Alkoholdebatt på repeat
 |
| Hvert fjerde år diskuterer norske kommuner alkoholpolitikken sin. Argumentene er de samme, år etter år, uavhengig av sted. Foto: Sirus |
En av de første oppgavene til høstens nyvalgte kommunestyre, er å diskutere endringer i skjenkepolitikken for de neste fire årene. Den kommer til å bli lik forrige diskusjon over hele landet.
– Uansett om diskusjonen pågår i bibelbeltet på Sørlandet eller i storbyen Tromsø i nord, er argumentene som blir brukt i all hovedsak alltid de samme, viser ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet.
Fem kommuner
I sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging har Eva Braaten fulgt den alkoholpolitiske debatten i fem utvalgte kommuner i hele Norge: Tromsø, Stord, Flekkefjord, Hurum og Nøtterøy.
– Jeg undersøkte bevillingssaker og behandling av kommunens retningslinjer for alkoholsalg og skjenking, og selv om kommunene konkluderer forskjellig er argumentasjonen for å endre på de eksisterende reglene stort sett lik fra nord til sør, sier Braaten.
Vil samfunnets beste
 |
| Eva Braaten plukket begrunnelsene i alkoholdebattene fra hverandre og fant ut at argumentasjonen i kommunestyrene i Norge er den samme, uansett kommune. Foto: Stig Brøndbo |
Gjennom intervjuer, tilstedeværelse på kommunestyremøter og en grundig analyse av kommunale sakspapirer og protokoller, konkluderer Braaten med at diskusjonen i Norge er veldig polarisert.
– Den ene grupperingen vil øke – eller iallfall ikke redusere tilgjengeligheten til alkohol. Den andre vil redusere – eller iallfall ikke øke tilgjengeligheten til alkohol, og begge gruppene begrunner sine synspunkter blant annet med det de tenker er til et felles beste, sier Braaten.
Liberale vs restriktive
I sin forskning drøfter Braaten alkoholdebatten i lys av etablerte sosiologiske teorier. Hun har ikke sett på hva kommunene endte opp med å vedta, kun på hvordan de liberale og de restriktive argumenterte for sine syn.
– Jeg plukket begrunnelsene fra hverandre for å se hva argumentene egentlig dreide seg om, sier Braaten.
Næringspolitikk
Mens de restriktive argumenterer ut fra et folkehelseperspektiv hvor mindre tilgjengelighet for alle gir mindre problemer i samfunnet, argumenterer de liberale for individets frihet, at et fåtall mennesker med alkoholproblemer ikke må innskrenke valgfriheten til alle de som har et problemfritt forhold til alkohol.
– De liberale argumenterer også næringspolitisk, at alkoholskjenking skaper arbeidsplasser som igjen er med på å skape velstand for mange, sier Braaten og viser til hvordan byråd for finans i Tromsø, Jonas Stein, rett før høstens valg argumenterte med at en liberal skjenkepolitikk er god sentrumsutvikling.
Siste gang?
Selv om argumentasjonen i alkoholpolitikken er forutsigbar, mener Braaten at diskusjonene hvert fjerde år – når alle kommunale bevillinger må fornyes – er en av få arenaer hvor alkoholpolitikken blir diskutert offentlig.
I høst sendte imidlertid Regjeringen ut et forslag på høring om å gjøre slutt på ordningen der kommunale bevillinger løper ut etter fire år. Dette vil i praksis fjerne mye av den lokale alkoholdebatten. Begrunnelsen er næringspolitisk forutsigbarhet for de som allerede har fått skjenkebevilling og økonomiske besparelser både for næringsaktørene og for kommunene gjennom at de slipper å bruke tid på saksbehandling.
