Første leksjon i droneflyving på universitetet
En drone durer rundt i UiTs gymsal på Mellomveien i Tromsø. En konsentrert student følger med og styrer etter beste evne, mens instruktøren ved hans side gir tilbakemelding på det han gjør.
– Når du lander må du passe på at den ikke slår i gulvet – slik som dette, sier instruktør og teknisk ansvarlig Jørgen Dalsbøe og tar over styringen.
Dronen faller deretter 10 centimeter ned i gulvet med et dunk. Slik skal det altså ikke gjøres. Deretter viser han hvordan man lander feilfritt, slik at dronen senkes mykt og nesten lydløst ned på gulvet.
Se video fra leksjonen her. Universitetslektor Håvard Mjøen forklarer hva de skal lære. Foto og redigering: Randi Solhaug
Økende vanskelighetsgrad
– Det er vanskeligere enn det ser ut til, for det er ikke så store bevegelser som skal til for å få dronen til å bevege seg. Men etter hvert som man øver og får inn teknikken så går det bedre, sier student Sindre Kristiansen fra Målselv.
Dette er første gangen han og medstudentene flyr droner på universitetet.
– Den aller første leksjonen går ut på å bli kjent med dronen og hvordan de forskjellige delene fungerer. Hvordan man får den opp i høyde og holder den stabilt, opplyser universitetslektor Håvard Mjøen.
Det kan fort skje at man får feil vinkel på dronen, og da må man vite hvordan man får den tilbake i utgangsposisjon. Framover blir det mye øving. Hele ni leksjoner med økende vanskelighetsgrad skal de igjennom, både innendørs og utendørs flyving, og med ulike droner. Så venter en praktisk prøve som de må bestå.
Må beherske ulike droner
Siden i fjor høst har 21 studenter gått på studiet droneteknologi, ingeniør bachelor. De er de aller første studentene som tar et slikt studie i Norge. Når de er ferdige om to og et halvt år, er de utdannet både dronepilot og ingeniør i én og samme utdanning. Det betyr at de det første halve året har hatt innføring i ingeniørfag, med blant annet matematikk, fysikk og elektronikk på timeplanen.
– Mange har vært borti droneflyving før, men dette er mye mer avansert. Disse dronene er ikke programmerte, og det er for at studentene skal lære å håndtere manuelle operasjoner. Jeg vil si det er en fordel å ha flydd modellfly, for prinsippene er i utgangspunktet de samme, forteller Jørgen Dalsbøe, som jobber ved Institutt for Ingeniørvitenskap og sikkerhet IVT (IIS-IVT).
Studentene skal både kunne beherske mindre droner, såkalt multirotor-droner, og større droner, såkalt fix-wing-droner, til sivile formål. De større dronene ser ut som små seilfly, og er nok det mange for noen år siden forbant med ordet drone. Gjerne innenfor militære operasjoner.
Opptatt av sikkerhet
Ved inngangen til gymsalen står en koffert med førstehjelpsutstyr. Det er en påminning om at droneflyving tross alt har sin risiko. Den største faren er kuttskader, og alle studentene må ta førstehjelpskurs.
– Sikkerhet er det første de lærer, samt at de har gjort seg kjent med hvordan området de skal fly i ser ut. Akkurat her er det to studenter som styrer droner samtidig på hver sin side av salen. Da må vi ha egne prosedyrer slik at de vet hvor de skal fly, og instruktøren har dessuten mulighet til å ta over kontrollen, forklarer Håvard Mjøen.
Før de setter i gang, må de inspisere dronen og sjekke at den ikke er skadet, har mangler eller løse deler. En egen sjekkliste er laget for at alt skal gå riktig for seg.
– Jeg valgte denne utdanninga fordi den hørtes spennende ut. Jeg har alltid vært interessert i elektronikk og fjernstyrte ting. Hjemme har jeg flydd en liten drone, men jeg er spent på hvordan det er å fly her, sier student Ruben Stellander fra Harstad.
Voksende bransje
Mens to av studentene flyr droner, sitter en liten gruppe medstudenter på behørig avstand og følger med. Når de er ferdig utdannet vil de ha kompetanse som er svært etterspurt i en voksende bransje. Bruken av droner har nærmest eksplodert de siste årene.
– Droneflyving kan brukes innenfor jordbruk, søk og redning, forskning, kartlegging og meteorologi. For å nevne noe, forteller Mjøen.
Studentene selv er positive til studiet og sin egen attraktivitet på arbeidsmarkedet:
– Jeg tror de neste årene kan by på mange muligheter, sier Ruben Stellander.
– Dette er et studium jeg absolutt vil anbefale - selv om det er mye mer arbeid enn man tror, avslutter Sindre Kristiansen.
