Hvorfor vinner kvinner stadig oftere i hundekjøring?
 |
| Lørdag 5. mars 2016 står mange deltakere på startstreken til Finnmarksløpet. I de siste årene har kvinnene hevdet seg helt i teten i de lengste og mest krevende hundeløpene i Europa. Jentene tok de tre første plassene på Femundløpets juniorklasse i februar i år. I Finnmarksløpet 2015 vant Sigrid Ekran (bildet) 1000 km - for andre gang. Av de syv kvinnene som stilte til start på fjorårets Finnmarksløp, kom seks blant de elleve første i mål. I tillegg ble det kvinnelig dobbeltseier på 500 km. Foto: Mads Suhr Pettersen |
Gjennom et forskningsprosjekt ved UiT, utformet ut fra Deci og Ryans (1985) selvbestemmelsesteori, har Rune Waaler (førstelektor friluftsliv) og Tor Oskar Thomassen (førsteamanuensis idrett) sett på forskjellene på menn og kvinners motivasjon for langdistanse hundekjøring. 126 hundekjørere på Femundløpet 2014 og Finnmarksløpet 2013 og 2014 har deltatt i spørreundersøkelsen som viser tydelige forskjeller mellom kjønnene.
Motivasjon for hundekjøring
 |
| Tor Oskar Thomassen (v) og Rune Waaler (h) forsker på hundekjøring. Foto: Inger-E. Utsi. |
Resultatene viser at kvinnene har en sterkere indre motivasjon for hundekjøring enn mennene. Kvinnene og mennene legger ned like stor innsats i hundekjøring, men svarene viser at kvinnene finner mer glede i sin hundekjøring. Kvinnene har en høyere grad av harmonisk lidenskap til hundekjøring, og de rapporterer om flow-liknende opplevelser under konkurransene. Selv om kvinnene gir uttrykk for mer konkurransepress enn mennene, er de likevel mindre redde for å gjøre det dårlig i konkurransen. Mennene har mer tro på egne ferdigheter og kompetanse i hundekjøring enn det kvinnene oppgir, og mennene er sterkere opptatt av å vinne. Bidrar dette til at stadig flere kvinner havner øverst på pallen med sitt hundespann?
Kvinnene har størst glede av hundekjøring
Glede er en variabel i indre motivasjon, sammen med innsats, verdi og fravær av press. Kvinnene oppgir at de føler større glede forbundet med hundekjøring enn mennene gjør. Både kvinnene og mennene ser ut til å score like høyt på innsats, men kvinnene føler altså størst glede med slitet. Kvinnene oppgir også at hundekjøring har større verdi enn det mennene oppgir. Dermed oppleves hundekjøring mer betydningsfullt selv om den ikke nødvendigvis har en nytteverdi. Vi ser også at kvinnene scorer betydelig høyere på vitalitet enn mennene. Følgende spørsmål fra spørreskjemaet om vitalitet: «Når jeg driver med hundekjøring føler jeg meg levende og full av livsmot». Vitalitet er det nærmeste man kommer en flow- tilstand i hundekjøring. Hundekjøreren glemmer tid og sted, at hun fryser på beina og er sulten og kald. Hundekjøreren er oppslukt i aktiviteten, er motivert og mestrer samholdet med hundene. Hun glemmer seg selv, er konsentrert og følger med på hundespannet, terrenget og arbeidsoppgavene i løpet. Glede over hundekjøring og opplevelsen av vitalitet henger sterkt sammen. Det kan virke som en tilstand av flow setter hundekjørerne ut over de fysiske eller mentale utfordringer de kan møte i løpet, hvor de opplever balanse mellom ferdigheter og utfordringer. Mennene er noe mer ytre motivert enn kvinnene. Også kvinnene er ytre motivert, men ikke i like stor grad som mennene. Høy grad av ytre motivasjon er nært knyttet opp mot intenciver (belønning) og sosial sammenligning. Mennene identifiserer seg med oppgaven å kjøre hundespannet, de oppfatter seg selv som dyktige, men den ytre motivasjonen er ikke basert på ren glede, slik kvinnens indre motivasjon for hundekjøring i større grad ser ut til å være.
