Suksess for forskningsteateret

Over 300 personer fikk se forestillingen «Våre grenseområder» i Kirkenes under Forskningsdagene. Fire forskere var i ilden og flere opplevde det som en fantastisk måte å få formidle sin forskning til publikum på.
Utsi, Inger Elin Kristina Publisert: 23.09.16 00:00 Oppdatert: 23.09.16 16:58

SAMME SCENE: Skuespillere og forskre på samme scene under Forskningsdagene 2016. På denne måten fikk man formidlet ny kunnskap til målgruppen. Foto: Inger Elin Utsi

UiT Norges arktiske universitet valgte 2016 å satse på teaterscenen som en ny formidlingsarena under vitenskapsfestivalen Forskningsdagene. Årets festivaltema er grenser og derfor valgte også universitetet å gjøre dette i Norges viktigste grenseby, Kirkenes.

På festivalens åpningsdag, onsdag 21. september, var det premiere med om lag 170 elever og lærere fra Kirkenes ungdomsskole. Senere , den samme dagen, var det nok en skoleforestilling, mens det på kvelden var en åpen seanse for byens befolkning. Under denne åpne seansen åpnet viserektor Sveinung Eikeland offisielt Forskningsdagene for både Troms og Finnmark.

De tre forestillingene skjedde på samme dag og over 300 fikk se forskere i aksjon med skuespillere.


Samarbeidet med grenseteateret
Samovarteateret, som også kan anses som Norges eneste teater som spesialiseres seg på grenser, var engasjert til å lage forestillingen der forskning og forskere var involverte. Teateret holder til i Kirkenes.

Målet med forestillingen var å bygge forståelse for hvorfor forskning er viktig, samtidig som institusjonene ønsker å profilere den forskninga som blir gjort lokalt i Sør-Varanger og annen forskning som er relevant for å inspirere. Hovedmålgruppen av ungdom, derfor ble det tilbudt alle ungdomsskoleelever i Sør-Varanger kommune.

Men formålet var også å gi fagmiljøene en ny arena å formidle på. Forskere fra UiT Norges arktiske universitet, deriblant IRS-fakultet, Barentsinstituttet og Tromsø Museum, NIBIO Svanhovd, Fram-senteret og Norway King Crab (Forskningsrådets NORUSS-satsing) bidro.

Fire forskere var fysisk på scenen for å formidle sin forskning. Alle forskerne representerte forskning gjort i Sør-Varanger og i grenseområdene. I tillegg skal ikke bare forskningen ny innsikt til målgruppen, men også bidra til å skape nye tanker om tilstedeværelsen ved grensa og grenserelatert kunnskap.

Samovarteateret hadde regi og ansvar for det kunsteriske opplegget. Først spilte de at de deltok på en forskningskonferanse, i del to ble forskere fra de involverte institusjonene og bedriftene i prosjektet prosisjerte. Mange forskere har bidratt med både bilder og svar på spørsmål. I den siste delen ble forskerne som var tilstede, utfordret til å dele kunnskapen med publikum.  

Positiv opplevelse for forskerne

Marianne Neerland Soleim fra Barentsinstituttet forsker på 2. verdenskrig og vår krigshistorie. Hun opplevde teaterscenen som en ny arena for forskningskommunikasjon.

- Det var veldig uvant og morsomt, vi ser også den fordelen å kombinere humor og alvorlig forskningstema. Det fungerte, sier hun. Hun opplevde at publikum tok det veldig godt imot og at det ble god dialog mellom forskere og publikum.

- Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, men så på konseptet og føler nå at det har vært veldig vellykket, sier hun.

 

En annen forsker var Julia Schregel fra NIBIO, hun er populasjons- og bevaringsgenetikker som forsker på brunbjørn i Nord-Europa. Hun fortalte ungdommen og de voksne hvordan bjørnen beveger seg over grensene og hvorfor det er så viktig å ta vare på bjørnestammen. Hun var fornøyd med opplegget.

 

- Det var helt fantastisk, jeg elsker å formidle min forskning og hva det betyr å være forsker. Vi får skattepenger for å gjøre det vi gjør, og da har vi forpliktelser å formidle det videre. Akkurat det er litt vanskelig å finne selv en måte å gjøre det, å få kontakt med vanlige folk. Sånne anledninger som dette er veldig fint, så jeg er veldig takknemlig, sier hun.

Gode tilbakemeldinger 

En som var spesielt populær både blant ungdom og voksne var arkelog Jan Magne Gjerde, som fikk mange spørsmål om helleristningene i Gangnes, som er svært gamle og forteller litt om hvem som har bodd i grenseområdene for om lag 7000 år siden.

- Det var en fantastisk opplevelse å få lov til å formidle det som er forskningen min, som er hellerisninger i grenseland, i Norge og i Russland til to skolegrupper og det er helt utrolig å få møte et sånt publikum, sier han. Han mener det er en unik mulighet å få treffe et helt annet publikum enn vanlig.

- Den tilbakemeldingen når du har så masse folk i salen er helt fantastisk, og måten det er kombinert på teater, performance, forskningspresentasjon og der forskeren blir stilt i sånn performance-eventlys - synes jeg er en veldig fin måte å formidle på. Det er en ny opplevelse, det er fin opplevelse. Jeg tror det må gjøres mer av sånn type formidling. Vi må ut til publikum på en helt ny måte enn før, sier han. Selv lærte han også av teateret, fordi de er eksperter på formidling.

 

Den siste forskeren på scenen var Peter Haugseth, som har forsket på grenseboer-beviset og forholdet mellom nordmenn og russere i grenseområdene.

- Dette var en helt ny måte å formidle kunnskap, det var nytt å dras inn i en sånn teaterregi. Det skapte energi og det gjorde noe med meg selv som ansatt på et stort universitet. Hele formen for å kunne formidle blir vridd på en annen måte og man blir tvungen til å tenke nytt i forhold til formidling, sier han.

Forskningsrådet har støttet arrangementet med 50 000 kroner.

Se flere bilder på Forskningsdagene i Finnmark sine Facebook-sider.

 

SAMOVARTEATERET: Turid Skoglund spilte en stereotyp-rolle av en forsker under seansen. Foto: xxx

 

Vi anbefaler