Forebygging i skolen utsetter ikke alkoholdebuten
 |
| Forebyggingsrogrammet endret ikke nivået av kunnskap om alkohol, og det styrket ikke elevenes holdninger mot alkoholbruk. Elevenes ferdigheter til å si nei til alkohol økte ikke, og det utgjorde heller ingen forskjell på alkoholbruk. Foto: www.colourbox |
En doktoravhandling fra UiT Norges arktiske universitet viser at skolebaserte program har liten til ingen effekt på alkoholbruken til ungdom. Studien har både evaluert effekten av det rusforebyggende programmet «Unge & Rus» og gjort en oppsummering av den generelle effekten skolebaserte forebyggingsprogram har på alkoholbruk blant ungdom.
– Alkoholbruk blant ungdom er assosiert med flere risikofaktorer. Det innføres derfor ofte programmer i skolen som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholbruk. «Unge og Rus» har liten effekt slik programmet har vært brukt frem til i dag, sier Henriette Kyrrestad Strøm.
Oppdrag
I 2009 fikk Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord (RKBU Nord) i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere effekten av undervisningsprogrammet «Unge & Rus» i Oslo kommune. Der ble programmet ble innført som obligatorisk undervisning i 2006.
Forskningsprosjektet W8 [wait] har innhentet data fra både elever, foreldre og lærere som alle er i målgruppen til «Unge & Rus». Denne avhandlingen har evaluert målsetningene som programmet har for elevene. Målsetningene er å øke kunnskap om alkohol, styrke elevenes holdninger mot alkoholbruk, gi elevene ferdigheter til å si nei til alkohol og utsette elevenes alkoholdebut. W8 [wait] prosjektet sammenliknet ungdomsskoleelever fra Oslo kommune som mottok undervisningsprogrammet «Unge & Rus» med ungdomsskoleelever fra nærliggende kommuner i Akershus som ikke mottok programmet.
Liten forskjell
Fire måneder etter oppstart var det liten forskjell mellom elevene som fikk programmet og de som ikke fikk det: Programmet endret ikke nivået av kunnskap om alkohol og det styrket ikke elevenes holdninger mot alkoholbruk. Elevenes ferdigheter til å si nei til alkohol økte ikke, og det utgjorde heller ingen forskjell på alkoholbruk.
– Resultatene fra første måletidspunkt viste derimot at en fjerdedel av åttendeklassingene hadde begynt å drikke alkohol, noe som kan være med å forsvare at det bør være alkoholforebyggende tiltak i ungdomsskolen, sier Kyrrestad Strøm.
 |
|
Å utsette alkoholdebut gjennom |
Langtidseffekten
Langtidseffekten av programmet ble målt ett år etter at programmet var implementert og resultatene var de samme. Den eneste forskjellen var at kunnskapsnivået om alkohol hadde økt noe hos de som fikk programmet «Unge og Rus».
– Programmet er nok litt for fleksibelt og målsetningene litt for ambisiøse. Denne evalueringen målte effekten av programmet slik det faktisk brukes i skolene. Slik det brukes i skolene i dag utgjør det generelt ingen forskjell mellom de elevene som får programmet sammenlignet med de elevene som ikke tilbys programmet.
Risikofaktorer
Kyrrestad Strøm har også undersøkt risikofaktorene ved alkoholbruk. Å drikke alkohol kan utsette ungdom for fare. Her er mengden av betydning.
– Det er når ungdom blir beruset at de kan utsettes for ulykker, sier Kyrrestad Strøm og viser til Helseundersøkelsen HBSC (Health Behavior in School-aged Children) som viser at det er ikke tidlig alkoholdebut i seg selv, men å drikke seg beruset gir økt risiko for både røyking, slåssing, bruk av cannabis, skader og dårlige skoleprestasjoner. 2 prosent av elevene (13-14 år) som deltok i W8 prosjektet rapporterte at de hadde drukket seg beruset.
Litt effekt på de som drikker mye
Elevene som deltok i W8 [wait] prosjektet rapporterte et gjennomsnittlig lavt alkoholforbruk noe som også kan være en av årsaksforklaring til uteblivende effekter av skolebaserte forebyggingsprogram som «Unge & Rus».
Studien som inkluderte en meta-analytisk oppsummeringen av 28 velkontrollerte studier fra ulike land (rct-studier) viste at skolebaserte forebyggingsprogram generelt kan vise til små positive korttidseffekter inntil ett år, men etter ett års tid utgjorde de samlet sett ingen forskjell.
– Det er viktig å huske på at i et forebyggingsperspektiv kan selv små forskjeller utgjøre en forskjell. Selv om slike program har små til ingen effekter på majoriteten av ungdommene, så har de en positiv effekt på de som rapporterer høyest alkoholforbruk, avslutter Henriette Kyrrestad Strøm.
