På sporet av en klimagass

17.03.17 Vibeke Os

Geolog Kamila Sztybor finner spor etter fortidens metangassutslipp i mikrofossiler på havbunnen vest for Svalbard

Kamila Sztybor i sving under et tokt med forskningsskipet RV Paamiut vest for Grønland i 2012. Hun utfører magnetismeanalyse på en sedimentkjerne hentet opp fra havbunnen. Denne kjernen ble tatt i et område av havbunnen der metangass bobler opp i havet. Foto: Seniorforsker Troels Laier, GEUS, København, Danmark
Vest for Svalbard, skjult under havoverflaten ligger en fjellrygg i nor-sørgående retning. Denne undersjøiske sandbanken på 1200 meters dybde og 100 kilometers lengde er et aldri så lite skattekammer av sand og fossiler. Området kalles «Vestnesakammen» og skjuler historiske data om havstrømmer, klimavariasjoner og økosystemer tusenvis av år tilbake i tid. Vestnesakammen er derfor av stor interesse for geologer som Kamila Sztybor.

Frossen gass
Men først og fremst er det utslipp av klimagassen metan som har opptatt henne. Metan er en 25 ganger mer potent klimagass enn karbondioksid. På havets bunn, foreløpig trygt bevart i frossen tilstand, under høyt trykk og lav temperatur, finnes metan i enorme mengder lagret som gasshydrat.

Men med breenes tilbaketrekning, og havets økende temperatur er det stadig større oppmerksomhet knyttet til hvor stabile gasshydratene egentlig er når trykket reduseres og temperaturen øker, vil gassen frigjøres under disse endrede betingelsene? Sztybor har i sitt doktorgradsarbeid forsøkt å finne ut hvordan utsivingen av gass fra havbunnen har utviklet seg over titusener av år.

-Med kunnskap om metanutsiving fra havbunnen bakover i tid håper vi å bedre kunne estimere bidraget av metan til havatmosfæresystemet, spesielt i lys av den pågående globale oppvarmingen og de økende dyphavstemperaturene i Arktis, forklarer Sztybor.

aragonitt stein
Et stykke aragonitt* som ble funnet i en kjerneprøve fra Vestnesakammen vest for Svalbard. Steinen ble funnet et sted med kraftig lokal utsiving av metangass. Legg merke til alle muslingene som er kapslet inn i aragonittbiten. Foto: Institutt for geovitenskap
Studerte skallet på mikrofossiler

Geologen har deltatt på mange tokt i ishavet og det viktigste bidraget til hennes doktorgradsprosjekt ble hentet opp fra Vestnesakammen i form av fire sedimentkjerner.

 

-I sedimentkjernene har jeg studert skallet til små mikrofossiler, "foraminiferer", som ligger lag på lag nedover på havbunnen.

Hun beskriver foraminiferer som encellede organismer som produserer et kalkholdig skall. Når organismene dør bevares skallet i sedimentene på havbunnen. Ved å se på den geokjemiske sammensetningen i disse skallene, er det mulig å rekonstruere både temperatur og havstrømmer mens dyrene levde, samt episoder av økt metanutslipp fra havbunnen.

 

Økt gassutslipp under issmelting

-Basert på isotopisk analyse av de fossilerte skallene og den karbonatholdige skorpen har vi identifisert en periode med massivt metanutslipp, og det viser seg å falle sammen med en periode med issmelting for 15.000-13.000 år siden, konkluderer hun.

Kamila Sztybor forsvarte sin doktorgradsavhandling 18. Januar; “Late glacial and deglacial paleoceanographic and environmental changes at Vestnesa Ridge, Fram Strait: Challenges in reading methane-influenced sedimentary records”.

Sztybor var tilknyttet Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE), forskerskolen Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics (AMGG) og ble veiledet av Tine L. Rasmussen ved Institutt for geovitenskap, UiT – Norges arktiske universitet.

 

Les mer: 

I gjørma på havets bunn finnes et godt bevart klimaarkiv

Klimagass på havets bunn etes opp av mikrober

Livsformer florerer rundt metankilder i Arktis

*Aragonitt er et mineral bestående av kalsiumkarbonat, CaCO3  og dannes av de kalkholdige delene av skallet til ulike muslinger, inklusive koraller.

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content