Kan vi redde jorda hvis vi dyrker havet?
Vi trenger mer protein når vi verdens befolkning øker med en milliard. Men storfe og andre husdyr trenger mye jordbruksareal og vårt miljøfotavtrykk blir større og større. Når vi skal fø 10 milliarder mennesker i 2050 er det forventet at vi må øke kjøttproduksjonen med ca 52%, dette ventes å ha et stort miljøfotavtrykk. Forsker Claire Runge, fra UiT Norges arktiske universitet, har sammen med forskere fra USA forsøkt å finne ut om vi kan gi en økende befolkning mer protein og redde planeten vår samtidig. I dag, 30.april, presenteres resultatene fra forskningsstudien i det anerkjente tidsskriftet PNAS.
For me, this paper is about land use and the future of the species and ecosystems which share our planet. The decisions that we, as a society, take over the next few years will shape the future of the planet around us, forsker Claire Runge
Mat til en milliard
Bærekraft-forsker Claire Runge og hennes kolleger har funnet ut at hvis vi i fremtiden spiser mer fisk og annen sjømat dyrket i havet, så kan vi i stor grad redusere våre miljøeffekter på jorda. Vi kan redusere vårt fotavtrykk innen matproduksjon og redusere vår påvirkning på verdens økosystemer og biodiversitet, både i hav, ferskvann og på land.
- Det finnes flere mennesker på jorda enn før, og vi er rikere enn folk har vært i tidligere generasjoner, sier Runge. Hun forteller at baksiden av dette er at i løpet av de neste få årene må vi finne en måte å fø en ekstra milliard mennesker som vil spise mer protein, uten at vi ødelegger våre naturlige økosystemer ytterligere.
- Hvis vi skal klare dette er vi nødt til å finne mer effektive måter å produsere mat på, sier Runge.
Bærekraftig og effektivt
Akvakultur er den hurtigst voksende mat-industrien i verden. Det produseres både fisk, skjell, østers, og skalldyr. Allerede dyrkes mer biomasse i akvakultur enn det som fanges av villfangst i havet. Det er derfor naturlig å se i denne retningen når det gjelder effektiv matproduksjon.
Forskerne ville undersøke om vi ved å øke produksjonen av sjømat kanskje kan redusere jordbruksarealet som trengs for å livnære den økende befolkningen i årene som kommer, og dermed redusere miljøpåvirkningen. Etter grundige statistiske modelleringer fant de altså ut at vi kan redusere jordbruksarealet med hele 729-747 millioner hektar globalt hvis vi erstatter deler av kjøttproduksjonen med akvakultur.
- Vi så på om akvakultur kunne bidra til å redusere trykket som matproduksjon til mennesker har på jorda. Det vi fant ut var at vi kan redde et landområde like stort som Kina hvis folk bytter ut en liten del av sin diett til akvakultur-protein f.eks. fisk, i stedet for svin, kylling eller storfe, forteller Claire Runge. Hun understreker imidlertid at de kun har studert dette i forhold til landareal, og at de har ikke tatt med andre faktorer som for eksempel forurensning av luft og vann.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dyrefôr og akvakulturfôr
En av grunnene til at akvakultur er mer miljøvennlig enn f.eks. storfeproduksjon er at fisk og andre sjødyr er mer effektive når det gjelder å konvertere mat til energi og biomasse. Selv om man dyrker noe av fôret til for eksempel oppdrettslaksen på land, så kreves mye mindre areal til det enn til å produsere like mye storfe. Ved å øke produksjonen av ulike typer skjell, for eksempel kamskjell, så vil dette gi et enda lavere fotavtrykk, ettersom skjellene ikke krever noe som helst fôr. De filtrerer nemlig sjøvann for å ta til seg næring.
- Vi vet at den største årsaken til at vi mister arter idag er at vi mister leveområdene for artene, sier Claire Runge.
- Utvidelsen av landbruk over hele verden driver utryddelsen av arter og den dramatiske utryddelsen av hele økosystemer. Dette vil fortsette i tiden fremover. Akvakultur gir oss en metode til å senke trykket på våre naturlige landskap, utmark og dyreliv, mener forskeren.
Forskningsartikkelen i PNAS:
Comparative terrestrial feed and land use of an aquaculture-dominant world.
Les mer om Claire Runges forskning på hennes blog: https://clairerunge.wordpress.com/
Organisasjonene som har støttet studien er: Science for Nature and People Partnership (SNAPP) https://snappartnership.net/ , Nature Conservancy, Wildlife Conservation Society, and the Gordon & Betty Moore foundation.