Kvinnene er mindre redd for å prestere dårlig
Mennene er i langt større grad enn kvinnene opptatt av å prestere godt. Mennene vurderer også sin egen selvoppfattede kompetanse (ferdigheter og kunnskap) i hundekjøring som høyere enn det kvinnene gjør. Svarene fra de kvinnelige hundekjørerne viser en tendens til at de scorer lavere på selvoppfattet kompetanse, samtidig som de ikke er bekymret rundt presset om å vinne over sine konkurrenter. Den viktigste forskjellen mellom kjønnene ser ut til å være at kvinnene er mindre redd for ikke å prestere. Å være redd for å gjøre det dårligere enn andre deltakere kan være en psykologisk brems. Det kan resultere i energitappende fokus på momenter som en ikke kan gjøre noe med. Ettersom kvinnene selv vurderer at de har lavere kompetanse i hundekjøring enn det menn gjør, er det kanskje lettere for kvinnene å kjøre løpet uten egne selvpålagte forventninger. Kvinnene ser ut til å gjennomføre løpet i en større flow-tilstand enn mennene, med mer oppmerksomhet, fokus og mental tilstedeværelse i aktiviteten.
Lidenskap for hundekjøring
 |
| Inger-Marie Haaland er også en av mange kvinner med lidenskap for hundekjøring. Hun har flere sterke plasseringer i konkurranser og vant blant annet Finnmarksløpets lengste distanse i 2012. Foto: Jørn Losvar |
Sammenliknet med andre idrettsutøvere scorer hundekjørere generelt høyt både på harmonisk lidenskap og på besettende lidenskap. Lidenskap for noe er generelt assosiert med indre motivasjon og vitalitet/flow. Men lidenskap kan være et tveegget sverd – også hos hundekjørere. Kvinnenes lidenskap for hundekjøring ser ut til å slå «gunstigere» ut på langdistansekjøring enn det gjør hos mennene. Kvinnene scorer noe høyere på harmonisk lidenskap. Dette er en form for lidenskap der utøveren selv kontrollerer det lidenskapen retter seg mot. Slik har hundekjøreren kontroll på både trening, tidsbruk og pengebruk til hundekjøring, og hundekjøringen er harmoni med andre aktiviteter i livet.
Kvinnene scorer noe lavere enn mennene på besettende lidenskap. En besettende lidenskap kontrollerer deg. Eksempel på utsagn i spørreskjemaet var; «jeg er alt for opptatt av hundekjøring». Den som er besettende opptatt av noe tar gjerne «skylappene» på. Da kan hundekjøringen ta overhånd på en slik måte at for mye penger, og for mye tid går med til hundekjøring. Besettende lidenskap harmonerer sterkt med ønske om å slå andre konkurrenter- å bli best. I tillegg er det sammenheng med prestasjonsangst – angsten for å gjøre det dårlig, som vi så var noe sterkere hos mennene enn hos kvinnene. Angsten for å gjøre det dårlig kan motivere til å ta «snarveger». I forhold til dyreetikk, som er et annet tema, kan det være en betenkelig motivasjon. Hundekjøring kan sammenlignes med gårdsdrift. Hundekjøreren har ansvar for kennelen på 20 - 40 hunder hele året. Det må vannes, fores og møkkes hver dag. Skiløperen kan sette bort skiene for en periode, men hundekjørere kan ikke det med hundene. Det kan gi et daglig press som ikke er like gledesfylt i lengden. For noen kan det bli tvangsmessig, og dette er trolig også grunnen til at hundekjørere scorer relativt høyt på variabelen besettende lidenskap.
