– Vi trenger å lære hele livet


Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener etter- og videreutdanning er avgjørende for å møte fremtidige behov i arbeidsmarkedet. Her spiller universitets- og høgskolesektoren en viktig rolle.

Iselin Nybø (t.v.) og Wenche Jakobsen har hatt mange gode samtaler og diskusjoner under konferansen på Svalbard.
Iselin Nybø (t.v.) og Wenche Jakobsen har hatt mange gode samtaler og diskusjoner under konferansen på Svalbard. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Etter- og videreutdanning gir muligheter for den enkelte til å oppdatere kompetansen sin og for arbeidsgivere til å få nødvendig kompetanse. Verden rundt oss endrer seg i et voldsomt tempo, og da må vi følge med. Det er ingen som er ferdig utlært, her er det bare å lære nye ting så lenge du lever, sier Iselin Nybø.

Denne uka har UiT arrangert en nasjonal konferanse i Longyearbyen om etter- og videreutdanning med 85 deltakere fra universitets- og høgskolesektoren. Nybø fulgte konferansen, noe hun mener har hatt stor verdi.

– For det første får jeg bekreftet at universiteter og høgskoler er på ballen med tanke på etter- og videreutdanning. Dette ønsker de å levere på, og de ser på det som viktig, noe jeg også gjør. Og så har vi en del utfordringer som vi i fellesskap må ta tak i. Jeg opplever at vi har en sektor som er villig til å gå inn i de diskusjonene. Vi har en oppgave som skal løses, og vi må finne ut hvordan vi skal gjøre det. Det har denne konferansen bidratt til, sier Nybø.

Raske omstillinger 

Aldri har det vært mer fokus på livslang læring som nå. Raske omstillinger i arbeidslivet stiller krav til kompetanse som en viktig faktor for å lykkes i fremtidens arbeidsmarked. Virksomheter i offentlig og privat sektor får nye behov, der de raske endringene fører til utfordringer for både universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet. Samtidig går barnetallene i Norge ned.

– For å møte disse utfordringene er vi nødt til å satse på etter- og videreutdanning. Et sentralt spørsmål for konferansen har vært hvordan vi kan tilby kompetent arbeidskraft når kunnskap, teknologi og globale markeder endres i et stadig raskere tempo. Et annet spørsmål er hvordan vi kan tilrettelegge for og organisere kunnskapsdeling og livslang læring, sier prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen.

Bak de kjente spisshusene i Longyearbyen gikk det i 2015 et snøskred som krevde to menneskeliv. Derfor er det satt opp skredsikring i lia ovenfor.
Bak de kjente spisshusene i Longyearbyen gikk det i 2015 et snøskred som krevde to menneskeliv. Derfor er det satt opp skredsikring i lia ovenfor. Foto: Karine Nigar Aarskog

Store endringer i Arktis

Noen av talerne under konferansen representerte arbeidslivet i Longyearbyen. Blant annet snakket administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre, Hege Walør Fagertun om utfordringene Svalbard-samfunnet står overfor. Et eksempel er permafrosten som tiner, noe som skaper problemer for infrastruktur som vei og boliger. Et annet er det grønne skiftet, der lokalstyret har begynt på se på andre måter å forsyne Longyearbyen med energi på enn med kull.

Hege Walør Fagertun er administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre.
Hege Walør Fagertun er administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Vi må blant annet fylle på kompetansen til de som jobber på Energiverket med kunnskap om teknologi innen sol- og vindkraft. Andre spørsmål er hvordan vi snøsikrer og bygger trygge boliger, og hvordan vi ivaretar de nasjonale kompetansekravene i skolene når vi har stor utskifting blant de ansatte. Det er veldig viktig for oss å ha dialog med fagmiljøene ved universitetene og høgskolene om slike spørsmål, sier Fagertun.

Derfor har lokalstyret inngått en samarbeidsavtale med et av fakultetene ved UiT.

– Vi har hatt en dialog med lokalstyret for å møte utfordringene som Fagertun skisserer. Longyearbyen er et lokalsamfunn som er spesielt og i rask endring. Vi ønsker å gå inn i et faglig samarbeid der vi bygger kompetanse i vårt fagmiljø og i etatene her, med studentene med på laget, sier dekan for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Sonni Olsen.

