Etterlyser strategi for hvalturisme


Forskningen til Berit Kristoffersen og Britt Kramvig om hvalturisme er løftet opp på næringsministerens bord.

Martin Henriksen er stortingsrepresentant fra Troms. Foto: Arbeiderpartiet

Martin Henriksen er stortingsrepresentant for Troms. 

Foto: Arbeiderpartiet

– Det er interessant at forskere ved UiT har sett på både potensialet som hvalturisme har, og på hvordan organiseringen er, samtidig som de har gitt oss gode eksempler fra Island, sier stortingsrepresentant for Troms, Martin Henriksen (Ap).

Han er medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og har nylig sendt et brev til næringsminister Monica Mæland (H) der han spør hva regjeringen vil gjøre for å utvikle gode rammer og bærekraftig regulering av hvalturismen i Norge.

– Det er et fantastisk produkt, som er et trekkplaster for mange, men det må foregå i skikkelige former, sier Henriksen.

Godt forskningsgrunnlag
Bakgrunnen for utspillet hans er forskningen som de to UiT-forskerne Berit Kristoffersen og Britt Kramvig står bak. De holder på med forskningsprosjektet Arctic Encounters, som blant annet tar for seg hvordan hvalturismen er i Norge, sammenlignet med Island.

Les også: En verdifull følgesvenn

– Her har vi fått et godt forskningsgrunnlag som viser at det er behov for koordinering. Hvalturisme er en voksende næring i nord, og vi må sørge for at vi får vekst i den næringen, samtidig som den skal være bærekraftig og etisk og ta vare på dyrevelferden. Kristoffersen og Kramvig peker på noe vesentlig; vi trenger en nasjonal strategi og nasjonale retningslinjer, sier Henriksen.

Flere interesser
Forskningen viser at Island i fjor fikk på plass nasjonale retningslinjer for hvalturismen, som det tok ti år å utvikle, og at det råder stor selvjustis blant aktørene. I tillegg er næringen mye større på Island; hvalturisme er den nest største turistattraksjonen i landet, og årlig selges det ti ganger så mange hvalturer der som i Norge.

– Det sier noe om potensialet. Hvalturisme åpner store muligheter i distriktene, og kan være med på å skape helårlige arbeidsplasser innenfor reiseliv, sier Henriksen.  

Spekkhoggeren er blant artene som turistene kommer for å se. Foto: Britt Kramvig

Spekkhoggeren er blant artene som turistene kommer for å se. Foto: Britt Kramvig

Samtidig ser at han det kan skape konflikter når flere aktører har ulike interesser innenfor samme fjord. Hvalturismen konkurrerer om plassen med blant andre fiskebåter og fiskeoppdrett.

– Vi må sørge for at turistene får gode opplevelser, men vi må også ta vare på andre aktører som bruker de samme arealene. For å få det til å fungere, må aktørene være koordinerte, sier Henriksen.

Berit Kristoffersen er postdoc ved UiT. Foto: privat

Berit Kristoffersen er postdoc ved UiT.

Foto: privat

– UiT leverer
Han mener reiseliv i Nord-Norge generelt har fått lite politisk oppmerksomhet, i motsetning til det som skjer innenfor hvalturismen på Island.

– Der får reiselivsaktørene klare og gode rammebetingelser fra staten, som gir næringen et løft, samtidig som de ivaretar dyrevelferden og miljøaspektet, sier han.

Henriksen mener forskningen til UiT-forskerne bidrar til å gi politikerne kunnskap og innspill, som er helt nødvendig.

– Hittil har ikke myndighetene vært skikkelig på banen. Vi trenger at myndigheter, reiselivsnæringen, andre næringer og forskere snakker godt sammen. Det er veldig bra at UiT leverer gode produkter som vi har bruk for, sier han.

Et grønnere reiseliv
De to forskerne er glad for initiativet til Martinsen. 

– Det er kjempefint at Henriksen løfter mulighetene og utfordringene knyttet til hvalsafari opp til det politiske nivået, og helt konkret utfordrer regjeringen til å bidra til gode rammer for videre utvikling. Det kan ha stor betydning i vår region, og det er fint at våre forskningsresultater og anbefalinger kan bidra til det. Vi er spent på hvordan regjeringen vil følge dette opp, sier Berit Kristoffersen.

Britt Kramvig er forsker ved UiT. Foto: Per Sollerman

Britt Kramvig er forsker ved UiT. 

Foto: Per Sollerman

– Det er en formidabel og hyggelig vekst i nord innenfor reiseliv, som gir grunnlag for etablering av nye bedrifter også utenfor de største byene. Samtidig vil fremtidig vekst være krevende i forhold til å oppfylle klimamålene, og vi trenger en omlegging som er både ansvarlig og grønn. Vi trenger kanskje også mer politikk på dette området enn det har hatt fram til nå, sier Kramvig. 

Hun legger til at hun og Kristoffersen og flere andre forskere er i gang med å skrive en ny, internasjonal søknad til et forskningsprosjekt som skal gå enda tettere inn på utfordringer ved hvalturismen. I tillegg jobber de sammen med ARENA Lønnsomme Vinteropplevelser med utvikling av et grønnere reiseliv i Arktis.

Både de to forskerne og Martin Henriksen håper at hvalturismen blir en stor del av den kommende reiselivsmeldingen fra regjeringen.

– Hvis ikke vil jeg oppfordre næringsministeren til å lage en egen strategi for hvalturismen i samarbeid med aktørene, sier Henriksen.

– I og med at reiseliv fremdeles er en ganske ny næring, er det kanskje her vi kan eksperimentere frem grønnere næringsstrategier. Vi snakker gjerne mer om dette, sier Kramvig.

På Twitter   #norgesarktiske