Lidenskap, ressursbruk og perspektiver i tilværelsen
I perioden november – april bruker hundekjørere som kjører den lengste distansen i Finnmarks- og Femundløpet i gjennomsnitt 43 timer i uken på hunder og hundekjøring. Årlige kostnader forbundet med gjennomføringen av Finnmarksløpet er antydet til 300.000 kroner. Hundekjørerne må være spesielt dedikert til hundekjøring, og det er lett å forstå at hundekjørere må være lidenskapelig opptatt av hundekjøring. Men det daglige trykket i aktiviteten kan altså bli besettende i lengden. I denne sammenhengen kan kvinnene ha en fordel. Kvinnene oppgir at de bruker noe mer tid på hunder og hundekjøring enn mennene. Samtidig oppgir kvinnene at kontakten med hundene er en viktig motivasjon for å starte med hunder. Det kan se ut som god kontakt med hundene kan være avgjørende for opplevelse av glede og flow, og for å prestere godt i langdistanse hundekjøring. Et annet moment vi har fanget opp er kvinnelige hundekjørers evne til å se andre perspektiver i tilværelsen; som familie, barn, jobb eller andre fritidsinteresser. Kvinnene kan kanskje variere mer gjennom livet, noen år hundekjøring og noen år andre interesser. Mennene er kanskje noe mer «ensporet», og varierer interesser mindre gjennom livet. Vi ser at mange mannlige hundekjørerne har svært lang erfaring i hundekjøring. Erfaring er bra. Men lang erfaring og lite variasjon fører lettere til besettende lidenskap for noen enn kortere erfaring og mer variasjon. Det kan gi kvinnene en fordel.
Motivasjonen vekkes i konkurransesituasjonen
De psykologiske egenskaper som vi drøfter i denne artikkelen har også med personlighetstrekk å gjøre. Kanskje nettopp disse mentale ulikhetene gjør at kvinnene i hundekjøring har meget gode forutsetninger for å lykkes. Spesielt i selve konkurransesituasjonen, fordi det er da motivasjonelle faktorer som ytre motivasjon, selvoppfattet kompetanse eller prestasjonsangst slår ut, f. eks i ønske om å prestere høyt. Det kan gjøre at en pusher det maksimale ut av seg selv og hundene (kanskje på feil tidspunkt), eller at angsten for å mislykkes tapper energi som kan medføre dårlige avgjørelser underveis. Personer som har et sterkt ønske om å prestere gode resultater og samtidig har høy prestasjonsangst kan karakteriseres med å «kjøre for fullt med bremsene på». Motsatt kan høy grad av indre motivasjon og lav grad av prestasjonsangst gjøre at det er lettere å holde seg til kjøreplanen når konkurrenter stikker ut fra sjekkpunktene, og ditt spann skal ligge en time eller to til. Eller det kan handle om å bryte med egen kjøreplan av hensyn til hudene, eller av hensyn til været, selv om en kunne ønske å følge konkurrentene. Å ikke la seg rive med av andre hundekjørerkonkurrenter, men holde seg til egen kjøreplan handler også om erfaring. Det vi imidlertid vet er at kvinnene kjører løpet med noe mindre ytre selvpålagt press, og med mer indre motivasjon. Det er et utgangspunkt som gjør at det lettere å holde hodet kaldt hvis det «koker» på et sjekkpunkt mot slutten av løpet.
Indre motivasjon og lidenskap for hundekjøring
Både kvinnene og mennene scorer høyt på indre motivasjon for hundekjøring, og på lidenskap for hundekjøring. Sammenliknet med andre idrettsutøvere så ligger hundekjørere helt i toppen. Når kvinnene scorer høyere enn mennene på noen «positive» psykologiske variabler så betyr ikke det at mennene scorer lavt. Mennenes motivasjon er «god» om vi kan bruke et slikt uttrykk. Det er bare det at kvinnene scorer enda høyere. Kvinnene er enda mer indre motivert og det vil kunne gi fordeler i det lange løp. Det gir mindre mental slitasje å holde på over flere år dersom gleden over aktiviteten er stor og angsten for å mislykkes er lav.
