Merkur krysser snart solskiva

Mandag 9. mai blir det mulig å få med seg en ny astronomisk begivenhet. Da passerer Merkur mellom oss og sola.
Aarskog, Karine Nigar
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Steinar Thorvaldsen
Publisert: 26.04.16 00:00 Oppdatert: 28.04.16 10:52

Venus passerte sola i 2012. I mai i år er det Merkur som passerer mellom oss og sola. Foto: Steinar Thorvaldsen/UiT

Venus passerte sola i 2012. I mai i år er det Merkur som passerer mellom oss og sola. Foto: Steinar Thorvaldsen/UiT

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet vårt. Den er vanskelig å få øye på, da den alltid befinner seg ganske nær sola. Både Merkur og Venus har baner som ligger innenfor jordbanen, og disse to planetene kan derfor komme til å passere mellom oss og sola slik at de glir som en langsom skygge over solskiva. For Venus skjedde dette i 2012, og det skjer ikke igjen før i neste århundre. Mulighetene for å oppleve en Merkurpassasje er en god del større, og i vårt århundre vil det skje 14 ganger. Neste gang er mandag 9. mai i år.

Man trenger en liten kikkert for kunne se Merkurs som en svart prikk framfor sola. Solformørkelsesbriller kan tapes godt fast foran kikkerten, men man må være svært forsiktig for å unngå skader på øynene.

Man trenger en liten kikkert for kunne se Merkur som en svart prikk framfor sola. Solformørkelsesbriller kan tapes fast foran kikkerten, men man må være svært forsiktig for å unngå skader på øynene. 

Hvordan se passasjen?
Man trenger en liten kikkert for å se Merkur den 9. mai. Men det er som kjent farlig for øynene å se direkte på sola. I stedet kan kikkerten brukes for å projisere bildet av sola på en skjerm eller et stykke papir. Da kan også flere se samtidig på en enkel og sikker måte. Fotografering kan gjøres ved å stille skjermen litt på skrå og ta foto av bildet på skjermen.

Les mer om hvordan du lager din egen solkikkert her!

Beveger seg fort
I gammel romersk mytologi var Merkur guden for handel, reiser og tyveri. Planeten fikk antagelig sitt navn fordi den beveger seg så fort over himmelen. Den franske astronomen Pierre Gassendi var den første som observerte en Merkurpassasje i 1631. Han benyttet anledningen til å bestemme Merkurs posisjon og diameter. Resultatene førte til at Keplers nye teori om elliptiske planetbaner ble mer anerkjent av datidens astronomer. Passasjer kan også brukes til å beregne nøyaktige verdier for solas størrelse, og i 2012 publiserte en forskergruppe de hittil beste resultater der solas diameter ble bestemt til 696 342 kilometer, med en usikkerhet på kun 65 kilometer.

Spor etter lava
Det har vist seg praktisk talt umulig å se detaljer på Merkur med vanlige teleskoper. Romsonden Mariner 10 var den første som utforsket Merkur midt på 1970-tallet og ga oss gode bilder av overflaten. Merkur er en steinplanet overstrødd med kratre og minner om vår måne. Man ser tydelige spor etter lava som har strømmet utover, i tillegg til sprekker og daler. Planeten har så å si ingen atmosfære, og temperaturen varierer mellom -150 º og +400 º Celsius. Til de fleste astronomers overraskelse viste målinger fra Mariner 10 at Merkur har et ganske svakt magnetfelt.

Passasjen skjer mandag 9. mai fra kl 13.12 til 20.40, og Mohn-teleskopet vil overføre begivenheten via nett. Den neste Merkurpassasjen kommer i november 2019.

Mange skoler har små kikkerter som kalles Galileoskoper. En sikker måte å observere sola på er å bruke en slik kikkert for å projisere bildet på en hvit skjerm. Her vises en kreativ løsning med Galileoskop montert i en kopipapir-eske. Med denne løsningen har man noe å feste det hvite arket på og det skygges for direkte sollys. Retningen stilles inn ved å se på skyggen fra sola. Det krever en del prøving og feiling for å få til et skarpt bilde. Foto: Ole Anton Haugland, UiT.

Mange skoler har små kikkerter som kalles Galileoskoper. En sikker måte å observere sola på er å bruke en slik kikkert for å projisere bildet på en hvit skjerm. Her vises en kreativ løsning med Galileoskop montert i en kopipapir-eske. Det krever en del prøving og feiling for å få til et skarpt bilde. Foto: Ole Anton Haugland/UiT

Aarskog, Karine Nigar
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Steinar Thorvaldsen
Publisert: 26.04.16 00:00 Oppdatert: 28.04.16 10:52
Vi anbefaler