Ministeren: – Kunnskap er vårt viktigaste våpen

Kunnskapsminister Henrik Asheim meiner Forskningsdagene er svært viktig for å nå ut til flest mogleg med ny kunnskap. – Kunnskap er mellom anna våpen mot mot frykt og fremandgjering, seier han. 
Torsøe, Mathilde
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Mathilde Torsøe og Karine Nigar Aarskog
Publisert: 29.09.17 00:00 Oppdatert: 02.10.17 14:13
Tromsø

VINNARAR: Torbjørn Øygard Skodvin (t.v.) og Morten Svendsen Næss vann Forskar Grand Prix i Tromsø 20. september, som markerte starten på Forskningsdagene i Tromsø. Foto: Karine Nigar Aarskog

Forskingsfestivalen Forskningsdagene vert i år arrangert for 23. år på rad. Temaet for årets festival var «verdiar».

– Utgangspunktet for årets tema var bioøkonomi, fordi det er eit satsingsområde for Forskningsrådet og fordi det forskast mykje på dette for tida. Men vi landa i staden på temaet «verdiar». Det er langt breiare, og famnar om fleire forskingsfelt og forskarar, seier Sidsel Flock Bachmann, kommunikasjonsrådgjevar for Forskningsdagene.

– Men verdien av forsking er alltid viktig, ikkje berre i år, legg ho til.

Også konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) meiner verdien av forsking og kunnskap er uvuderleg.

– Kunnskap er vårt viktigaste våpen, verktøy og vern. Våpen mot frykt og fremandgjering, verktøy for å møte store samfunnsutfordringar og skape nye verdiar – samt vern mot kreftar som kan skape uro i samfunnet. Kunnskap og kompetanse er dessutan Norges fremste konkurransefaktorar. 

VIKTIG: Henrik Asheim, konstituert kunnskapsminister, er glad for at vi har den årlege festivalen Forskningsdagene.
VIKTIG: Henrik Asheim, konstituert kunnskapsminister, er glad for at vi har den årlege festivalen Forskningsdagene. Foto: Stortinget

Takkar Frank Aarebrot

Forskningsdagene starta 20. september, i Tromsø med regionfinale i Forskar Grand Prix, og varte til og med søndag 1. oktober. Noko av det ein har kunna få med seg var Laurdagsuniversitetet i spektakulære og historiske omgjevnadar – på Halddetoppen i Alta, der Kristian Birkeland etablerte forskingsstasjonen sin for å observere nordlyset. 

– Forsking er viktig fordi det bringer fram ny kunnskap, innsikt og erkjenningar, og Forskningsdagene er eit svært viktig bidrag til at kunnskapen som fremskaffast når ut til flest mogleg, seier Asheim. 

Han understrekar at kunnskapen må formidlast og forstås dersom den skal takast i bruk. 

– I dag kan forsking formidlast gjennom lange kronikkar eller korte tvitringar. På 200 minutt kan vi få mykje innsikt i 200 års historie, takka vere no avdøde professor Frank Aarebrot. Det at fleire forskarar når ut til mange, skaper engasjement og bidreg dessutan til ein meir opent tilgjengeleg forsking. Det bidreg til at vi kan ha tillit til den kunnskapen som presenterast.  

LES OGSÅ: Det viktigste i livet

– Ekstra aktuelt i år

Bachmann seier det er viktig at Forskningsdagene kvart år har eit tema som er aktuelt. Mykje av debatten i forkant av årets stortingsval handla om nettopp norske verdiar, dermed kan Forskningsdagene seiast å vere ekstra aktuell i år.

– Det var litt artig. Temaet for Forskningsdagene bestemte vi så klart lenge før valkampen starta, seier ho og humrar. 

Innanfor temaet «verdiar» satsa Forskningsdagene ekstra på følgjande tema: 

  • Blå, grøne og fornybare verdiar, noko som inneber mellom anna havbruk, landbruk, klima og miljø. Til dømes betre utnytting av jordbruket og fiskeressursane 
  • Verdiskaping i den digitale verda
  • Verdien av eit liv, helse og migrasjon
  • Verdiar i samfunnet - kva betyr verdiar for verdiskaping?

– Verdibegrepet er veldig bredt. Det har vore opp til dei lokale arrangørane å fylle det med forsking og tema dei synest passar inn, seier Bachmann.

LES OGSÅ: Her er vinnerne av Forsker Grand Prix Tromsø

Debattar særleg populært

Ho meiner Forskningsdagene har auka i popularitet dei siste åra.

– Kvaliteten på arrangementa under festivalen vert betre og betre. Vi ser aukande interesse for debattar og kveldarrangement på stader som kafear og kulturhus, der folk samstundes kan ta seg ein kaffi eller øl.  Særleg er vi glade for større interesse frå unge vaksne og vaksne, seier Bachmann.

LES OGSÅ: – Å vere postdoktor er verdens fineste jobb

Torsøe, Mathilde
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Mathilde Torsøe og Karine Nigar Aarskog
Publisert: 29.09.17 00:00 Oppdatert: 02.10.17 14:13
Tromsø
Vi anbefaler