To stortingsmeldinger 

Regjeringen arbeider i disse dager med to stortingsmeldinger som behandler spørsmålene som ble diskutert på konferansen. Den ene er kompetansereformen «Lære hele livet» som skal være ferdig våren 2020. Året etter skal Arbeidsrelevansmeldingen være klar.

– De to meldingene henger sammen. I «Lære hele livet» skisserer vi en del problemstillinger som vi kan ta videre i Arbeidsrelevansmeldingen som går på koblingen mellom arbeidslivet og utdanningssektoren. Vi er enige om at vi må koble disse sammen på en bedre måte enn i dag, og noe av det vi løfter opp er praksis i løpet av studiene, sier Nybø.

Stor vekst i nord

I Nord-Norge er det stor vekst og lav arbeidsledighet, men fordi fødselstallene synker må man tenke nytt om hvordan man skal sikre fremtidig arbeidskraft i landsdelen.

Det kan gjøres gjennom arbeidsinnvandring, at vi tiltrekker oss flere studenter fra andre områder eller at vi klarer å utdanne den voksne befolkningen som ikke har relevant utdannelse. En hovedoppgave for UiT er å forsyne regionen med relevant kompetanse, sier Jakobsen.

Hvert år sender universitetet ut 3000 ferdig utdannede kandidater. UiTs kandidatundersøkelse som ble offentliggjort 12. september viser at 68 prosent av dem blir i landsdelen og har fått seg jobb ett til tre år etter endte studier. 65 prosent oppgir at de bodde i Nord-Norge før de begynte å studere, slik at landsdelen på den måten har fått en tilvekst i befolkningen på tre prosent.

– De nyutdannede studentene oppgir at utviklingsmuligheter er en viktig faktor for hvor de ønsker å jobbe etter endt utdannelse. Derfor må arbeidslivet i nord vise seg fram og tilby nettopp gode utviklingsmuligheter gjennom etter- og videreutdanning. Arbeidslivet må sammen med universitetet legge gode planer for samarbeid. Blant annet må vi få enda mer innovasjon og entreprenørskap inn i studiene enn vi har i dag, sier Jakobsen.

Må settes i system 

UiT gjør imidlertid allerede mye for å møte behovene i arbeidslivet. Blant annet har studenter feltarbeid på bachelornivå, universitetet er tilknyttet såkalte universitetsskoler der de ansatte har høy kompetanse og en plan for ytterligere kompetanseheving, og det foreligger et samarbeid med NAV. Likevel mener Jakobsen at det kan gjøres enda mer.

– Vi ønsker en mye større systematikk i samhandlingen mellom arbeidslivet og universitetet. Ikke bare på enkeltfag, men i et større system. Derfor settes det nå ned en arbeidsgruppe som skal komme med innspill til etter- og videreutdanning. Målet er å lage en handlingsplan for hvordan vi skal organisere dette arbeidet i fremtiden, sier hun.

Iselin Nybø mener universitetene og høgskolene er helt avgjørende for å lykkes med målsettingen om å lære hele livet.

– Jeg opplever at det er stor vilje i sektoren, og det er det viktigste som skal til for at vi skal lykkes. Så har vi noen praktiske utfordringer som handler om alt fra måten vi finansierer universitetene og høgskolene våre på, til måten vi snakker sammen med arbeidslivet på. Og her må både universitetene og høgskolene og arbeidslivet og næringslivet bli enda bedre til å snakke med hverandre så vi kan gi det tilbudet som trengs for at folk skal ha den kompetansen som arbeidslivet og næringslivet etterspør, sier Nybø. 

Wenche Jakobsen (t.v.) og Iselin Nybø fikk sammen med de andre konferansedeltakerne oppleve en smak av arktisk villmark i løpet av konferansen.
Wenche Jakobsen (t.v.) og Iselin Nybø fikk sammen med de andre konferansedeltakerne oppleve en smak av arktisk villmark i løpet av konferansen. Foto: Karine Nigar Aarskog
På Twitter   #norgesarktiske