidemien, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Her fra God morgen Norge, TV2. Foto: Skjermdump fra TV2

Der kommer koronamannen, hører han noen si. Øyeblikket etter er den turgående Ørjan Olsvik i «kompis-prat» med et menneske han aldri før har sett.

Stadig oftere tar ukjente kontakt, fordi de føler de kjenner ham igjen fra media. Professoren i medisinsk mikrobiologi ved UiT, er gjerne synlig når det skjer noe nytt innen virus, bakterier og smittsomme sykdommer. Han syns det er viktig og meningsfylt å dele kunnskap. 

– For meg handler formidling om å gjøre vitenskapelige fakta og nyheter tilgjengelig for de som har bruk for det, og det er jo stort sett alle, sier Olsvik. Han syns generelt kommunikasjon er vanskelig, men har et ideal han streber etter.

–  Kunsten er å gjøre det enkelt. Å bruke korte, klare setninger. Når jeg må jobbe med å utforme tydelige budskap, får jeg ofte bedre innsikt selv, også. 

Formidling om skremmende tema

Lista over tema han har skrevet om eller kommentert, er til å bli redd av: antibiotikaresistens, bioterrorisme, ebola, tuberkulose, zika, svartedauden, polio, rabies, klamydia, skabb, HIV, AIDS, MERS, meslinger og spedalskhet, for å nevne noe.

Ørjan Olsvik

Aktuell med Helsefaks formidlingspris 2020
Antall år ansatt ved UiT: 25
Faglige hovedinteresser: Alt som er smått, usynlig og farlig

Siste publikasjon: Medisinsk tannturisme: Kan behandling utenfor Norden medføre økt risiko for bærerskap og infeksjoner av antibiotikaresistente bakterier?

Faglig mål det neste året: Å utvikle et kurs i smittevern rettet mot ledere og fagfolk. Det skal være digitalt og ferdig til bruk i oktober Akademisk hjertesak: At vi må bry oss mer om stipendiatene våre

Hvor mange medieoppslag det dreier seg om, vet neppe noen, men det er tusenvis. De siste månedene, har det handlet mest om koronaviruset SARS-cov-2, som kan gi sykdommen COVID-19.

Korona-hverdagen til Olsvik er å stå opp grytidlig, oppdatere seg på siste nytt fra sine USA-kontakter, inkludert sin tidligere arbeidsplass Centers for Disease Control and Prevention. Deretter går det slag i slag, blant annet med daglige møter i den nasjonale ekspertkomiteen han er med i og håndtering av media. 

– Folk har stort behov for å få kunnskap når det dukker opp nye ting. Mange journalister tar kontakt for intervju. Noen ganger henviser jeg til andre forskere som kan mer om temaet. Ofte blir jeg ikke sitert, men forklarer ting. Jeg hjelper mange journalister med å formidle fag, forklarer viruseksperten. 

Olsvik har jobbet i Forsvaret parallelt med forskerjobben, og vært mye ute i felt. Blant annet har han sett ebola på nært hold i Mali. 

– Der andre ser et tall i en kolonne, ser jeg et livredd menneske. I felt handler det om å opptre rolig, og ikke skape panikk. Redsel er det nok av. Det som hjelper, er å gjøre de riktige tingene. Felterfaring gir et annet perspektiv også på formidling.

Utfordringa både med korona og andre tema han formidler om, er å snakke slik at alle forstår, og samtidig unngå å gjøre folk redde. Han syns det er nyttig å sette ting inn i en større sammenheng. 

– Det døde 11000 mennesker under utbruddet av ebola i Vest-Afrika i 2014. I samme periode og i samme område, døde over 200 000 barn av malaria, dødsfall som lett kunne ha vært unngått. Det dør mennesker av COVID-19 i Norge, men antall døde totalt så langt i 2020, er likevel lavere enn samme periode mange tidligere år. Mye av forklaringa kan være at hygiene- og karantenetiltakene har redusert antall tilfeller også av andre smittsomme sykdommer. Vi må tørre å sette ting i perspektiv, understreker Olsvik. 

Ørjan Olsvik var gjest hos Ole Torp like etter at korona-epidemien rammet Norge. Foto: Skjermdump fra NRK

Torp-intervju fikk mye respons

– Hva slags type formidling liker du best?

– Den eksakte, vitenskapelige, der jeg ikke mener eller tror så mye. Jeg liker best avisformen, slik at jeg får mulighet til å korrigere. Ved direktesendt tv eller radio, må jeg være veldig skjerpet. Det er den mest kompliserte formen for formidling, syns Olsvik. 

Noe av det han har fått mest respons på, er akkurat av den typen: Da han var gjest hos Torp i NRK 4. mars for å snakke om korona. Olsvik fikk ikke vite spørsmålene på forhånd, men bestemte seg for å svare med korte, klare setninger, uansett hva han ble spurt om. Det fungerte bra. Etterpå tok både kjente og ukjente kontakt og ga ham ros. Mange ble betrygget. 

Favorittpublikum og beste formidlingsopplevelse

Helsefaks formidlingspris 2020

Utdrag fra juryens begrunnelse: Ørjan Olsvik formidler i et omfang som få andre forskere, og har vært en tydelig stemme innen sitt fagfelt nasjonalt og internasjonalt i mange år. Under koronaepidemien har han preget det nasjonale nyhetsbildet, og han har stimulert fagfeller til å være aktive formidlere i en situasjon der allmennheten trenger det som mest.

Komiteen mener Olsviks innsats øker statusen til allmennrettet formidling av fag og forskning og at han er en utmerket representant for UiT og Helsefak.

Torp-intervjuet kommer høyt på lista om Olsvik skal rangere sine beste formidlingsopplevelser. Aller øverst, kommer første gangen han skulle holde foredrag i USA, med 2000 tilhørere i salen. Han var relativt nyinnflyttet, engelsken var ikke helt på plass og han var ekstremt nervøs. 

– Etterpå, da jeg var ferdig. Det var en så god følelse. Jeg hadde overlevd! 

– Yndlingspublikummet ditt, hvem er det?

– Jeg syns det er veldig artig når skoleklasser er på besøk. Kanskje noen av de som hører på, blir inspirert og får lyst til å studere biologi eller bli forsker? Alle former for seminar er i grunnen artig. Det er så mange flinke og reflekterte folk som stiller spørsmål. Det liker jeg! 


Formidlingsprisen skal synliggjøre og gi økt status til allmennrettet formidling og stimulere til å kommunisere forsknings- og utviklingsbasert kunnskap til samfunnet utenfor universitetet. Prisen består av et diplom, pokal fra Glasshytta Blåst og 30 000 kroner.
 


Se Ørjan Olsvik bli intervjuet av Ole Torp
i Torp NRK 4. mars. Merk at programmet er fra  før Norge ble stengt ned 12. mars, og før rådet om ikke å håndhilse ble gitt.

Denne kronikken fra forskning.no 24. januar 2020, var det første Ørjan Olsvik skrev om koronaviruset: Det nye coronaviruset fra Kina virker mindre dødelig enn både SARS og MERS

Les også: Tekster fra Ørjan Olsvik på Helsefaks blogg

 

Denne artikkelen er en del av Helsefaks digitale sommerfestival!

På Twitter   #norgesarktiske